Kaffe, en god start på dagen
06 jun
Jeg starter som oftes dagen men en kaffe og kremfløte. På den måten holder jeg meg god og mett til lunsjtider.
Sjokolade med lavt innhold av karbo
06 jun
Jeg snublet over dette torget av sjokolade. De er knall gode. Men husk at en plate inneholder rundt 30 gram karbohydrater. For det er ikke lett å stoppe når man først har startet. Noe jeg har erfart mange mange ganger. he he
Organisk Vodka
05 jun
Denne var litt morsom. På systembolaget i Karlstad fant jeg denne flasken. En organisk vodka. Jeg måtte jo selvfølgelig kjøpe en…
Deilig smoothie
05 jun
Sist jeg var i Karlstad lagde kjæresten min en deilig smoothie til meg. Den ble laget av frossene bær, isbiter, kremfløte og vann med kullsyre. Den var både frisk og god.
Mitt møte med Cathrine Schück
03 jun
Under mitt opphold i Stockholm sammen med Monique møtte jeg forfatter Cathrine Schück. Hun har forfattet en rekke bøker innen LCHF. Søker man på hennes navn på bokia.se, som under får man opp 20 bøker hun har forfattet.
Trykk på bildet over for å se alt hun har forfattet.
02) Mitt møte med, 21) Lavkarbo BØKER Cathrine Schück 1 Comment
Hos Melkesyrefabrikken som utrent
03 jun
Tidlig i mai testet jeg en rekke verdier hos Melkesyrefabrikken i Oslo som utrent. Bildet har Iver Mysterud fra Helsemagasinet VOF tatt.
Mine verdier er som følger:
- VO2max: 37,4
- Makspuls: 195 bpm
- Watterskel: 180
- Melkesyreterskel: 171 bpm (88 % av makspuls)
- Alder: 40 år
- Høyde: 184 cm
- Vekt: 82 kg
Guro Strøm Solli gjennomførte testen hos Melkesyrefabrikken i Oslo.
Guro Strøm Solli har satset aktivt på langrenn fra 2002 til 2010. Hun var på NSFs elitelag for kvinner fra 2005-2008. Hennes beste prestasjoner i langrennssporet er 10. plass fra VM i Oberstorf 2005, gull i U23 VM 2006 samt to pallplasseringer i WC. De siste to årene har Guro vridd satsingen mot rulleski og vunnet WC total 2 år på rad samt VM gull i stafett og sprint. Ellers har hun mastergrad i idrettsfysilologi.
20) Lavkarbo og TRENING Guro Strøm Solli, Laktatterskel, Makspuls, Melkesyreterskel, VO2max, Watterskel No Comments
Hva om alt har vært en stor Fet løgn?
03 jun
Science journalist, Gary Taubes, er med Dr. Oz, dr. Dean Ornish 0g American Heart Associations Dr Barbara Howard til å debattere og diskutere hans nylige New York Times Magazine artikkel «Hva om alt har vært en stor Fet løgn?»
Denne diskusjonen er virkelig verd å få med seg. Synd at man ikke kan enes om mer.
17) Videosnutter på YouTube Barbara Howard, Dean Ornish, Dr. Oz, Gary Taubes No Comments
Kokte egg på Pressbyrån i Karlstad
02 jun
Dette skal jeg jammen sjekke om jeg kan ta inn i Narvesen i Norge. For dette var du veldig godt alternativ til snaks «on the go».
Dagbladet: New Yorks borgermester har erklært kamp mot brus
01 jun
Vil ha forbud mot drikker servert i «supersize».
Les hele originaldokumentet her
Michael Bloomberg slår et nytt slag for folkehelsen når han nå går ut og varsler forbud mot søte drikker servert i «supersize».
Verken restauranter, kiosker, sportsarenaer eller kinoer skal få lov til å selge brus i stor størrelse, mener Bloomberg. Slik vil han forebygge overvekt blant New Yorks innbyggere.
Forskning tyder på at 58 prosent av den voksne befolkningen i byen er overvektig.
Forbudet kan komme til å tre i kraft neste år, men møter allerede nå motstand fra brusprodusentenes interesseorganisasjon, ifølge BBC. Der avviser man at brus fører til vektøkning.
Bloomberg holder imidlertid fast på at store mengder søte drikker gjøres om til fett i kroppen, og han insisterer på at noe må gjøres.
I løpet av sine tre perioder som borgermester i New York har Bloomberg sørget for å forby røyking på offentlige steder, han har tvunget kjederestauranter til å oppgi på menyene hvor mange kalorier de ulike rettene inneholder, i tillegg til at restauranter ikke lenger har lov til å bruke en type usunt fett.
