Til frokost spiser jeg som regel to lavkarboknekkebrød jeg har bakt selv. Her finner du oppskrift på lavkarboknekkebrød. På lavkarboknekkebrødene i dag, valgte jeg; Tines smørbare Blåmugg. Karakteristisk og rund etter Tines mening. Under har jeg beskrevet næringsinnholdet pr 100 gram til pålegget:
Protein 13 g.
Karbohydrat 0g.
Fett 22 g.
Pålegget er kjøpt hos Coop på Maura.
To lavkarboknekkebrødet med smørbar Blåmugg inneholder over 75 prosent energi fra fett og litt over 5 prosent energi fra karbohydrater. En god frokost, der altså!
I forrige uke var jeg en tur innom Byporten i Oslo. Der snublet jeg over dette boktorget. Fantastisk å se at bokhandelen satser på bøker innen lavkarbo.
Nå er det lenge siden jeg har sett deg, kjæresten min. Gleder meg til å se deg 16. mai! Det ser ut til at du har hatt det bra på low carb cruise i Caribien. xxx
Til frokost spiser jeg som regel to lavkarboknekkebrød jeg har bakt selv. Her finner du oppskrift på lavkarboknekkebrød. På lavkarboknekkebrødene i dag, valgte jeg; Smørbar Camembert. Fløyelsmyk og mild i følge Tine. Under har jeg beskrevet næringsinnholdet pr 100 gram til pålegget:
Protein 14 g.
Karbohydrat 0 g.
Fett 18 g.
Pålegg smakte godt til knekkebrødene.
Pålegget er kjøpt hos Coop på Maura.
Med dette pålegget havner man på en fettandel på over 73% mens karbohydratandelen på bare litt over fem. Husk at et gram fett inneholder 9,1 kalorier mens karbohydrater og protein kun inneholder 4,1 kalori pr gram.
Med denne frokosten tilfører du kroppen over 73 % av energi fra fett. Det at folk tror fett må renne for at lavkarbofolket skal være fornøyd, stemmer altså ikke…
Dette er et gamel innlegg fra juni 2011 jeg velger å publisere på nytt pga mange henvendelser.
Slik gjør du:
Tekst lagt til ut i fra kommentar fra Hm: Dersom du har terafunksjon på vekten din, kan du sette bollen på vekten og trykke tera. Vekten nullstiller seg da med bollen. Når du heller frø oppe i bollen viser vekten kun nettovekt av frøene. Vekten under viser kun nettovekt av ingrediensene uten bollen.
Start med 200 gram Solsikkekjerner og hell det i en blandingsbolle.
Hell 50 gram Linfrø i blandingsbollen.
Hell 50 gram Sesamfrø i blandingsbollen.
Hell 50 gram Kruskakli i blandingsbollen.
Tilsett 2 spiseskjeer med Fiberhusk i blandingsbollen.
Tilsett litt salt i blandingsbollen.
Blandingsbollen vil da se slik ut.
Så tar du 5 dl vann.
Vannet heller du i blandingsbollen.
Rør deretter alt sammen slik at du får en fin deig.
La deigen stå i 10 minutter!
Ta halvparten av deigen og smør utover et bakepapir eller en silikonmatte. Jo nøyere du er med tykkelsen, jo finere blir knekkebrødene.
Rut opp knekkebrødene på midten begge veier.
Deretter ruter du opp hver firkant på midten begge veier. På den måten får du like store knekkebrød.
Forvarm ovnen på 160 grader varmluft. Når ovnen er klar setter du begge brettene inn i ovnen i 1 time og 10 minutter.
Slik blir resultatet. Deilig nydelige LavKarbo knekkebrød. Spiser to til frokost hver eneste dag med forskjellige Tubeoster fra Kavli. Og gjerne en osteskive eventuellt en skinkeskive oppe på der igjen.
Forkortet oppskrift:
200gr solsikkekjerner
50gr linfrø
50gr sesamfrø
50gr kruskakli
2 ss fiberhusk
litt salt
5dl vann
Alt blandes, og la stå i 10 min.
