Ronnie
 

Diettdebatt er et feilspor

 

Debatt innlegg av
Haakon E. Meyer professor, dr.med. leder, Nasjonalt råd for ernæring
Liv Elin Torheim forsker, dr.philos. nestleder, Nasjonalt råd for ernæring

Feil råd? Det har gjentatte ganger blitt mer enn antydet at årsaken til vektøkningen i befolkningen beror på at rådene som er blitt gitt har vært feil, sist i et debattinnlegg av Andreas Eenfeldt i Aftenposten 22. juni. Dette er vi uenige i.

Lavkarbodietter har i en årrekke vakt stor oppmerksomhet internasjonalt. Det er gjort en rekke randomiserte kontrollerte studier hvor man har testet ut forskjellige slankedietter. Konklusjonen er at det etter to år ikke er forskjell i vekt mellom de som gikk på lavkarbodietter sammenlignet med dem som gikk på tradisjonelle slankedietter. Disse studiene konkluderer altså med at lavkarbodietter ikke er mer effektive enn tradisjonelt anbefalte slankekurer, altså i sterk kontrast til det som mange hevder.

Samfunnsutfordring. Vektøkningen i befolkningen er en betydelig samfunnsutfordring. For den enkelte person som ønsker å gå ned i vekt finnes det flere lankestrategier, og for noen kan en fornuftig lavkarbodiett være løsningen. Når det gjelder vektoppgangen i befolkningen, mener vi imidlertid at det er et feilspor å gjøre dette til en debatt om forskjellige typer dietter. Vi lever i et samfunn med stor tilgang på mat i mange fristende utgaver, samtidig som det er svært godt tilrettelagt for ikke å bevege seg i tilstrekkelig grad.

Spise passe mye. Når det gjelder forebygging av vektøkning, fedme og en rekke kroniske sykdommer i befolkningen, vil våre offisielle kostråd gi en god rettesnor. Vi anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker. Å spise passe mye og bevege seg nok er hovedutfordring for å gjøre noe med vektproblemet, både for den enkelte og for befolkningen som helhet.


Kommentar: Hva kunne man egentlig ha ventet seg av Nasjonalt råd for ernæring?

Ronnie

No Comments


 

Den store karbo-krigen

 

Den store karbo-krigen av Stein Erik Kirkebøen

Margarin og smør er ikke et fett. Men det store matslaget står (igjen) om karbohydratene. Skal de spises, eller skal de vrakes? Er de sunne, eller har de skylden forfedmeepidemien?

- Hvis du kun tenker på vekten, er det bedre for deg å spise bacon enn eple, sier Andreas Eenfeldt. Han er lege, forfatter og den som nå leder lavkarboflokken i korstoget for mer fett og mindre karbohydrater i kostholdet.

- Vås. Dette er populisme av verste skuffe, svarer Christian Drevon. Professoren i ernæring har særlig arbeidet med fedmeproblematikk. Han er lei av at mediene hopper på populistiske kostholdsprofeter, og er skeptisk til Eenfeldts evangelium.

- Og her er det ikke jeg som er avvikeren, 150 nasjoner har stort sett de samme kostholdsrådene som oss.

En av dem som støtter Drevon, er klinisk ernæringsfysiolog Line Kristin Johansen, som i VG skriver: «Store undersøkelser har vist at de som spiser mye karbohydrat i form av grove kornprodukter, frukt og grønnsaker, får sjeldnere både overveikt, diabetes og kreft. Det blir for enkelt å beskylde karbohydratene for fedmeepidemien».

Vi er midt inne i et nytt slag i den store karbo-krigen. Den utkjempes i blogger, i ukeblader, i avisspalter, rundt middagsbord på mange andre arenaer nær deg.

Den vanskelige maten. Aldri har det vært vanskeligere å spise enn i dag. Lavkarbo? Raw food? Glykemisk indeks? Fedon? Fett? Proteiner? Karbohydrater? Detox? Akkurat nå er det bare ananaskuren som ikke later til å være i vinden. Det er ikke måte på hva en stakkar – som egentlig bare er sulten og som ikke vil bli for feit – i dag må vurdere før måltidet.

Det var lettere før, da spørsmålet var om du ville ha enda en potet?

I dag sier stadig flere nei takk til akkurat det. Det er for mye karbohydrater i potet, må vite. Fett, derimot, det er i ferd med å bli stuerent.