(NTB)
08) Lavkarbo på NETTET Brus, Dagbladet, SuperSIZE No Comments
Mat og helse legger opp etter 10 år
01 jun
Etter 10 år med lavkarbo på menyen, legger mat og helse opp. Under kan man lese redaktørens farvel.
Magasinet selges i perioden 24.mai – 05.juli 2012 til kr 59,-. Finn ut hvilke butikk du kan finne magasinet her
Mat og helse sin internett side
Dere kommer til å bli savnet!
Mat&helse legger ned
– Dag Viljen Poleszynski i Helsemagasinet VOF kommenterer
Etter å ha formidlet helsestoff i nesten 10 år kom det siste nummeret av magasinet Mat&helse ut 18. mai i år. Bladet har minsket sin oppslutning over lengre tid, og forlaget Tun Media AS har altså nå besluttet å stoppe videre produksjon. Dag Viljen Poleszynski i Helsemagasinet VOF kommenterer oppstarten, utviklingen og dagens status i helsemagasinmarkedet.
Mat&helse ble startet av Richard Badendyck i 2002, og første nummer av bladet kom ut samme høst. Dag Viljen Poleszynski, nå ansvarlig redaktør i Helsemagasinet VOF, var faglig ansvarlig i Mat&helse fra starten. I tillegg til Dag, var Iver Mysterud, Stig Bruset, Johnny Laupsa-Borge og Kenn Hallstensen med i Mat&helses fagredaksjon. Grunnprinsippene var å formidle fagstoff om ernæring og helse, basert på et evolusjonært perspektiv.
Et viktig skille…
I 2008 ble Mat&helse solgt til Tun Media AS, som ønsket å føre en annen redaksjonell linje enn den som lå til grunn for bladet. Denne redaksjonelle endringen førte til at Dag i 2010 sa opp sin stilling som fagredaktør og opprettet Helsemagasinet VOF (vitenskap & fornuft). Alle de faglige medarbeiderne i Mat&helse fulgte Dag over i VOF, i tillegg til at de knyttet til seg krefter utenfra i skribenten Anne Lene Johnsen. Helsemagasinet VOF utkom første gang i september 2010. Når Mat&helse nå legger ned, er det først og fremst VOF som fortsetter det informasjonsarbeidet Mat&helse opprinnelig hadde som utgangspunkt.
Kan du si noe om filosofien som lå bak Tun Media sammenliknet med VOF?
– Mens Tun Media AS har fortjeneste som fremste mål, er VOF basert på Stiftelsen vitenskap & fornuft (SVOF), som har som mål å utbre kunnskaper om hvordan man kan ta vare på egen og andres helse i et globalt perspektiv. Ansvarlig redaktør jobber uten lønn, og de øvrige medarbeiderne har et moderat lønnsnivå som står i stil med deres felles, idealistiske mål.
Hva betyr det for VOF at Mat&helse nå nedlegges?
– Mat&helse var vår nærmeste konkurrent, siden det ble startet med nesten alle de samme personene som gikk over i VOF. Vi håper selvsagt at en del av deres abonnenter vil komme over til oss. VOF trenger 1000 flere abonnenter for å kunne jobbe mer effektivt og å realisere flere av stiftelsens mål, slik som produksjon av informasjonsfilm, rapporter og bøker, samt vedlikehold av en faglig og pedagogisk god nettside.
Hvilke helsemagasiner ser dere nå som de største konkurrentene?
– Egentlig har vi ingen konkurrenter i den nisjen vi har plassert oss i. Vi driver et populærvitenskapelig fagmagasin med høyt kompetente medarbeidere, og alle våre artikler er omfattende dokumentert og kan etterprøves av leserne. I motsetning til øvrige media holder vi samme profil hele tida, vi vingler ikke mellom ulike oppfatninger, men har et fast grunnsyn: At nøkkelen til hvordan mennesket er best tilpasset å leve, finnes i vår evolusjonshistorie. Det samme gjelder andre arter – alle er optimalt tilpasset sine respektive, ofte høyst ulike, økologiske nisjer. Dersom man forsøker å leve på en måte vi genetisk sett ikke er godt tilpasset, oppstår sykdom. Derfor gir vi råd basert på en evolusjonær tankegang, kombinert med historiske erfaringer, forskning og klinisk praksis. Andre helsemagasiner fører ikke en konsekvent lavkarbo-/høyfettlinje basert på en evolusjonær tankegang og følger i større grad medietrender.
– I ettertid er vi svært takknemlige for at Tun Media AS ga oss mulighet til å lage et nytt og bedre helsemagasin! sier Dag og ønsker nye abonnenter hjertelig velkomne til VOF!