Smør utover jevnt på to brett og rut opp 16 stk på hvert brett.
Varmluft 160 grader i 1 time og 10 min.
Tyve minutter i solen er bra, men bli for all del ikke solbrent.
Hvem drømmer seg vel ikke bort til strand og palmesus i løpet av det kalde halvåret vårt vakre vinterland har fått tildelt.
Nå som sommeren er rett rundt hjørnet, har vi spurt forskerne:
Hvor mye sol er sunt?
De kan fortelle at sol gir oss en lykkefølelse, og i tillegg kan solstrålene hjelpe mot en rekke sykdommer.
Hvis vi blir solbrent er det fare på ferde, men kroppen kan helbrede solskader hvis vi bare gir den tid til det.
Tåler bare tyve minutter i solen
– Helt lyse nordmenn tåler kanskje bare ti til tyve minutter i solen, sier Asta Juzeniene.
Hun er kreftforsker ved Radiumhospitalet i Oslo.
Hvor mye sol som er bra for oss avhenger av både årstid, tid på dagen og naturlig hudfarge.
– Mørkhudede mennesker tåler mye sol, og får sjelden hudkreft, mens hvite mennesker blir lettere solbrent, og må unngå solen, fortsetter kreftforskeren.
Å bli solbrent viser at huden har tatt skade av solen.
Har du for eksempel vært mye solbrent som tenåring har du større risiko for å få hudkreft, ifølge en studie forskning.no har skrevet om tidligere.
Å ta pause fra solen er derfor lurt, men pausen må være ganske lang for at det skal hjelpe.
Kroppen leger solskader hvis du lar den
– DNA-skader, eller arvestoffskader, starter allerede de første minuttene i solen. Dette kan kroppen lege selv, men da må du ut av solen i flere timer, sier Juzeniene.
Hvis du soler deg lenge i flere dager rekker derfor ikke kroppen å reparere seg.
Det er dette som kan føre til hudkreft eller føflekkreft.
Kreftforskerens råd om ti til tyve minutter soltid er forøvrig for kropper uten solkrem.
Med en god solkrem som beskytter mot både UVA og UVB kan de lyseste av oss også tåle å være i solen en stund.
UVB gir oss vitamin D, men kan også gi oss hudkreft, mens UVA er det som gir oss rynker og pigmentflekker, i følge forskeren.
– Med en solkrem med faktor ti kan en lys person være i solen omtrent hundre minutter. Denne tiden går ned hvis man bader eller svetter mye, sier Juzeniene.
Lavere faktor krever hyppig smøring
Lav eller høy faktor har i prinsippet ikke så mye så si, i følge Juzeniene. Det går på hvor ofte du vil smøre deg.
– Med lavere faktor må du smøre deg oftere for å få god nok beskyttelse, sier hun.
Forskeren mener likevel at det kan være nyttig å bruke høy solfaktor, gjerne helt opp i femti, hvis du er lys i huden og skal reise på ferie til et solrikt land.
Det skyldes at UV-indeksen, eller strålingen, er betydelig høyere i sydligere strøk enn her i nord.
– På en fin sommerdag i Norge kommer UV-indeksen opp mot 5, mens i Spania kan vi se UV-indeks på over 10, forteller hun.
UV-indeksen avgjør
Noen værvarselsider på nett lar deg sjekke UV-indeksen før du går ut døra.
I skrivende stund er det en grå dag i store deler av landet vårt, og i følge yr.no er UV-indeksen på 1 omtrent over hele landet.
Dette betyr at du kan oppholde deg utendørs uten solbeskyttelse hele dagen uten å bli utsatt for skadelig UV-stråling.
Juzeniene forteller at UV-indeks på 1-2 er ufarlig. Når det bikker 3 og oppover mot 5, som det gjerne gjør om sommeren her i landet, da trenger de fleste solkrem.
Det er når UV-indeksen kommer over 5 at rådet om kun ti til tyve minutter i solen uten beskyttelse gjelder.
Sjekk UV-indeksen før du reiser
Hvis UV-indeksen går over 10 vil ikke forskeren anbefale noen soling i det hele tatt.
