Ronnie
 

Fire kilo LETTERE på fire uker

 

Med enkle grep kan fire kilo forsvinne på fire uker. Vi gir deg fristende oppskrifter og knepene for å holde vekta.

FIRE KILO LETTERE PÅ FIRE UKER
Tekst: TORA LARSEN MORSET tomo@dagbladet.no

En neve bær: Du kan nyte jordbær- sesongen, enten du teller karbohydrater eller ei. De søte, røde bærene er fulle av C-vitaminer og inneholder minimalt med karbohydrater. Dessuten er de gode, Foto: iStock

Legger du om kosten nå, kan du være fire kilo lettere i midten av juli. Vi har lest oss opp på lavkarbodietter og funnet vitenskapelige studier som kan antyde hvilke resultater du kan vente deg. Om du, som stadig flere, velger å spise mindre sukker, brød, pasta, ris og potet, kan du møte sommerferien med ei smalere midje og en lavere fettprosent. Men mer enn 6n kilo i uka er ikke forsvarlig, mener fagfolk.

En studie i fagtidsskriftet BMC Endocrine Disorders beskriver vektreduksjon på 4,7 kilo i snitt for menn og tre kilo for kvinner, etter fire uker på moderat lavkarbodiett. Deltakerne fikk også lavere BMI, mindre midjemåI, Iavere fettprosent og bedre blodtrykk og kolesterolnivå. Og det gode HDl-kolesterolet økte.

- Lavkarbo gir rask og god effekt fordi det gir økt metthet, økt forbrenning av fett og bedre hormonbalanse med lavere insulin, som er hormonet som øker fettlagring og hemmer fettforbrenning, sier kostholdsekspert Fedon Lindberg.

1. Hvordan

Kostholdsendringene i studien var ikke ekstreme. Deltakerne reduserte andelen energi fra karbohydrater fra 50 til 30 prosent av totalt energiinntak. De reduserte også det totale energiinntaket, med 600 og 200 kalorier for henholdsvis menn og kvinner. Etter fire uker hadde de mannlige deltakerne seks cm mindre midjemål og en fettprosent redusert med to prosentpoeng. Kvinner krympet midjemålet med tre cm, gikk fra BMI på 30,4 til 29,5 og en redusert fettprosent med over tre prosentpoeng.

- Når energiinntaket reduseres, går vekta ned. Så enkelt er det. Men karbohydrater er spesielle fordi de ofte ikke har noen god mettende effekt. Derfor kan du lett redusere mengden uten å få sultfølelse, sier Birger Svihus, professor i ernæring ved Universitetet for miljø- og biovitenskap.

Forskerne bak studien har også tatt for seg andre lavkarbostudier. Oppsummeringen viser ikke uventet at det er dietter som reduserer det totale energiinntaket i tillegg til karboinntaket som gir de beste resultatene. Men man går også ned i vekt ved bare å redusere andelen karbohydrater.

2. Hva må til?

Å gå fra en karboandel på 50 prosent til 30 er ikke nødvendigvis så drastisk.

- Det er mye man kan fierne uten å være redd for å miste viktige næringsstoffer. Bakervarer bidrar til lite annet enn energi. Men den karbohydratkilden vi har minst nytte av, er sukker. Kutter vi dette fra den daglige kosten, vil det i seg selv utgjøre 10-15 prosent av energiinntaket, forklarer Svihus, som selv uor på en moderat lavkarbokost.

- For de fleste av oss vil det være gunstig å redusere inntak av både karbohydrater og fett. Men jeg tror på en gylden middelvei; verken ekstrem lavkarbo eller myndighetenes kostråd som jeg mener er ekstrem høykarbo, sier Svihus.

Han mener den ideelle mengden karbohydrater er det man forbrenner i løpet av en dag.

- Hvor mye dette er, avhenger av kroppstype og aktivitetsnivå. Men for en lite aktiv person kan det holde med rundt 150 gram per dag. Om fettinntaket er som før og inntaket av protein økes noe, vil dette vtg)ile rundt 33 prosent av daglig energiinntak, sier Svihus.

Altså omtrent som personene i studien.

3. På lang sikt

Å legge om kosten er 6n ting. Å fa det til å vare, er noe annet. Funn publisert i Annals of Internal Medicine viser effekten av to år med lite karbohydrater. Etter ett år var gjennomsnittlig vekttap 11 prosent av opprinnelig vekt. Men da to år var omme, hadde deltakerne gått opp i vekt igjen. Vektreduksjonen endte derfor på sju prosent i snitt to år etter oppstart.