07) Lavkarbo i MAGASIN Mat og helse, Tun Media AS No Comments
Dagbladet: Dramatisk økning av diabetes blant unge
31 mai
Antall kvinner i 30-åra med diabetes har doblet seg på 22 år. Ekspertene tror andelen unge voksne med type 2-diabetes vil fortsette å øke.
På 22 år er forekomsten av diabetes hos kvinner i 30-åra doblet, fra 0,5 prosent til 1 prosent, viser tall fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Strategidirektør for diabetes i Helsedirektoratet, Tore Julsrud Berg, mener økningen er dramatisk.
– Fremdeles er det sånn at de fleste som får type 2-diabetes, er gamle. Men det vi ser nå, er at selv om det ikke er så mange som får det i 30-åra, øker dette veldig, sier Berg. Økningen er større hos kvinner enn hos menn, selv om forekomsten ligger på et anske likt nivå for begge kjønnene.
– En av årsakene er nok at de har økt veldig mye i vekt. Andelen kvinner i 30-åra med fedme (BMI over 30) er firedoblet på 22 år fra cika 5prosent til 20 prosent, sier Berg.
Gener og livsstil
Veldig mange av dem som får type 2-diabetes i ung alder, er genetisk disponert for det.
– Det er en klar trend at debutalderen går nedover, og vi ser en god del 30-åringer med type 2-diabetes. Det er typisk de som har en historie med diabetes i familien, og de mest overvektige. Utfordringen er at de trolig vil ha diabetes i mange år, og har større risiko for seinkomplikasjoner, sier Kåre I. Birkeland, professor og avdelingsleder ved Endokrinologisk avdeling ved Oslo universitetssykehus. Det samme påpeker Bjørnar Allgot, generalsekretær
i Diabetesforbundet.
– Jo flere år du har sykdommen, jo større sannsynlighet har du for å utvikle tilleggskomplikasjoner som nyresykdom, hjertesykdom og fotamputasjoner. Å ha høyt blodsukker over 5–10 år øker risikoen, sier Allgot.
– Antallet som får type 2-diabetes i tidlig alder er økende, og hvis vi ikke bremser opp, får vi en ytterligere vekst, sier han.
Vil fortsette å øke
Allgot påpeker at vi ser en vektøkning også blant de i 20-åra og hos barn i skolealder.
– Dette er ikke noe som plutselig skjer, og man må begynne tidlig med å forebygge. Hos unge har ikke vanene satt seg på samme måte som hos voksne. Man har også en mye større verktøykasse, og mulighetene til å bli bedre trent er større.
Det ligger helseeffekt i litt fysisk aktivitet, og du trenger ikke løpe maraton, sier Allgot, som mener avgifter på sukker og å fjerne momsen på frukt og grønt er gode tiltak. Berg i Helsedirektoratet tror også at andelen unge som får type 2-diabetes vil fortsette å øke.
– Økningen er større i de yngre aldersgruppene enn i de eldre. Type 2-diabetes er fremdeles veldig sjeldent hos barn og ungdom, men før var det ikke-eksisterende, sier Berg.
Etnisitet påvirker
Etnisitet spiller inn ved type 2-diabetes. To norske studier som tar for seg forekomsten av diabetes blant 30 til 60-åringer i Oslo, viste at forekomsten i denne aldersgruppa var omkring 3 prosent blant kvinner og 6 prosent blant menn hos etnisk norske. Tallene var henholdsvis 25 prosent og 20 prosent for sørasiater.
– Forekomsten i innvandrergruppene er betydelig høyere enn blant etnisk norske, særlig i yngre aldersgrupper. Vi tror ikke det skyldes genetikk alene, men i kombinasjon med livsstilsfaktorer. Vi fant en overvekt av menn med type 2-diabetes i de yngre aldersgruppene blant de norske, mens det var en overvekt av kvinner blant sørasiatene, sier Kåre Birkeland.
06) Lavkarbo i AVIS, 51) Sykdom: DIABETES Dagbladet, Type2 diabetes, Unge 2 Comments
VGnett: Rusa på sukker
31 mai
Seks mennesker sitter i hestesko i et kjellerlokale i Bygdøy Allè. Det er lørdag morgen, og på 7 Eleven lengre opp i gaten lukter det søtt av nystekte sjokoladeboller.
– Jeg er drittlei, sier Sverre.
– Om natten drømmer jeg om at jeg spiser godteri og at det går bra. Når jeg våkner om morgenen og kommer på at jeg aldri mer kan spise en sjokolade, føler jeg meg helt på bunn.