Kanskje er det dette synspunktet som slåt inn i salgsstatistikken for meierismør. Siden bunnåret i 2006 har forbruket, ifølge Opplysningskontoret for Meieriprodukter, steget med en sjettedel, fra 1,32 til 1,53 kilo pr. år for hver av oss. I suveren forakt for Helsedirektoratets kostholdsråd er kurven skarpt stigende; halvparten av økningen kom fra 2009 til 2010. På det ene året økte forbruket av meierismør med over åtte prosent. Fortsetter økningen, vil forbruket i år være på samme nivå som for 20 år siden.

Den store feilen. Andreas Eenfeldt synes det er bra: – Den store feilen var at ernæringsspeialistene for 50 år siden erklærte fettet, og ikke karbohydratene, som kostholdets versting.

- Tull, sier Drevon. – I tusenvis av år har menneskeheten levd av dyrkede karbohydrater. I tillegg til at det har gjort oss stadig eldre, er det bærekraftig i fremtiden. Det vil et ressurskrevende kosthold basert på dyrekjøtt ikke være.

Eenfoeldt er altså den ferskeste aktøren på dette området som vi tilsynelatende aldri blir mettet på, og plasserer seg et sted på linjen mellom Fedon Lindberg («hans diett er bra for de som er sunne og slanke, jeg er litt mer ekstrem») og Atkin («han er striktere enn meg og anbefaler bare 20 gram karbohydrater om dagen, jeg ligger rundt 50. Du spiser kanskje 350″), sier han til Aftenpostens medarbeider.

«Bygget for fett». Hans budskap er at vi skal tilbake til den dietten våre forfedre hadde i titusner av år, før slangene kom inn i vårt matparadis. Og slangene, de heter sukker og hvitt mel. Han hevder at vi i mer enn 50 år er blitt ført bak lyset. Vi er blitt lurt til å tro at det er fettet som er den store stygge ulven, vi er blitt lurt til å tro på treeningheten fett, kolesterol hjerteproblemer.

- Jeg tror ikke det er en stor konspirasjon, jeg tror rett og slett det er gjort feil. Og den store feilen, at fettet og ikke karbohydratene er det skumle i vårt kosthold, har establishmentet siden vegret seg for å ta et oppgjør med, sier Eenfeldt.

- Faktum er at det ikke finnes en eneste seriøs studie som dokumenterer at mettet fett er skadelig forhjertet.

Ernæringsprofessor Jan I. Pedersen orker ikke flere slike påstander, men viser til at den siste boken han har bidratt til, henviser til bøttevis med undersøkelser som bekrefter fettets skadevirkninger.

Establishmentet viser alltid til den store mengden undersøkelser som bekrefter dets verdensbilde. Men be dem komme med én konkret undersøkelse som holder vitenskapelig mål og har en slik konklusjon, svarer Eenfeldt.

Pedersen er lei, Men professorkollega Drevon tar enda en runde: – Google navnet til den nederlandske forskeren Martein Katan, så finner du flere undersøkelser.

Korttidseffekt. Drevon innrømmer at det er lett å gå ned i vekt på en lavkarbodiett. – Men etter krot tid har det ikke lenger noen effekt. Den er vanskelig å leve etter, og hvis du er opptatt av å kunne yte og prestere fysisk, så er det ikke noe å gå på. Med lavkarbodiett er du helt tom etter 40 minutter, sier Drevon.

- Folk som Eenfeldt fremmer hårreisende påstander og er markedsførere som ikke forpliktet av annet enn sin bankkonto. Vi forskere er forpliktet av det som er dokumenterbart, påpeker Drevon.

- I 50 år har forskere forsøkt å bevise at fett er skadelig for hjertet. Når de ikke har klart det, er det på tide å innse at tesen er feil, sier Eenfeldt, som også viser til USA: – Nesten all mat er merket «No fat» eller «low fat», likevel har amerikanerne aldri vært fetere. Noe er åpenbart galt.

Den amerikanske fedmen har Drevon ingen problemer med å forklare: – De og vi – rører seg for lite og spiser for mye fordi de har et stort tilgang på smakfull mat. Det handler rett og slett om at vi spiser for mye i forhold til det vi forbruker, parerer Drevon.

- Med lavkarbodiett er det ikke mulig å spise for mye?

- Det blir sagt, men er ikke dokumentert. Jeg mener du får nøyaktig samme effekt om du kutter ut fett eller karbohydrater, svarer Drevon.

Som antydet det er vanskelig å finne det store Svaret på alle slankespørsmålene. Men det må ikke være vanskelig. For legmennen og forballtreneren Tom Nordlie var det enkelt: – Dytt mindre inn i det hølet du har midt i trynet.

No Comments