De fulgte atkinsdiettens prinsipper, med minimalt av karbohydrater og ubegrenset inntak av fett og proteiner. De første 12 ukene spiste de 20 gram karbohydrater fra grønnsaker per dag. Deretter økte det med fem gram per uke. De spiste gradvis mer av glønnsaker, frukt og til slutt også grove kornprodukter. I tiliegg til kostholdsendring gikk deltakerne i 20-50 minutter fire ganger i uka.

- Det er mulig man ville oppnådd større vekttap hvis man ikke hadde økt karbohydratinntaket gradvis. På den andre siden ville man trolig ikke fått i seg alle viktige næringsstoffer. Det viktigste er ikke å få et vekttap raskt, men å finne hva som fungerer best for den enkelte, sier Lindberg.

4. Målet

Toårsstudiens utgangspunkt var å sammenlikne to typer kostholdsendring – færre karbohydrater kontra mindre fett. Etter tre måneder, da de på lavkarbodiett hadde lagt det strengeste regimet bak seg, var vektreduksjonen tydeligere her enn blant de mer tradisjonelle slankerne. Men etter to år og gradvis økning i karboinntak var vekttapet likt sju prosent.

- Rent helsemessig tjener du masse på å gå ned fem til ti prosent. Veier du 100 kilo, vil kanskje ikke fem kilo synes en gang, men om endringen er varig, er det en stor seier for helsa. Om du ønsker å gå ned mer, bør du gi deg selv god tid, sier Gunn Helene Arsky, ernæringsfysiolog og forfatter i BAMA-gruppen.

Hun anbefaler et maksimalt vekttap på én kilo i uka.

- 20 kilo blir da ofte et årsprosjekt. Husk, kiloene kom ikke over natta heller, så la det gå rolig nedover. Ellers begynner kroppen febrilsk å spare på energien og du ødelegger forbrenningen, sier hun.

No Comments


 

Halve Norge vil ned i vekt

 

VG skriver onsdag 15. juni 2011:

Halve Norge vil ned i vekt! Jeg har skrevet hele artikkelen under bildet. Ronnie

VG undersøkelse: Halve Norge vil ned i vekt
Eksperter advarer: Ligg unna ekstremdiettene

Av Synnøve Åsebø og Ida Hanstad

SLANKESUKSESS PÅ LAVKARBO

Oddvar Sandvin (45) gikk ned 17 kilo da han endret fra høykarbo- til lav-karbokosthold.

- Det tok et halvt år å gå fra 97 kilo til normalvekten min på 80 kilo. Det siste halve året har vekten holdt seg helt stabil, sier Sandvin til VG.

I begynnelsen kuttet han all karbomat, og han spiser fremdeles ikke brød. Poteter er innført i mindre porsjoner, og juice holder han seg unna.

- Jeg gikk ut hardt i begynnelsen for å få fart på fettforbrenningen, forklarer han.

- Vil du anbefale dietten til andre?
- Det er vanskelig å si. Om du liker den type mat, så er det bra. Når man spiser mindre karbohydrat må en erstatte det med noe, og jeg har erstattet det med fett. Det går i mye egg, kjøtt og fisk.

Samtidig som han endret kosthold, har Sandvin gått til oppfølging hos lege og trent jevnlig. Riktignok er han ikke i tvil om at det er endringen i kosthold som har fått fart på vekten.

- Jeg kommer til å forsette å holde dette kostholdet, og spesielt fortsette å unngå sukker av helsemessige grunner.

- Er du rett for hjerte og karsykdommer?
- Det er klart jeg har tenkt på det, men jeg har lest mye om lavkarbo og satt meg inn i debatten. Her er det også sprikende oppfatninger, sier Sandvin.


KARBOKRIGEN
- Du må ha karbohydrater for å forbrenne fett og proteiner. Dette er ren biokjemi, sier ernæringsprofessor Wenche Frølich.

Juni er høytid for slanking, og bare uker før bikinisesongen setter inn for fullt er lavkarbo i vinden som aldri før.

I en undersøkelse gjort av InFact for VG svarer én av tre av de som har slanket seg at de har prøvd en lavkarbodiett, som innebærer å kutte ?vanlig norsk kost? som poteter, brød og pasta, og heller øke inntak av proteinrik og fettholdig mat.
Samtidig topper kokobøker med lavkarbo-oppskrifter bestselgerlistene i Norge.

ADVARER MOT KETOSE
Frølich advarer særlig mot å la kroppen gå i ketose ? en tilstand som oppnås ved å kutte bortimot alle karbohydrater.