Sverre er 17 år og yngst i gruppen av sukkeravhengige. De kommer fra hele landet og har betalt 5 850 kroner for et fire dagers kurs hos Tone Glestad i SEMSA (Senter for mat og sukkeravhengighet). Hun jobber med sukkeravhengige etter samme metoder som brukes på rus- og alkoholavhengige.
I Norge er sukkeravhengighet fortsatt nytt. Forskerne er uenige om hvorvidt sukker kan gi avhengighet. Men en ting er alle enige om. Vi spiser for mye sukker.
SUKKERAVGIFT: Finansminister Sigbjørn Johnsen sa i Stortinget i forrige uke at han åpner for å innføre en generell sukkeravgift og vurderer nå om avgiften kan utvides til å omfatte flere energitette og næringsfattige produkter enn i dag.
På University of California har professor og barneovervektspesialist Robert Lustig og hans kolleger sagt det samme i mange år. Senest i en artikkel i The Nature i vinter:
Fruktosen i sukkeret er en gift som har mye av skylden for den enorme økningen i alle lidelsene forbundet med metabolsk syndrom: Høyt blodtrykk, insulinresistens, diabetes og fedme.
Det hjelper lite med gode ernæringsråd, mener Luster. Sukker bør reguleres på linje med sigaretter og øl. Med avgifter og aldersregulert salg.
Ikke alle er enige i Lustigs sterke skyts.
– Men han har et poeng, sier Svein Olav Kolset, professor i ernæringsbiologi ved Universitetet i Oslo.
– Sukker består av 50 prosent fruktose (fruktsukker) og 50 prosent glukose (druesukker). Mens mesteparten av glukosen forbrennes i musklene og i kroppens celler, går fruktosen til leveren. Der omsettes en del av det til fett og det stimulerer til økt utskillelse av fettstoffet til blodbanen. Det er forbundet med mange negative helseeffekter. Som overvekt og økt fett rundt midjen, som igjen kan føre til Type 2 diabetes og hjerte- og karsykdommer. Jo mer sukker vi får i oss, jo større er sjansene for disse negative helseeffektene, sier Kolset.
Det vi ikke vet sikkert er hvor mye sukker som er for mye.
– Forbruket er gått ned fra 1970-årene, men forbruket er fortsatt for høyt, sier avdelingsdirektør Anne Hafstad i Helsedirektoratet.
– Man bør ikke drikke brus med sukker eller spise godteri på hverdager. Folk må imidlertid få kose seg, men kosen bør forbeholdes helgen, og mengden bør begrenses. Det gjelder også kaker og andre matvarer med mye sukker. Det er viktig å ha en god balanse mellom hva du får i deg og hvor mye du forbruker gjennom aktivitet, sier Hafstad.
SKJULTE BEHOVET: Sverre gikk aldri en dag uten sukker.
– Siden jeg var 10 år og fikk egne penger i lomma har alt gått til snop. Av og til fikk jeg penger til en jakke, nye skisko. Alt ble brukt på godteri, sier Sverre. Navnet er fiktivt fordi 17-åringen fra Buskerud ønsker å være anonym.
– Jeg snek meg rundt. Stakk innom bensinstasjonen på vei til skolebussen, kjøpte sjokolademelk og bagett i kantinen fordi jeg ikke orket å spise frokost, tilbød meg å handle for mamma og stappet kjeks og potetgull nederst i skolesekken. Jeg unngikk situasjoner hvor folk snakket om mat eller skoleturer hvor folk kunne se hva jeg spiste. Tyggisen lå klar i lomma for å skjule sjokoladelukten. Jeg måtte holde det hemmelig, at jeg ikke klarte å kontrollere meg.
Foreldrene kunne han ikke snakke med.
– De har alltid vært opptatt av et sunt kosthold. Jeg ville ikke skuffe dem.
Da faren hans gikk på Atkins-dietten, kom en kommentar ved middagsbordet, der Sverre spiste vanlig middag: «Jeg tror ikke den maten er bra for deg. Du begynner å bli litt tykk. Kanskje du skulle prøve deg på Atkins du også.»
– Jeg var 13 år, sier Sverre.
Snart hadde han Atkins-porsjoner med seg til lunsj i skolesekken mens de andre barna spiste sine matpakker.
– Fordi foreldrene mine var skilt, var det ett kosthold hjemme hos mamma og et annet hos pappa. Jeg fikk et veldig forvirret forhold til mat. Til slutt fikk jeg dårlig samvittighet for alt jeg spiste.
Sukkeret fikk Sverre til å føle seg bra. I alle fall for en stund.