– Da bør man smøre seg inn med høy faktor før man går ut, sier hun.
Vi trenger ikke reise lenger enn for eksempel Spania eller Egypt før dette gjør seg gjeldende.
Kreftforskeren anbefaler derfor å sjekke UV-indeksen før du reiser.
I tillegg er strålingen sterkest mellom klokken 12 og klokken 15, og derfor rådes vi til å unngå solen midt på dagen.
Men selv om det er viktig å vite om skadevirkninger, er det også mye bra som kan komme ut av en tur i solen.
Noen minutter uten solkrem er bra
– Vi har underskudd på D-vitamin i Norge, forteller kreftforsker Juzeniene.
Hun vil derfor anbefale oss å være i solen i ti til tyve minutter før vi tar på solkrem.
Men det gjelder altså bare før den tidligere nevnte UV-indeksen nærmer seg 10.
Solkremen som beskytter mot skadelige stråler hindrer nemlig også opptaket av D-vitamin. I følge forskeren er solen vår største kilde til dette vitaminet.
– Nesten 90 prosent av all D-vitamin vi får kommer fra solen og vi får bare 10 prosent fra maten med kostholdet vi har her i Norge, sier Asta Juzeniene.
Sol mot sykdom
I en artikkel på forskning.no fra 2010 snakker lege og forsker ved radiumhospitalet, Alina C. Porojnicu, om konsekvensene av D-vitamin mangel.
Her sier hun blant annet at D-vitamin-mangel er sett hos pasienter med benskjørhet, reumatisme, hjertekarsykdommer og diabetes.
Juzeniene legger til at personer med hudsykdommen psoriasis kan få positiv effekt av å sole seg. Såkalt fototerapi.
– Vi vet ikke om dette skyldes D-vitaminene, eller om det er noe annet som skjer i kroppen, sier hun.
Lykkestråler
I tillegg til D-vitaminer har solen en annen festlig effekt på oss.
– Mennesker føler seg lykkeligere i solen, fordi solstrålene gjør at det frigjøres endorfiner i kroppen, forteller Juzeniene.
Oppsummert vil kreftforskeren derfor si at små doser sol gjør mye bra, mens store doser gjør mye skade.
– Vi må balansere.
forskning.no har tidligere skrevet flere artikler om sol og D-vitamin.
Blant annet har kreftforsker Johan Moan sagt at solarium kan være en fin måte å få opp D-vitaminnåvået, ettersom solen ikke stråler fra seg noe særlig UVB her i nord i vinterhalvåret.
Solarium mot kreft
Moan henviste i dette tilfellet blant annet til en studie gjort ved Radiumhospitalet, som tyder på at sola faktisk også kan hjelpe kreftpasienter.
Studien viste at de som får prostatakreft, brystkreft og andre typer kreft om sommeren, når D-vitaminnivået i kroppen er høyest, har en overlevelsesrate som ligger 20 prosent høyere enn de som blir diagnosert med kreft om vinteren.
I den samme artikkelen sier en amerikansk forsker at soling er farlig uansett, og at de positive effektene av sol ikke er nok til å anbefale soling når de negative effektene også er store.
Dette ble riktignok sagt i 2008, men det er fremdeles uenigheter i forskermiljøene om det skal anbefales litt soling eller ingen soling.
De fleste er imidlertid enige om at det er viktig å beskytte seg mot solen, og at det aldri er bra å bli solbrent.
Til frokost spiser jeg som regel to lavkarboknekkebrød jeg har bakt selv. Her finner du oppskrift på lavkarboknekkebrød. På lavkarboknekkebrødene i dag, valgte jeg; Priors ovnsbakte kyllingpostei. Under har jeg beskrevet næringsinnholdet pr 100 gram til pålegget:
Protein 12 g.
Karbohydrat 6 g.
Fett 9 g.
Pålegg valget var ikke akkurat fettrikt i dag men et godt alternativ alikevel. Husk at fett inneholder over dobelt så mye energi pr gram enn karbohydrater og eller protein.
Pålegget er kjøpt hos Coop på Maura.