- Å være i ketosetilstand er det samme som når en diabetiker får føling, sier Frølich.
- Dette er ganske farlig for kroppen på sikt, og jeg blir skremt av å se at dette er en del av enkelte slankekurer.

Hun presiserer at det bør ringe en bjelle når slankekuren krever at du tar kosttilskudd i tablettform.
- Karbohydratrike matvarer er de beste kildene for næringsstoffene som kroppen trenger for å fungere. Det får du ikke av fett og proteiner. For eksempel gir fullkorn mineraler, vitaminer og kostfiber, samtidig som det er vår viktigste kilde til antioksidanter. Poteter er også en fantastisk kilde til næringsstoffer. Det er triskt at folk blir lurt til åikke å spise karbohydrater, sier Frølich.

- Men enkelte oppnår jo raske resultater og stort vekttap på lavkarbo?
- Ja, det er mulig. Men det blir som å kjøre en bil uten olje. Det går en stund, men det skjærer seg fort, sier professoren. Hun får støtte av ernæringsrådgiver Ida Synnøve Grini i Nofima:
- Å anbefale alle å gå på lavkarbo diett blir helt feil. Dersom for eksempel unge jenter med normal BMI tor at de kan slanke seg ved å kutte ut vanlig mat, så er det betenkelig.

Også Birger Svihus ved Universitetet for miljø ? og biovitenskap advarer mot å gå for hardt ut.
- Slik jeg ser det, er det i dag to ekstremvarianter som er i vinden. Du har de offentlige kostholdsrådene som er ekstremt høykarbo og fettfryktende. På den andre ytterkanten finner du karbofibiske og høyfettelskende, forklarer han.

STØTTER SLANKING
- Dette er uheldig. Men det virker, og derfor er det ogsåå et budskap som er lett å kjøpe. For de fleste vil det ideelle kostholdet ligge et sted mellom lavkarbodiett og det som er statensråd, forklarer han.

I Infact-undersøkelsen svarer halvparten av de spurte at de ønsker å gå ned i vekt. At halve Norge vil slanke seg, mener Svihus er bra.
- Særlig med tanke på at omtrent halve Norge faktisk trenger å gå ned i vekt. Samtidig er det nok slik at mange av de som ikke har behov for det ønsker å slanke seg ? og omvendt, sier Svihus, som har liten tro på ekstremdiettene.
- Det orker man ikke i lengden.

No Comments


 

Ny lavkarbo-suksess

 

I Dagbladet gir den svenske lavkarboguruens råd til nordmenn:

  •  Se opp for karbofella
  •  Ikke drep fettforbrenningen med feil frokost
  •  Kast potet og pasta ut av livet ditt

Den svenske legen Andreas Eenfeldt ber deg kaste det tradisjonelle norske kostholdet i søpla. Han mener nordmenn spiser seg sjuke.

NY FORSKNING

Den svenske spesialisten i allmennmedisin, Andreas Eenfeldt, lanserer i disse dager boka «Matrevolusjonen på det norske markedet. I Sverige har den alt solgt over 50 000 eksemplarer, Boka skal hjelpe deg til bedre helse og lavere vekt, uten å gi slipp på mettende måltider. Han har Sveriges mest populære helseblogg og jobber til vanlig som spesialist i allmennmedisin i Karlstad i Sverige.

- Man blir ikke feit av å spise fett, sier Eenfeldt, som anbefaler en fett- og proteinrik kost.

- Boka handler om hvordan gå ned i vekt uten å være sulten. De siste årene er det utført grundig forskning rundt kosthold med lavt innhold av karbohydrater. Studiene er publisert i tunge fagtidsskrifter som New England Journal of Medicine og Lancet, sier Eenfeldt til Dagbladet.

Feil råd

Han mener de statlige rådgivingsorganene baserer seg på gamle myter og antakelser i sin rådgiving rundt hvilket kosthold nordmenn bør følge. Derfor er det på tide med en revolusjon i det norske kostholdet. Kast poteter, pasta og ris ut av matplanen, hevder Eenfeldt. Han anbefaler grønnsaker som vokser over jorda.

- Nyere forskning viser at lite karbohydrater gir bedre helse generelt, ikke bare tap av vekt, sier han og påpeker hvor lite overvekt det var i tidligere tider.

Matbransjens bløff

Mange forsøker å lese på matvarene i butikken i sin jakt på lite karbohydrater. De blir ofte lurt av produsentene til å spise mye karbohydrater, selv om forpakningen sier noe annet.