– Jeg slet med å finne venner på skolen. Skilte meg alltid litt ut. Sukkeret gjorde meg bare enda mer annerledes og ensom. Når jeg spiste sukker, hadde jeg det bra. I noen minutter, kanskje en time. Så måtte jeg ha mer.
KUTTER KARBO: Sverre og de andre på kurset må fjerne alt av raske karbohydrater som pasta, brød og ris. Tanken er at all karbo er som sukker for en sukkeravhengigs hjerne.
– Hjernen skiller ikke mellom sukker fra en sjokolade og sukker fra en brødskive. Den bryr seg bare om mengden. Faktisk kan blodsukkerstigningen være raskere og sterkere etter en skive hvitt brød enn en sjokolade, sier overlege og førsteamanuensis Ismail Cüneyt Güzey, ved institutt for nevromedisin ved NTNU og St Olav Universitets sykehus, avdeling for psykiatri.
Han støtter påstanden om at det går an å bli avhengig av sukker, men foretrekker å snakke om en avhengighet til raske karbohydrater.
– For at man skal kunne snakke om en avhengighet er det fire faktorer som må oppfylles: Du overspiser, du får angst og blir nervøs om du ikke får i deg stoffet, du hungrer etter det, og du er kryssfølsom. Rotter som har fått sukkeroppløsning i en periode viser alle disse tegnene på avhengighet, sier Cüneyt Güzey.
FRISTELSER OVERALT: På disken hos kioskkjeden Deli de Luca ligger sjokoladekjeks og slåss om plassen med høye cupcakes og kanelsnurrer trukket i karamellsaus, det er så vidt det er plass til å dra kortet uten at du skumper borte i av fristelsene. Coladisken er praktisk plassert rett ved kassen i tilfelle de har glemt å ta med deg en brus.
For noen år siden innførte Ica-kjeden sukkerfrie kasser, i vinter var Kick, Knott og sjokobarer tilbake.
Et par steinkast unna, nede i kjelleren i Bygdøy Allè skal kursdeltagerne snart ha brødfri lunsjpause. Tone Glestad har snakket om avsukring og benektelse, sorg og tilbakefall.
– Jeg forteller meg selv at jeg er en sånn person som kan ta meg en sjokolade uten at det ødelegger noe, forteller tobarnsmoren Eva fra en bygd i Nord-Trøndelag. Hun har flydd til Oslo for første gang i sitt liv, for å bli kvitt sukkersuget. Etter 20 års sukkerfest og bakrus må hun ha hjelp.
Tone Glestad, som er utdannet psykodrama- og avhengighetsterapeut, nikker.
– Når det går bra, det er da vi går i fellen: Vi har kontroll. Vi er bare litt avhengige, det er klart vi kan unne oss en liten sjokoladebit.
Alle rundt bordet ler. De vet at det ikke går.
– Det er ikke stoffene i seg selv som er avhengighetsskapende, men hva de gjør med hjernen din som over tid endrer adferden: Det er personlighetsendringen, planleggingen rundt misbruket. Hvilken butikk du skal gå innom på vei fra jobben, hvor du får spist kaken alene, vekkerklokken som stilles så du får kost deg med søtsaker midt på natten uten at familien ser det. Det er avhengighet, forklarer Glestad.
En Oslo-kvinne i 30-årsalderen sier hun ikke har spist raske karbohydrater på 80 dager. Men gleden over maten er borte. Hun er blitt redd for å nyte. Det er jo det hun gjorde med søtsakene. Og da ble hun avhengig. Så hun har begynt å shoppe i stedet, leaser biler og setter i gang store prosjekter. Det neste er å redde verden, spøker hun.
– Du trenger å finne tilbake til gleden, sier Glestad. – De små gledene som sukkeret tok fra deg.
BLE ALKOHOLIKER: Tone Glestad er selv sukkerholiker. I tilfriskning.
Det startet med sukker, så drakk hun, og når hun klarte å kutte ut alkoholen fant hun tilbake til godteriskålen. 30 år og 2-300 kroner dagen har forsvunnet i smågodt og brus. Nå hjelper hun andre ut av avhengigheten.
– Tone med og Tone uten sukker er som dr. Jekyll and mr. Hyde. To forskjellige personer, sier Glestad.
– Harmonisk, rolig og til stede hos familien, med energi og lyst til å være med på aktiviteter med barna og henge med på samtaler når jeg var uten sukker. På sukker blir jeg en aggresiv bitch.
Det var mannen Eivind som først poengterte det. Tone hadde vært på en av sine mange slankekurer, hatt en glad periode med lavt sukkerinntak. I en ferie skulle hun ha fri, få lov til å kose seg. Da kom monsteret tilbake.
