Ronnie
 

Dagbladet har forstått det

 

image

I dagens God torsdag i Dagbladet leser jeg en annonse om å få Dagbladet levert hjem hver helg. Magasinet de velger å vise til er selvfølgelig av Sofie Hexeberg og lavkarbo. De vet hva som selger og det gleder meg å se.

Jeg velger å reklamere for Dagbladet og fortelle at om du bestiller nå, får du 4 kinobilletter i velkomstgave!

:Ronnie

No Comments


 

Det tar jeg meg en nøtt på!

 

image

Sitter å leser gårsdagens Dagbladet, artikkelen om «Dette er du nøtt til å spise».

For en fantastisk artikkel. Jeg har akkurat sendt journalist Jorun Gaarder jga@dagbladet.no en mail og fortalt henne det.

For første gang kan man lese en hel artikkel uten at journalisten har forsuret artikkelen med hva professor og lege Christian Drevon mener om saken. En person som forøvrig burde vite sin besøkelsestid for lenge siden. Nei dette var en stor artikkel hvor Gaarder intervjuet lege og kostrådgiver Fedon Lindberg og ernæringsfysiolog Cathrine Borchsenius og stoppet der. Fantastisk. Håper Dagbladet solgte millioner av aviser den dagen!

-Spiser du nøtter er sjansen stor for at du er mindre utsatt for fedme, type 2-diabetes og hjerte- og karsykdommer, skriver Dagbladet.

Undersøkelsen omfatter 13292 kvinner og menn over 19 år fra 1999 til 2004. Studiet er publisert i Journal of American College of Nutrition.

Grunnen er jo klar. Nøtter inneholder store mengder fett som kroppen trenger samt veldig lav mengde karbohydrater. Pga fettet blir man mett samt at blodsukkeret ikke får nevneverdig økning.

Videre skriver Gaarder; Nøttespiserne hadde også høyere nivå av det gode kolesterolet HDL. Dette kolesterolet fjerner kolesterol fra blodåreveggen og senker innholdet av det skadelige LDL-kolesterol i blodet.

Det jeg også synes var fint med artikkelen var at Jorun Gaarder ikke nevnte lavkarbo.

Utfordringen er nå å få henne/Dagbladet til å se sammenhengen i et større respektive. Ikke bare nøtter som mellommåltid, men et
kosthold basert på karbohydratfattig samt fettrik mat som har hjulpet hundre tusner av svensker og nordmenn til å finne tilbake til god helse og normalvekt.

Fakta om en pose nøtter fra SørlandsChips: I farta, rik på proteiner: 

NB! Hvorfor posen heter; «Rik på proteiner når den er rik på fett» må stå for SørlandsChips regning. Jeg er ihvertfall mett, samt at blodsukkeret mitt ikke nevnverdig er påvirket. Og det er viktig for meg. 

Ronnie

No Comments


 

Inkompetanse hos direktør Tore Angelsen i Opplysningskontoret for frukt og grønt

 

Jeg rister på hodet når jeg leser DagensNæringsliv fra fredag. Direktør Tore Angelsen i Opplysningskontoret for frukt og grønt uttaler: «De på lavkarbo spiser mer grønnsaker og bær, men mindre frukt og grønt». Hmmm.

Når selveste direktøren for Opplysningskontoret for frukt og grønt ikke har filla peiling på hva frukt og grønt egentlig er, blir en slik artikkel latterlig. Spessielt når ikke en tilsynelatende oppreist journalist som skriver artikkelen har noe form for filter til hva som blir skrevet.

Ikke se bort i fra at Opplysningskontoret for frukt og grønt kommer til å søke etter en ny direktør som vet at grønsaker og grønt er samme sak, eller at journalist Gregers Ottesen fra DagensNæringsliv får andre oppgaver å jobbe med i fremtiden…

4 Comments


 

Overvekt kan ødelegge ryggen

 

I Dagbladet i dag leser jeg: Åtte at ti nordmenn sliter med ryggplager. Nå viser ny norsk forskning at overvekt kan være årsaken til kroniske rygsmerter.

Norge er helt i verdenstoppen på rapporterte tilfeller av ryggsmerter ser innbygger. – De beste rådene for å unngå ryggplager er å ha en mer aktiv livsstil, passe vekta og være mer fysisk aktiv sier professor John-Anker Zwart ved Oslo universitetssykehus.

Jeg er helt sikker på at legene heller gir pasientene sine medisiner for ryggsmertene enn å råde de til å spise riktig for å forebygge fedme som fører til ryggsmerter… Men slik er jo verden. Det er bedre med medisiner enn forebygging. For da har legene gjort jobben sin…

No Comments


 

700.000 med type-2 diabetes og prediabetes, kun i Norge

 

Pr i dag har 350.000 type-2 diabetes. Og like mange har prediabetes. Dette utgjør 700.000 mennesker i vårt lille land. Tenk at 14 prosent av befolkningen vår lider av at sukkerinnholdet i blodet er høyere enn normalt fordi kroppens insulin ikke virker som det skal, eller fordi det produseres for lite insulin.