Da hypotesen om at «kalorier inn» / «kalorier ut» ikke stemmer, tenker ikke vi som spiser lavkarbo på kalorier. Nei, vi tenker mer på å redusere karbohydratinntaket og øke fettinntaket. Husk at et gram fett inneholder 9,1 kalorier pr gram mens karbohydrater og protein kun inneholder 4,1 kalori pr gram.
Med denne frokosten tilfører du kroppen nesten 70 % av energi fra fett.
– Tenk hvor fete vi lavkarboere ville bli, dersom fett gjorde oss feite…
An unnerving trend of obese infants is just one indication that obesity can be passed on from mother to fetus. This installment looks towards the next generation, with an emphasis on preventive care and pre-natal health.
Jeg klør meg i hodet når jeg ser VG. De tillater en helside annonse for pulver og piller som skal erstatte mat. Samtidig som de er motstander av et naturlig kosthold med naturlige ingredienser mennesket har spist i hundrevis av tusen år. Lurer på om de hadde akseptert en helside annonse om lavkarbo-/høyfett kosthold?
Sist vi var på Coop fikk gutten min frie tøyler til å bestemme de tre neste middagene. Han valgte Seig, Torsk og Chees burger. Av grønnsaker valgte han Blomkål og Brokkoli. Til å drikke går det mest i vann, men i dag tok han med en halv liter H-melk.
Gutten min elsker bær. Så han kan fråtse i hyllen for bær. Det ble tre kurver Bringbær, en kurv Jordbær og en kurv Blåbær. Det skulle rekke hele uken. Både til middag og til matpakken på skolen.
Det er verd å merke seg at 750 gram Bringbær eller Blåbær tilsvarer like mye fruktose som en Banan på 120 gram. Men hvem spiser nesten en hel kilo bær?
Jeg blir oppriktig stolt som far. Han skal få velge middager mange ganger fremover, det er helt sikkert.
Nå er det bare for meg å lage noen fete sauser til fisken, ellers er alt klart. Føler meg sulten bare av tanken.
Det er hypotesen til professor Åshild Krogdahl ved Norges veterinærhøgskole. Hun baserer seg på observasjoner av laks og kylling, og ønsker å gjøre forsøk på gris og etter hvert på mennesker.
Når vi fordøyer protein, blir aminosyrene i proteinet spaltet i fordøyelsen og kommer ut som ammoniakk i den andre enden.
Ammoniakk er en gift – det er jo ingen nyhet. Vi passer for eksempel på at barn ikke spiser vaskemidler med ammoniakk.
Det er velkjent at både akvariefisk og oppdrettsfisk blir forgiftet hvis det er for mye ammoniakk i vannet. Og dersom det oppstår for mye ammoniakkgass i et fjøs, blir dyrene evakuert umiddelbart.
Nå er det selvsagt en vesentlig forskjell på å puste inn ammoniakk, å drikke væske som inneholder ammoniakk, og å spise mat som gjør at kroppen produserer ammoniakk som et avfallsstoff. Men vet vi egentlig at det siste er ufarlig? Nei, ifølge Krogdahl.
Nesten ingen forskning
Ernæringsprofessoren synes det er underlig at det er forsket så lite på ekstremt høyt inntakt av protein – særlig i disse tider hvor selvoppnevnte kostholdseksperter forsøker å få hele befolkningen over på lavkarbo- og høyproteinkosthold.
– Alle vet at ammoniakkforgiftning kan være svært alvorlig. Vi vet også at de organene i kroppen som avgifter og kvitter seg med avfallstoffer – lever og nyrer – arbeider på høygir for å få ut amoniakken. Giften må svært fort ut, dette har høyprioritet for kroppen.
– Når vi får inn et dyr med lever- eller nyresykdom her på Veterinærhøgskolen, er det første vi gjør å sette dyret på en lavproteindiett. Det samme gjør leger med pasienter som har sykdom i lever eller nyrer, påpeker Krogdahl.
– Likevel roper vi ikke varsko når store deler av befolkningen, inkludert barn, legger om kostholdet drastisk slik at de spiser veldig mye mer proteiner og veldig mye mindre karbohydrater.