– Jeg tåler rett og slett ikke sukker, sier Tone.
I 2004 var hun sykmeldt og deprimert. En kveld kom en venninne innom med en bok. «Sukkerbomben» av den svenske avhengighetseksperten Bitten Johnson.
– Jeg satt pal og leste. Det var en enorm lettelse: Jeg er ikke karaktersvak likevel, jeg har bare en feilkobling i hjernen.
Neste morgen hadde hun meldt seg på Bittens sukkeravvenningskurs i Sverige. 113 kilo fylte hun en bærepose med smågodt og satte seg på flyet. Klar for sin siste sukkerfest.
– De første tre dagene ble jeg sittende og kverulere med terapeuten. Dag fire kapitulerte jeg.
Fra da av var det nedover i vekt og oppover i livskvalitet. 45 kilo ned på ett år.
AVHENGIGHET: Cüneyt Güzey mener vi må bli mer åpen for å se på avhengighet som et separat fenomen. Heller enn å fokusere på hva man er avhengig av.
– Dyreforsøk på rotter viser at sukker skaper samme reaksjon i hjernen som andre stoffer som narkotika og alkohol, dog mye svakere. Hvis man er avhengig av ett stoff, har man en tendens til å bruke andre substanser som gir samme effekt i hjernen. Det er trolig kultur og miljø som påvirker hva du blir avhengig av, sier Cüneyt Güzey.
– Bor du i muslimske Saudi-Arabia er det lite sannsynlig at din avhengighet gir seg utslag i alkoholisme.
Han mener studier indikerer at man også kan være arvelig disponert.
– Likevel er det viktig å huske at man ikke er slave av sine gener, men at gener kan påvirkes gjennom oppførsel.
Tone Glestad tror hun var en fullt utviklet «addict» allerede i 20-årene.
Da hun var 12 år stjal hun godteri i butikken. Da hun som 17 åring flyttet fra Nord-Norge til hybel i Bærum satt hun hjemme om kveldene og drakk brus og spiste snop.
21 år gammel begynte hun å feste.
– Jeg vet ikke hvor mange tusenlapper jeg har lagt igjen på smuget. Jeg ble alltid overstadig, klarte ikke å kontrollere meg, fest fredag og rødvin lørdag, bakrus søndag. I slutten av 20-årene kjente jeg at det var for mye, og da jeg møtte mannen min som 34-åring hadde jeg nesten sluttet helt å drikke.
Men da var det tilbake på sukker og karbohydrater. Tone hadde hemmelige lagre rundt i huset, under sofaputen, i klesskapet.
– Jeg skammet meg voldsomt. Men jeg klarte ikke å stoppe.
DIAGNOSE?: De internasjonale diagnosekriterier for avhengighet (ICD-10 og DSM IV) er under revisjon. Det snakkes om at pengespill nå vil få en sykdomsdiagnose.
– Alle aktiviteter som er potensielt skadelige, også mentalt, skal ikke ha sykdomsdiagnoser. Personlig er jeg skeptisk til å klassifisere pengespilling til rusfeltet, og håper WHO i stedet vil fortsette å kategorisere dette under impulsforstyrrelser, sier Rolf W. Gråwe, forskningsleder, i avdeling Forskning og utvikling i Rusbehandling Midt-Norge.
Førsteamanuensis Cüneyt Güzey synes heller ikke at avhengighet for raske karbohydrater kvalifiserer til å bli definert som en sykdom som krever behandling på linje med rus og alkohol. Til det er avhengigheten for mild.
– Men om 10 år vil man kanskje se annerledes på det på grunn av de samfunnsmessige helsekonsekvensene som høyt inntak av raske karbohydrater medfører.
Det er gått en drøy uke siden siste kursdag, og Sverre sitter på gutterommet og leser til eksamen. I helgen var det konfirmasjon med bugnende kakebord, snart er det sommer og feriekos.
– Jeg har valgt bort min beste venn, sukkeret, og føler jeg har mistet kontrollen over følelsene mine. Jeg sliter med å definere når jeg er glad og når jeg er trist. Før visste jeg at jeg ble glad når jeg spiste sukker, og trist etterpå. Nå vet jeg ikke lenger om jeg kan være glad.
I helgen, da han sto foran kakebordet på konfirmasjonen, måtte han ringe Tone for sjette gang den dagen for ikke å sprekke. Etter at han har lagt på piper en melding inn.
– Count your blessing, Sverre! Tenk hva du har klart. 30 sukkerfrie dager! Det blir bedre.