- Det er dessverre mye bløff i varedeklarasjonen på baksiden av matproduktene. Men lager man maten selv, fra bunnen av, er man trygg.

På spørsmål fra dagbladet om det ikke vil bli ganske kostbart å spise seg mett på dyre oster og ren indrefilet, svarer han: – Hovedmengden av måltidet behøver ikke være av de mest kostbare råvarene. Fet gresk yoghurt og egg, er rimelig og perfekt til frokost. Ikke alle trenger å følge like strenge kostholdsrutiner. De med mest overvekt eller diabetes type to, vil oppnå en enorm effekt av en diett med svært lite karbohydrater, sier han.

Han forteller at ikke mange er klar over hva høyt blodsukker gjør av ugagn i kroppen vår. Mange starter dagen med tradisjonell frokost, det er ikke smart skal vi tro legen.

- Hvis man våkner om morgenen og er sulten og føler at blodsukkeret er lavt for deretter å spise syltetøy og fabrikkbrød, vil det gi en blodsukkerstigning som kutter fettforbrenningen tvert av. Sukker og stivelse gjør oss også sultne. Det er for eksempel alt maltsukkeret i pilsen som gjør oss sultne etter en bytur, avslutter han.

———-

- Pangstart

Ernæringsfysiolog mener Eenfeldts diett er ekstremdiett som man ikke bør følge lenge.

- Dette er ikke noe nytt. Det er det samme som Atkins har hevdet i mange år. Mange er enige om at modifisert versjoner av dette kostholdet har noe for seg, sier ernæringsfysiolog Cathrine Borchsenius i Bramat.no om Andreas Eenfeldts diett.

Hun sier at såkalte LCHF-dietter – et kosthold med lite karbohydrater og mye fett – er en ekstremvariant ikke bør følge lenge.

- Mange mener det ikke er bra å spise så mye mettet fett, og det er et kosthold som er dyrt og vanskelig å følge over tid.

Men virker gjør det.

- Dette er uten tvil et kosthold der du går ned i vekt. Gjør det hvis du vil ha en pangstart, men kom deg gradvis over på mer vanlig kost hvor du fokuserer på mer proteiner og å bytte raske karbohydrater ut med langsomme, sier Borchsenius.

 

No Comments


 

Den store karbo-krigen

 

Den store karbo-krigen av Stein Erik Kirkebøen

Margarin og smør er ikke et fett. Men det store matslaget står (igjen) om karbohydratene. Skal de spises, eller skal de vrakes? Er de sunne, eller har de skylden forfedmeepidemien?

- Hvis du kun tenker på vekten, er det bedre for deg å spise bacon enn eple, sier Andreas Eenfeldt. Han er lege, forfatter og den som nå leder lavkarboflokken i korstoget for mer fett og mindre karbohydrater i kostholdet.

- Vås. Dette er populisme av verste skuffe, svarer Christian Drevon. Professoren i ernæring har særlig arbeidet med fedmeproblematikk. Han er lei av at mediene hopper på populistiske kostholdsprofeter, og er skeptisk til Eenfeldts evangelium.

- Og her er det ikke jeg som er avvikeren, 150 nasjoner har stort sett de samme kostholdsrådene som oss.

En av dem som støtter Drevon, er klinisk ernæringsfysiolog Line Kristin Johansen, som i VG skriver: «Store undersøkelser har vist at de som spiser mye karbohydrat i form av grove kornprodukter, frukt og grønnsaker, får sjeldnere både overveikt, diabetes og kreft. Det blir for enkelt å beskylde karbohydratene for fedmeepidemien».

Vi er midt inne i et nytt slag i den store karbo-krigen. Den utkjempes i blogger, i ukeblader, i avisspalter, rundt middagsbord på mange andre arenaer nær deg.

Den vanskelige maten. Aldri har det vært vanskeligere å spise enn i dag. Lavkarbo? Raw food? Glykemisk indeks? Fedon? Fett? Proteiner? Karbohydrater? Detox? Akkurat nå er det bare ananaskuren som ikke later til å være i vinden. Det er ikke måte på hva en stakkar – som egentlig bare er sulten og som ikke vil bli for feit – i dag må vurdere før måltidet.

Det var lettere før, da spørsmålet var om du ville ha enda en potet?

I dag sier stadig flere nei takk til akkurat det. Det er for mye karbohydrater i potet, må vite. Fett, derimot, det er i ferd med å bli stuerent.