Hvert år får 6.000 – 7.000 diagnosen. Antall nordmenn med type-2 diabetes er firedoblet de siste 50 årene.

I Dagbladet i dag gir Fedon Lindberg gode grep for å redusere DIABETESRISIKOEN.

No Comments


 

Diabetes 3-dobler risioen for hjerneslag

 

I dagbladet i dag kan man lese om at risikoen for hjerneslag tredobles dersom du går diabetes.

Jeg startet å lese artikkelen med friskt mot. Men når jeg leste faktaspalten om hva du kan gjøre for å hindre risikoen for slag, falt hele artikkelen i sammen. Det stod:
- Forebygge type 2 diabetes med fysisk aktivitet og unngå overvekt.
- Oppdage og behandle for høyt blodtrykk godt.
- Oppdage og behandle høyt kolesterol.
- Oppdage og behandle diabetes.
- Pasienter med tidligere slag eller ildsjelersykdom bør bruke acetylsalisylsyre som kan hindre blodpropp.

Tenk om man «ekspertene» en eneste gang kunne rådgi om riktig kosthold, altså spise riktig mat som kroppen er tilpasset å spise. Da vil kroppen fungere optimalt og slike sykdommer vil være fraværende. Nei, det er mye bedre å ta medisiner når sykdommen oppstår.

-Man trenger ikke være syk for å spise riktig mat! Ronnie

No Comments


 

Kyllingkebab til lunsj med Dagbladet

 

Dagbladet skriver i dag om at kyllingkjøtt er bra out hjertesykdom. Men dette vet vi som spiser riktig mat.

Videre skriver Dagbladet at ny forskning viser at inntaket av mørkt kyllingkjøtt kan senke dødsrisikoen med hele 60 prosent hos mennesker med høyt kolesterol.

Derfor kjørte jeg meg en deilig kyllingkebab med ekstra kylling for helsen. Smiler.

Hva har du spist til lunsj i dag?

No Comments


 

Matbløffen som vekket mattilsynet

 

I Dagbladet i dag kan man les om at flere av de mest populære matvarene er ikke hva de gir seg ut for å være. Matindustrien er blitt eksperter på å pynte på virkeligheten.

Les hele artikkelen her

Blir vi overrasket over dette? Hva mener du?

No Comments


 

Tungmetaller i hvetemel

 


I dag leser jeg at det er tungmetaller i hvetemel. Les artikkelen hos VasterviksTidningen

Les artikkelen

No Comments


 

Har Annika Dahlqvist fått diabetes?

 

Det er trist lesning at Annika Dahlqvist igjen blir hetset i svensk media. Denne gangen har de fått det for seg at hun har fått diabetes og smører det utover forsidene.

Annika Dahlqvist sin blogg

Andreas «kostdoktorn» Eenfeldt sin blogg

Reportasje i Aftonbladet.se

Debatt i Aftonbladet.se (Annika svarer leserne)

Reportasje i Expressen.se

No Comments


 

Vi ser en amerikanisering av helsetilstanden i Norge.

 

I fredagens utgave av Dabladet kunne vi lese at Svein Olav Kolset, ernæringsprofesspr ved UiO (Universitetet i Oslo) uttale: «Vi ser en amerikanisering av helsetilstandene i Norge».

Det er klart vi gjør det. Vi går jo i samme fellen som amerikanerne. Vi blir rådet om å spise mer sukker, fruktose, stivelse og mindre fett. Selv om evolusjonen og nyere forskning sier at vi skal gjøre stikk motsatt.

Det jeg ikke forstår er at når menneskeheten har spist mettet fett og proteiner i millioner av år og vært sunne og tynne. Hvorfor skal vi fortsette å spise det i gjør nå som vi blir syke og fete av?

Evolusjonen har over millioner av år tilpasset mennesket å spise kjøtt, fisk, fugl, bær, frø og drikke vann. Forskning viser at jegerne og samlerne fra steinalderen fikk i seg så lite som mellom 25 – 125 gram karbohydrater. Et moderne menneske pr i dag ligger på et karbohydrat inntak på hele 300-400 gram karbohydrater. (Når jeg regnet ut hva jeg fikk i meg på en normal dag når jeg veide 110 kg, ble det på mellom 700-800 gram karbohydrater).

Mettet fett:

1) Hvis fett er farlig for mennesket, ville kroppen selv produsert morsmelk med over 50 prosent mettet fett og foret sitt nyfødte barn?

2) Hvis fett er farlig for mennesket, ville kroppen selv gjort om overflødig karbohydrater til fett for lagring på kroppen?