Hjernens belønningssystem
Når man spiser en sjokolade eller har sex, frigjøres euforigivende endorfiner og dopamin i hjernens belønningssystem. Dopaminet er der blant annet for å motivere oss, stimulere oss til å gjøre noe igjen: Spise for å overleve og ha sex for å forplante oss. Hvor stort anslag dopamin hjernen får avhenger av hva slags substans vi putter i oss og hvilken opplevelse vi har knyttet til en aktivitet. Lykkerusfølelsen man får varierer fra individ til individ, tidligere erfaring og stimulering og arv.
Går det an å bli avhengig av sukker?
– Det finnes mange studier som tyder på at søtsaker og sukker påvirker hjernens belønningssystem likt rusmidler, og at mennesker kan utvikle avhengighet til søtsaker, sier Fred Nyberg, professor i biologiskavhengighetsforskning ved Uppsala University i Sverige.
– Vitenskapelig funn tyder på at arvelige faktorer også spiller en rolle i utviklingen av sukkeravhengighet og at smaken for søtsaker kan kobles til en arvelig risiko for utvikling av alkoholisme.
Professor Carlton K. Erickson ved The University of Texas forsker på rusavhengighet og har skrevet flere bøker om avhengighet, senest i 2011.
– Det er forsket lite på dette feltet fordi det med begrensede forskningsmidler er viktigere ting å forske på. Derfor vil ideen om sukkeravhengighet leve videre inn i fremtiden, sier Erickson.
– Etter min mening er sukkeravhengighet bare noe de sukkerglade bruker som unnskyldning for å kunne fortsette å spise sukker.
Trend
For to år siden ble Food Addict Anonymous (FAA) opprettet i Norge. Hver onsdag kveld samles sukkeravhengige i en kirke i Oslo for å hjelpe hverandre å håndtere hverdagen.
Amerikanerne har drevet med dette lenge, første FAA gruppe ble opprettet i Florida i allerede i 1987. I USA er trenden nå trippel AAA møter. All Addicts Anonymous. Sex eller sukker, spill eller alkohol. Det er avhengigheten som er problemet, ikke hva du er avhengig av.
Fakta
De internasjonale diagnosesystemene godtar ikke sukker-avhengighet som en sykdom. Derfor dekkes heller ikke behandling av en slik avhengighet av helsemyndighetene.
ABC Nyhetene: Tykke barn mobbes mest
31 mai
Les artikkelen hos ABC Nyhetene
Forskerne ba barn om å rangere hvem de helst vil være venner med. Overvektige barn ses på som late, stygge, dumme og sjuskete, ifølge en tidligere utført undersøkelse fra Yale University.
Resultatene er hentet fra 40 år med psykologisk, medisinsk og sosial forskning rundt barndomsfedme. Til sammen er over 100 studier gjennomgått av klinisk psykolog Rebecca M. Puhl ved Yale og hennes kolleger ved University of Hawaii.
Vil ikke være venn med de tjukke
Testen har forskerne utført ved å vise et stort utvalg barn (en gruppe i 1961 og i en tilsvarende i 2003) seks ulike bilder, og bedt dem rangere bildene etter hvem de helst vil være venn med. Bildene viste ett barn i rullestol, ett med krykker, ett med amputert hånd, ett med vansiret ansikt, ett normalvektig barn og ett overvektig barn.
I begge utvalgene ble det overvektige barnet plassert på en klinkende klar sisteplass.
Har selv skyld
Ifølge leder for Landsforeningen for overvektige, Jørgen Foss er det ingen tvil om at overvektige barn og voksne er en stigmatisert gruppe, som det fremdeles er sosialt akseptert å rakke ned på.
– Mange ser på oss og tenker at det er vår egen feil, og at vi derfor bare kan ha det så godt, sier Foss til Foreldre & Barn.
Landsforeningen for overvektige opplever til stadighet å få henvendelser fra fortvilte foreldre som opplever at barna blir utsatt for grov mobbing.
– Det er vondt å høre om. Samfunnet krever at alle skal se ut som en gresk gud, og faller du utenfor det kravet blir du veldig utsatt. I tillegg er overvekt så utrolig synlig, noe som gjør det desto verre, påpeker Foss.
Les også: Jenta mi blir kalt for tjukk
Den unge lederen mener det handler mye om håndtering og forebygging. Og han er klar over den enorme jobben som må gjøres for å endre tankesettet til folk flest.
– Er du tjukk tenker folk automatisk at du er dum og lat. Du bidrar ikke i samfunnet, og ligger inne på sofaen hele dagen og heller i deg cola, sier han og understreker at det selvsagt ikke er tilfellet.
Når barna er små lurer mange foreldre nettopp på om barnet har valpefett eller om det er farlig fedme.