Kanskje er det dette synspunktet som slåt inn i salgsstatistikken for meierismør. Siden bunnåret i 2006 har forbruket, ifølge Opplysningskontoret for Meieriprodukter, steget med en sjettedel, fra 1,32 til 1,53 kilo pr. år for hver av oss. I suveren forakt for Helsedirektoratets kostholdsråd er kurven skarpt stigende; halvparten av økningen kom fra 2009 til 2010. På det ene året økte forbruket av meierismør med over åtte prosent. Fortsetter økningen, vil forbruket i år være på samme nivå som for 20 år siden.

Den store feilen. Andreas Eenfeldt synes det er bra: – Den store feilen var at ernæringsspeialistene for 50 år siden erklærte fettet, og ikke karbohydratene, som kostholdets versting.

- Tull, sier Drevon. – I tusenvis av år har menneskeheten levd av dyrkede karbohydrater. I tillegg til at det har gjort oss stadig eldre, er det bærekraftig i fremtiden. Det vil et ressurskrevende kosthold basert på dyrekjøtt ikke være.

Eenfoeldt er altså den ferskeste aktøren på dette området som vi tilsynelatende aldri blir mettet på, og plasserer seg et sted på linjen mellom Fedon Lindberg («hans diett er bra for de som er sunne og slanke, jeg er litt mer ekstrem») og Atkin («han er striktere enn meg og anbefaler bare 20 gram karbohydrater om dagen, jeg ligger rundt 50. Du spiser kanskje 350″), sier han til Aftenpostens medarbeider.

«Bygget for fett». Hans budskap er at vi skal tilbake til den dietten våre forfedre hadde i titusner av år, før slangene kom inn i vårt matparadis. Og slangene, de heter sukker og hvitt mel. Han hevder at vi i mer enn 50 år er blitt ført bak lyset. Vi er blitt lurt til å tro at det er fettet som er den store stygge ulven, vi er blitt lurt til å tro på treeningheten fett, kolesterol hjerteproblemer.

- Jeg tror ikke det er en stor konspirasjon, jeg tror rett og slett det er gjort feil. Og den store feilen, at fettet og ikke karbohydratene er det skumle i vårt kosthold, har establishmentet siden vegret seg for å ta et oppgjør med, sier Eenfeldt.

- Faktum er at det ikke finnes en eneste seriøs studie som dokumenterer at mettet fett er skadelig forhjertet.

Ernæringsprofessor Jan I. Pedersen orker ikke flere slike påstander, men viser til at den siste boken han har bidratt til, henviser til bøttevis med undersøkelser som bekrefter fettets skadevirkninger.

Establishmentet viser alltid til den store mengden undersøkelser som bekrefter dets verdensbilde. Men be dem komme med én konkret undersøkelse som holder vitenskapelig mål og har en slik konklusjon, svarer Eenfeldt.

Pedersen er lei, Men professorkollega Drevon tar enda en runde: – Google navnet til den nederlandske forskeren Martein Katan, så finner du flere undersøkelser.

Korttidseffekt. Drevon innrømmer at det er lett å gå ned i vekt på en lavkarbodiett. – Men etter krot tid har det ikke lenger noen effekt. Den er vanskelig å leve etter, og hvis du er opptatt av å kunne yte og prestere fysisk, så er det ikke noe å gå på. Med lavkarbodiett er du helt tom etter 40 minutter, sier Drevon.

- Folk som Eenfeldt fremmer hårreisende påstander og er markedsførere som ikke forpliktet av annet enn sin bankkonto. Vi forskere er forpliktet av det som er dokumenterbart, påpeker Drevon.

- I 50 år har forskere forsøkt å bevise at fett er skadelig for hjertet. Når de ikke har klart det, er det på tide å innse at tesen er feil, sier Eenfeldt, som også viser til USA: – Nesten all mat er merket «No fat» eller «low fat», likevel har amerikanerne aldri vært fetere. Noe er åpenbart galt.

Den amerikanske fedmen har Drevon ingen problemer med å forklare: – De og vi – rører seg for lite og spiser for mye fordi de har et stort tilgang på smakfull mat. Det handler rett og slett om at vi spiser for mye i forhold til det vi forbruker, parerer Drevon.

- Med lavkarbodiett er det ikke mulig å spise for mye?

- Det blir sagt, men er ikke dokumentert. Jeg mener du får nøyaktig samme effekt om du kutter ut fett eller karbohydrater, svarer Drevon.

Som antydet det er vanskelig å finne det store Svaret på alle slankespørsmålene. Men det må ikke være vanskelig. For legmennen og forballtreneren Tom Nordlie var det enkelt: – Dytt mindre inn i det hølet du har midt i trynet.

No Comments


Newer Entries