Ronnie
 

Lavkarbobølge før 2009?

 

ForsideI fredagens VG skriver journalist Elise Laustsen med fete typer: «HJERTEALARM etter lavkarbobølgen». Hun rerererer til at andelen nordmenn under 45 år som ble lagt inn på sykehus med gjerteinfarkt, steg i årene mellom 2001 og 2009 ut i fra en ny norsk studie publisert i tidsskriftet European Journal of Preventive Cardiology. Hvilken bølge er det de hun sikter til egentlig? Begynte ikke lavkarbobølgen i 2010???

 

 

 

 

 

 

Jeg tok meg tid til å gå inn på google.com/trends og søkte opp ordet: «Lavkarbo». Ut i fra resultatet kan man se søkeinteressen for Lavkarbo på søkemotoren Google helt tilbake til 2007. Uten å være rakettforsker er det nærliggende for meg å tro at den reflekterer interessen rundt kostholdet ut i fra normenns søkerinteresse.

Lavkarbotrend på Google

 

 

 

 

 

Jeg er ikke overrasket over at VG igjen refererer til både Wenche Frølich som er biokjemikeren og professoren fra Universitetet i Stavanger, Overlege ved Lipidklinikken ved Rikshospitalet i Oslo Kjetil Retterstøl og Professor Jøran Hjelmesæth som er leder for Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved sykehuset i Vestfold. Men jeg oppfordrer VG til å åpne øynene og se forbi de tre av de siste karbohydratrik/fettfattigkostholds pionerene…

Se Lille Måne forlags kronikk

Ronnie ;-)

No Comments


 

Dagbladet 7. august: Lavkarbo holder deg slank

 

image

Dette holder deg slank, skriver Dagbladet i dagens utgave av papiravisen. Jeg datt nesten av stolen når jeg skulle til å lese avisen i dag. På side 18 og 19 kunne jeg lese med fete typer: Lavkarbo holder deg slank. Dette er jo ikke noe nytt for oss som har spist lavkarbo noen år, men allikevel fantastisk å lese fra en av Norges største avis Dagbladet.

image

No Comments


 

SiDE 2: Lavkarbo, eller ikke?

 

Les hele artikkelen her

Vi er langt i fra å følge kostrådene. Er det fordi du er forvirret?

Nordmenn bør holde seg til de anbefalte kostrådene, mener ekspertene.

- Etter min mening skaper media forvirring, og ikke folkeopplysning, sier professor Rune Blomhoff ved Universitetet i Oslo.

Han var med på å utvikle de norske kostrådene som kom i januar i fjor, og mener trenden med blant annet lavkarbo har skapt full forvirring.

- Et lite hjertesukk er, hvem er egentlig ernæringseksperten?

Blomhoff satte spørsmålstegn rundt dette etter et innlegg om «Forvirring eller opplysning – hvor står kostrådene i 2012?» under et seminar i regi av Helsedirektoratet fredag.

Faglig enighet
I januar i fjor kom de såkalte nye kostrådene. Blant de nye anbefalingene er at melk ikke er en del av matvarene som aktivt anbefales med spesielle mengdeangivelser, og heller ikke poteter. Videre heter det at du skal spise fem porsjoner grønt, frukt og bær hver dag, og du bør og få i deg usaltede nøtter, grove kornprodukter, magre meieriprodukter og fisk. Du bør begrense inntak av meieriprodukter med mettet fett som helmelk, følte, fet ost, smør, og ikke spise mye av bearbeidet kjøtt som er røykt, saltet, og også begrense inntaket av rødt kjøtt.

Blomhoff påpekte i dag at de nye kostrådene er mer systematisk, og omfattende enn tidligere. Han mener også at den faglige responsen fra ernæringsforskere har vært god.

- WHO mener denne systematikken kan brukes i andre land, sier professoren, og legger til at kostrådene har hatt stort gjennomslag internasjonalt og i vitenskapelige miljøer.

- I fagfeltet er det stor enighet om hva som er et sunt kosthold. Men for meg som forsker møter jeg et helt annet bilde i avisa, og et forvirrende bilde. Media lever i sin egen verden, også kom lavkarbo i 2011 – hvorfor skjedde dette?

Blomhoff mener lavkarbooppslagene har skapt full forvirring, og synes et sunt kosthold skal baseres på medisinsk forskning. Han slår også hardt ned på uttalelser fra de som kalles eksperter rundt kosthold, og påpeker at ernæringsfysiolog ikke er en beskyttet tittel.

Hva skal vi egentlig følge?
Blomhoff sier i sitt innlegg at lavkarbokosthold er mange ulike dietter.