– Lavkarbobølgen et stortstilt medisinsk eksperiment med folkehelsa. Ingen vet hva følgene blir om tjue år, mener hun.
Dyr skygger unna
Krogdahl kontrasterer hvordan dyr og mennesker velger mat. Vi mennesker får bare vage signaler fra kroppen når det gjelder å velge den maten som er sunnest. Vi er påvirket av matkultur og matvaner vel så mye som av biologi.
Hvis vi hadde spist mest av det kroppene våre «har lyst på» eller «skriker etter», ville det blitt mye fet mat, sjokolade eller alkohol. Og det er det ingen som hevder er sunt.
De fleste dyr derimot plukker instinktivt ut det de trenger og lar resten ligge igjen i matskålen. Dyrene har instinktene i orden.
– Når jeg blander for mye protein i dyrefôret, slutter husdyrene å spise. Det tror jeg er dyrenes naturlig måte å begrense opptaket av proteiner på, sier Krogdahl.
Dette har hun selv observert med laks og kylling, og andre forskere har sett det samme med gris.
Krogdahl synes det er særlig interessant at selv laks nekter å spise fôr med for lite fett og for høyt proteininnhold. For laksen er kjøtteter i ekstrem grad og tåler ikke karbohydrater.
Laksens naturlig byttedyr er småfisk og små krepsedyr, den spiser overhode ikke plantekost, men reagerer likevel med å begrense fôropptaket når proteininnholdet blir for høyt. Det skal ikke så mye overskudd til heller før den reagerer.
Små mengder
– Vi mennesker er derimot både kjøtt- og plantetetere, og har behov for en svært begrenset mengde protein, understreker hun.
– Menneskekroppen trenger ca et gram protein per kilo per dag, og da er det tatt høyde for at proteinet ikke har helt perfekt aminosyresammensetning. Det vil si at en kvinne som veier 60 kilo har behov for 60 gram daglig, mens en mann på åtti kilo bør spise 80 gram protein.
Rent kjøtt består av 20 prosent proteiner og 80 prosent vann. Altså bør en kvinne med gjennomsnittlig vekt ideelt sett nøye seg med 300 gram kjøtt i løpet av dagen.
– En lavkarbodiett kan lett inneholde to eller tre ganger så mye protein. De mest ekstreme diettene anbefaler bare eller nesten bare proteiner. Bodybuildere kan få i seg 160–200 gram proteiner om dagen, tilsvarende 800–1000 gram kjøtt, sier Krogdahl.
Husk tradisjonsmat
Ernæringsprofessoren er også opptatt av at proteiner er mer enn kjøtt. Fisk er selvsagt et bra alternativ, men også planter inneholder proteiner – især bønner og linser.
– De knallrøde bønnene er ekstra bra, men glem ikke erter, særlig de ertene som er helt modne og har alle næringsstoffene i seg, slik som tørkede gule og grønne erter. Det er en type gammel norsk matvare som vi nesten har glemt i vår iver etter å innføre tradisjoner fra andre land, sier hun.
– Planteproteiner er ikke så riktig balansert med ulike typer aminosyrer som animalsk protein, men man kan spise planter i riktig blandingsforhold og slik få med seg de gode stoffene i ulike grønnsaker.
– Egg har svært god sammensetning av aminosyrer i forhold til menneskekroppens behov. Aminosyrene i proteinene i melk og brød utfyller hverandre fint, forteller Krogdahl.
Trenden mot å begrense både brød og melkeprodukter er Krogdahl særlig kritisk til.
– Jeg synes det er helt vilt at noen såkalte kostholdsrådgivere anbefaler at man unngår den tradisjonsrike kombinasjonen av brødmat med melk til! Melken er vår beste kalsiumkilde, og grovt brød har fiber, protein og karbohydrater.
– Men selvsagt må brødet være grovt. Ingen har noensinne anbefalt loff og kaker, kommenterer hun.
Stol på reell kunnskap
Krogdahl er bekymret for om hun og andre forskere kan ha tapt kampen om sunn mat i folks bevissthet.