3) Hvis fett tettet blodårer, burde ikke blodårene mine snart vært «potte tette» etter snart to år med lavkarbokost og ekstremt mye fett?

I DONT’T THINK SO!

Klart når Norske helsemyndigheter og ernæringsprofessorer forsetter med sin propaganda at fett er farlig og at vi skal ha i oss mer fruktose og stivelse. Vil det gå galt. Ernæringsprofessor Svein Olav Kolset skriver i sine kostråd bl.annet at: «Spis mer grovt, frukt og grønt. Begrens inntaket av feit mat og sukker.»

Synes det er skremmende å lese. Det gjør vondt langt inne i sjela mi…

No Comments


 

Bli kvitt FERIEFETTET

 

Dagbladet skriver: Bloggeren Christer Gulbrandsen hartall på hvor mange ganger han har slanket seg. Drømmen er å veie under 100 kilo.

- Jeg har alltid vært overvektig, sier 32-åringen, som på det meste veide 152 kilo, før han tok grep og begynte å trene å spise mindre.

- På halvannet år klarte jeg å gå ned 28 kilo, men så sprakk jeg og gikk opp til 142 kilo, forteller Gulbrandsen. Forrige helg tok han utfordringen fra en av leserne av slankebloggen sin og gikk Nordmarka på langs – 3,8 lange mil. 12 timer og 15 minutter etter start kom han i mål.

- Vi gikk i totalt ti timer. Det var ganske tøft. Den siste mila gikk jeg på rein viljestryke, medgir han.

Gulbrandsen gikk sammen med fire følgere av bloggen sin. SElv er han kjemmpefornøyd med innsatsen.

- Selv om det var tungt mot slutten, gikk det lettere enn jeg hadde fryktet, sier han.

Han prøver å være fysisk aktiv fem ganger i uka – og trener styrke to ganger ukentlig, kondisjon en gan gi uka og to gåturer på en time hver. I tillegg spiser han både sunnere, mer regelmessig og mindre enn før.

- Det er ikke noe problem å begynne å slanke seg. Men etter hvert er det lett å miste motivasjonen. Da hjelper det å ha litt press utenfra og måtte rapportere til noen, sier 32-åringen, som er stipendiat ved Universitetet i Oslo og sitter som førstekandidat for SV i bydal Alna.

Kommentar fra LavKarboLiv:

Mens du var ute og gikk i over 12 timer satt jeg i sofaen og spiste egg og bacon – og gikk ned i vekt.

Mens du trener 5 ganger i uken, er jeg sosial med venner og familie uten trening – og går ned i vekt.

Ta kontakt! Jeg har en løsning til deg som gjør livet ditt enkelt å leve. GARANTERT!

Jeg kommer mer en gjerne hjem til deg og forteller deg litt om LavKarbo kosthold. Det reddet meg!

Hilsen RonnieM

No Comments


 

Fire oppskrifter til LavKarbo brød.

 

915762-1-1313669500635.jpg

I dagens bilag av Dagbladet får du fire oppskrifter til LavKarbo brød.

Det er dr Sofie Hexeberg som har utgitt en ny bok, sin tredje. Denne gangen sammen med sjef for KOS Oslo og Akershus (Kostreform ved overvekt og sukkersykdommer), Birthe Storaker.

Boken heter «Frisk med Lavkarbo – Frokost og lunsj».

No Comments


 

Saffle tidningen om LCHF Campingen 2011

 

Ett 90-tal personer campade under den gångna helgen på Duse udde camping.
Temat för helgen var LCHF.
Publicerad: 05. juli 2011: 07:30
LCHF, Low Carb High Fat, är i dag ett välkänt begrepp. Kosten bygger kortfattat på att använda fett som energikälla och i möjligaste mån undvika socker och stärkelserik mat. Anhängarna är många och kosttänket kan mest av allt liknas vid en folkrörelse.

Frågan är varför?

- För att det är enkelt och fungerar. LCHF är inte en diet, det är en livsstil, blir svaret när NWT träffar några av Sveriges mest välkända LCHF-profiler.

Sten Sture Skaldeman har skrivit sju böcker i ämnet.

- Jag hade pre-diabets, hjärtsvikt och slutade andas på nätterna. Tack vare LCHF är jag i dag en 25-årig människa i en 70-årings kropp, säger han.

Skandinaver på besök

Helgens LCHF-camping lockade ett drygt 90-tal anhängare till Duse udde och Säffle.

- Besökarna är ifrån hela Sverige, några är ifrån Norge och Danmark, säger Margareta Lundström.

Hon arbetar på LCHF-magasinet som tillsammans med AnnSofi Bengtsson från Säffle var värd för arrangemanget.

Varför tror ni så många lockas till Säffle en sån här helg?