Glad ikke alle er like
Jørgen Foss er nå 22 år, og har skoletiden friskt i minne. Det var en vanskelig tid, men fra videregående har han blitt mer selvsikker, spesielt gjennom politikken. Og han mener at i et fungerende samfunn skal det vær plass til alle typer mennesker.
– Jeg er heller glad for at ikke alle ser like ut, det ville bare vært veldig kjedelig. Så nå håper jeg at vi kan endre stigmatiseringen mot overvektige gjennom holdningskapende kampanjer, på samme måte som vi jobber mot antirasisme, sier Foss.
For Foss har problemet med vekten vært noe han har stritt med hele livet.
– Jeg har vært overvektig så lenge jeg kan huske, og som barn var det et rent helvete, forteller Foss.
Mobbing varte i over fire år på barneskolen før noen tok affære.
– Det var hver eneste dag, og jeg turte aldri å si ifra til noen. Jeg ble spyttet på, og kastet ting på. Ordene tok heller aldri slutt, sier Foss.
Alle skoler har mobbing
Han synes det er trist at det fremdeles er så mye mobbing i skolen, og blir provosert når han hører rektorer som skryter av at de har en skole fri for mobbing.
– Ren løgn! Det finnes over alt, de legger bare ikke merke til det, understreker han.
– Hvordan påvirkes disse barna som blir utsatt for mobbing?
– Mange isolerer seg, noe som igjen fører til mer overvekt og dårlig selvbilde. De blir både fysisk og psykisk utslitt, og i verste fall kan de ta sitt eget liv, forteller Foss.
Nå ønsker han enda større fokus på forebygging og flere anti-mobbekampanjer i skole.
– Vi er nødt til å ta dette problemet på alvor, slik at vi kan få en reduksjon i antall mobbeofre, påpeker han.
Ikke de tykkes feil
Det er også seksjonsoverlege ved senter for sykelig overvekt Helse Sør-Øst, Samira Lekhal helt enig i. Hun møter daglig barn og unge som sliter med mobbing og trakassering på grunn av overvekt.
– Problemene for disse barna er ofte mer psykisk enn fysisk, og flere sliter med store depresjoner. Dette fører til isolering, som igjen påvirker skolegangen i en negativ retning, sier Lekhal til Foreldre & Barn.
Hun ser en enorm endring i barna som opplever vektreduksjon, ikke bare fysisk.
– Også psykisk gir det en høy gevinst når selvtilliten og livsgleden begynner å komme tilbake, sier Lekhal.
Ifølge overlegen er fagpersonell alt for dårlige til å anerkjenne overvekt som en kronisk sykdom. Mange av hennes pasienter har opplevd å bli møtt med manglende respekt og en simpel oppfordring om å begynne å trene.
– Fordi overvekt er knyttet opp mot livsstil kan de få inntrykk av at det er dere egen feil, og at de ikke blir tatt på alvor. Det er ikke greit, understreker overlegen.
08) Lavkarbo på NETTET ABC Nyhetene, Barn, Mobbet No Comments
forskning.no: Amerikanerne blir feitere og feitere
30 mai
Les hele originalartikkelen her
36 prosent av voksne amerikanere er i dag ekstremt overvektige, og i 2013 vil andelen ha økt til 42 prosent, advarer forskere.
Andelen som havner i kategorien ekstremt feit, det vil si at de veier rundt 50 kilo over det som ansees for å være sunt i forhold til høyde og beinbygning, vil øke fra 4,9 til 11 prosent i samme periode.
Et lite lyspunkt er det likevel. Selv om amerikanerne blir feitere, øker andelen saktere nå enn tidligere. For flere år siden spådde forskerne at 51 prosent ville være ekstremt overvektige i 2030, men nedjusterer nå andelen til 42 prosent.
Forskerne ved Duke University Global Health Institute i Nord-Carolina har også sett nærmere på hva den økende overvekten vil koste det amerikanske helsevesenet i framtida.
I 2030 vil prislappen trolig være på hele 550 milliarder dollar, nærmere 3.300 milliarder kroner. Utgiftene vil først og fremst være knyttet til behandling av hjerte- og karsykdommer og diabetes.
Selv om amerikanernes økende vekt bekymrer de fleste, er det også noen som vet å gjøre gode penger på fedmeepidemien.
Ett selskap kan nå tilby ekstra store likkister, forsterket med stål slik at de skal tåle vekten av dem som veier over 200 kilo.
Når ikke Cola er nok i seg selv
30 mai
Mulig det er bare meg. Men dette så kvalm ut. Noen som har testet dette?
Siste kommentarer