– Vi overstrømmes fra alle kanter av teorier om mat og engasjementet er stort, men kunnskapsnivået er varierende, kommenterer hun.
– Vi tradisjonelle ernæringsforskere har ikke vært så flinke å markedsføre kunnskapen vår i det moderne mediesamfunnet og har fått mye dårlig presse. Det er visst et salgstriks for aviser nå til dags og stille spørsmål ved vitenskapelig velfundert og lenge anerkjent kunnskap.
– Men selvsagt er det mye vi forskere ikke vet ennå. Det er derfor jeg ønsker å forske videre innen dette området, for eksempel på sammenhengen mellom protein i maten, ammoniakk i blodet og sult og metthetsfølelse hos dyr og mennesker, sier Krogdahl.
Hun er svært kritisk til mye av det som finnes av råd og teorier på markedet i dag.
– Svært mye av det er ikke basert på uavhengig forskning overhode, eller det bygger på forskning som er utført med mangelfulle metoder. Noen ganger blir alternative kostholdsteorier spredd på grunn av naivitet, andre ganger fordi det er penger å tjene.
– Den alternative kostholdsbransjen er blitt en hel industri med bøker og dyre produkter, sier Krogdahl.
GI-tabeller verdiløse for friske mennesker
Ifølge Krogdahl er tabellene med ulike matvarers glykemiske indeks (GI) basert på feil bruk av forskningsresultater. Indeksen er ment som veileding for diabetikere.
Disse indeksene er laget slik: En forskningsperson blir bedt om i løpet av kort tid å spise en matvare i en mengde som inneholder 50 fordøyelige karbohydrater.
Det innebærer at personen må spise mye av denne matvaren, ofte mye mer enn det som er realistisk utenfor forsøkssituasjonen. Så måles sukkernivået i blodet, hvordan det stiger, og hvor lang tid det tar på å falle.
– For å finne glykemisk indeks på for eksempel gulrot, må forsøkspersonen spise nesten en hel kilo gulrot. Så mye er det ingen som spiser på en gang, sier hun og forklarer at man ikke kan overføre den GI man regner seg frem til ved slike forsøk til mindre inntak av den samme matvaren i et blandet måltid.
– Et hekto gulrøtter gir ikke en tiendedel utslag av en kilo. I et middagsmåltid er det mange ingredienser som påvirker blodsukkeret, så det er ikke mulig å forutse hvilken effekt en gulrot til middagen vil ha for blodsukkeret, sier Krogdahl.
Jeg leser i papirutgaven av VG, onsdag 9. mai, om demens. Pr i dag er ca 71.000 nordmenn rammet av demens. Ifølge Helsedirektoratet vil antallet fordobles frem mot 2040. Omtrent 60 prosent av disse har Alzheimer. Studiets hovedforfatter, professor Aron Buchman ved Rush University Medical Center i Chicago påpeker at funnene tyder på at dagligdagse aktiviteter kan være fordelaktige for å bremse utviklingen av demens. Studiet sier ingen ting om kosthold annen enn å spise sunt som jeg tolker som Helsedirektoratets kostråd. Altså et fettfattig kosthold. Er det ikke rart at utviklingen av demens øker i samme takt som utviklingen av både fedme, kreft- og andre livsstilsykdommer de siste 40 årene? Når skal man åpne øynene for at et karbohydratfattig og fettrikt kosthold, vi har spist i 2.000.000 år, spiller en viktig rolle i kroppens ve og vel?
Har du egentlig lurt på hva Helsedirektoratets kostråd er? Ta en titt på denne siden. Om du følger dem, er opp til deg… Du finner dem her
Pr april 2012 følger ca 100.000 mennesker Helsedirektoratets kostråd mens ca 300.000 følger en eller annen form for lavkarbokosthold. Altså et kosthold hvor man reduserer mengden på karbohydrater og øker mengden av fett.
Det som smerter meg å se er at selveste avdelingsdirektør Anne Hafstad i Helsedirektoratet hadde fått et så mye bedre liv med et kosthold basert på reduksjon av karbohydrater og økning av inntaketet av fett. Men dette velger man desverre selv.
Siste kommentarer