- För att lära sig mer och få motivation. Få kunskap om varför LCHF fungerar och kanske samtidigt skaffa sig argument att använda i diskussioner med de som tvivlar. Och naturligtvis också för gemenskapens skull, vi har otroligt trevligt ihop.

Populärt i Säffle

Föreläsningar av bland andra distriktsläkaren Andreas Eenfeldt, mannen bakom bloggen kostdoktorn.se och kostrådgivaren Monique Forslund fanns på programmet liksom gemensamma måltider, zumbapass och sightseeing i Säffle.

- Säffle har blivit något av en LCHF-metropol. Var och varannan äter kosten och som mest pågick fyra kvällskurser samtidigt, säger AnnSofi Bengtsson.

Hon har, liksom många andra, en historia av misslyckade bantningsförsök bakom sig.

- Jag har provat det mesta men nu har jag äntligen hittat något som fungerar.

Har minskat på insulinet

Många delade med sig av sina livshistorier under helgens camping. En utav dem var Christer Eriksson från Orust.

- Jag blev diagnostiserad med diabetes för fem år sedan men då var sjukdomen redan långt gången. Jag har ätit LCHF-kost i ett halvår och behövde inte ta något insulin i går kväll, jag har kunnat minska rejält på medicinen. Det är helt otroligt.

AnnSofi Bengtsson från Säffle är en engagerad LCHF-anhängare. Här tillsammans med distriktsläkaren Andreas Eenfeldt från Karlstad som föreläste under helgens LCHF-camping på Duse udde.

Christer Eriksson från Orust är diabetiker. Han har ätit LCHF-kost i ett halvår och är mer än nöjd: "Jag har kunnat minska rejält på medicineringen. Det är helt otroligt.".

Flera av Sveriges mest välkända LCHF-profiler deltog i helgens camping. Från vänster: kostrådgivaren Monique Forsberg, journalisten och författaren Sten Sture Skaldeman, som tillsammans med medicinjournalisten Bo Zackrisson och Margareta Lundström driver tidningen LCHF-magasinet.

FAKTA
Undvik socker och pasta

LCHF (Low Carb, High Fat) är en kost som bygger på ett lågt intag av kolhydrater och ett högt intag av fett.

Kosten hjälper till att hålla blodsockret på en låg och jämn nivå och kroppen får möjlighet att börja bränna fett.

Grunderna är enkla: undvik socker och stärkelserik mat som exempelvis bröd, pasta, ris och potatis. Ät dig mätt på kött, fisk, ägg, ovanjordsgrönsaker och naturligt fett (exempelvis smör).

Källa: http://lchf.se

Helena Ingman
helena.ingman@nwt.se
054-19 90 00

No Comments


 

Diettdebatt er et feilspor

 

Debatt innlegg av
Haakon E. Meyer professor, dr.med. leder, Nasjonalt råd for ernæring
Liv Elin Torheim forsker, dr.philos. nestleder, Nasjonalt råd for ernæring

Feil råd? Det har gjentatte ganger blitt mer enn antydet at årsaken til vektøkningen i befolkningen beror på at rådene som er blitt gitt har vært feil, sist i et debattinnlegg av Andreas Eenfeldt i Aftenposten 22. juni. Dette er vi uenige i.

Lavkarbodietter har i en årrekke vakt stor oppmerksomhet internasjonalt. Det er gjort en rekke randomiserte kontrollerte studier hvor man har testet ut forskjellige slankedietter. Konklusjonen er at det etter to år ikke er forskjell i vekt mellom de som gikk på lavkarbodietter sammenlignet med dem som gikk på tradisjonelle slankedietter. Disse studiene konkluderer altså med at lavkarbodietter ikke er mer effektive enn tradisjonelt anbefalte slankekurer, altså i sterk kontrast til det som mange hevder.

Samfunnsutfordring. Vektøkningen i befolkningen er en betydelig samfunnsutfordring. For den enkelte person som ønsker å gå ned i vekt finnes det flere lankestrategier, og for noen kan en fornuftig lavkarbodiett være løsningen. Når det gjelder vektoppgangen i befolkningen, mener vi imidlertid at det er et feilspor å gjøre dette til en debatt om forskjellige typer dietter. Vi lever i et samfunn med stor tilgang på mat i mange fristende utgaver, samtidig som det er svært godt tilrettelagt for ikke å bevege seg i tilstrekkelig grad.

Spise passe mye. Når det gjelder forebygging av vektøkning, fedme og en rekke kroniske sykdommer i befolkningen, vil våre offisielle kostråd gi en god rettesnor. Vi anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker. Å spise passe mye og bevege seg nok er hovedutfordring for å gjøre noe med vektproblemet, både for den enkelte og for befolkningen som helhet.


Kommentar: Hva kunne man egentlig ha ventet seg av Nasjonalt råd for ernæring?

Ronnie

No Comments


Older Entries Newer Entries