- Mange lavkarbodietter er effektive, om energiinntaket er mindre enn energiforbruket. Hovedproblemet er å holde en stabil vekt, og hindre tilbakefall.

Professoren får støtte av lege og førsteamanuensis Kjetil Retterstøl ved UiO, når det gjelder lavkarbo som kortvarig vektreduksjon.

- Studier viser at det ikke er bedre enn andre kurer. Du kan få ekstrem vektreduksjon av lavkarbo, men det kan du få av mange kurer, mener Retterstøl.

Han opplyser at lavkarbo mangler dokumentasjon, og sier også at lavkarbo gir økt inntak av mettet fett. Mettet fett øker igjen kolesterol, og risiko for hjerte- og karsykdommer.

- Høyt kolesterol er en viktig risikofaktor, og kan ikke merkes, sier Retterstøl.

Vi ligger bak
Men hvis det er de anbefalte kostrådene vi skal følge – klarer nordmenn det?

Professor Lene Frost Andersen ved UiO presenterte ferske tall ved samme seminar fra en ny nasjonal kostholdsundersøkelse. Hun har undersøkt om vi klarer å følge kostrådene.

De foreløpige tallene fra Norkost-undersøkelsen viser at vi fortsatt er langt i fra å følge det som av myndighetene blir sett på som et sunt og variert kosthold. 1797 deltakere i alderen mellom 18 og 70 år har deltatt i to 24-timers kostintervjuer.

Her kommer det fram at bare 15 prosent får i seg nok grønnsaker hver dag. Det anbefales å få i seg så mye grove kornprodukter at det til sammen gir 70-90 gram sammalt mel eller fullkorn per dag. Bare 25 prosent får i seg dette. Videre kommer det også fram at mer enn halvparten av oss ikke klarer å spise den anbefalte mengden fisk. Mange spiser også fremdeles mer rødt kjøtt enn det som er anbefalt.

Bekymret
- De lave tallene gir grunn til bekymring for økt forekomst av hjertesykdommer, og flere former for kreft, sier avdelingsdirektør Anne Hafstad i Helsedirektoratet i en pressemelding.

Helsedirektoratet påpeker samtidig at de derimot har lykkes med å øke kunnskapen om Nøkkelhullet og kostrådene.

- Hele 98 prosent kjenner til Nøkkelhullet, og 8 av 10 vet at merket står for et sunnere alternativ.

Hafstad mener de har en jobb å gjøre når det gjelder å få fram myndighetens kostholdsråd.

HER ER UTDRAG AV KOSTRÅDENE, få full oversikt hos Helsedirektoratet.

Dette bør du få i deg:
- Fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag (en porsjon 100g)
- En neve usaltede nøtter.
- Spis grove kornprodukter hver dag.De grove kornproduktene bør til sammen gi 70-90 gram sammalt mel eller fullkorn per dag.
- Velg magre meieriprodukter med lite fett og lite tilsatt sukker.
- Velg fortrinnsvis nøkkelhullsmerkede meieriprodukter.
- Minst 200 gram fet fisk som laks, ørret, makrell eller sild i uka.
- 300- 450 gram fisk til sammen i uka (ren fisk)

Ikke en del av «5 om dagen», men kan inngå i et variert kosthold:
- Poteter er viktig basisvare, men ikke inkludert i fem om dagen.
- Linser, frø, krydder og urter.

Dette bør du begrense inntaket av:
- Meieriprodukter med mye mettet fett som helmelk, fløte, fet ost og smør.
- Bearbeidet kjøtt som er røykt, saltet eller konservert med nitritt eller nittst.
- Begrens inntaket av rødt og bearbeidet kjøtt til 500 gram per uke.

Annonse: På den norske kostholdstjenesten Somebody kan du sjekke innholdet i alle norske matvarer, lage en kostholdsplan og lære om kaloribehov og kaloriinnhold.

 

No Comments


 

Helsedirektoratet går ut å advarer mot langvarig lavkarbokosthold

 

Under dagens Dagsrevyen på Nrk gikk avdelingsdirektør Anne Hafstad i Helsedirektoratet ut å advarte mot lavkarbo som langvarig kosthold. Forsker, avd. for ernæringsvitenskap, UiO Kjetil Retterstøl støtter dette.

300.000 normenn er nå på en eller annen form for lavkarbo kosthold. Mens bare 100.000 følger helsedirektoratets kostråd. Det er en seier i seg selv. Ingen ting er bedre eller gleder meg mer å høre at myndighetene har problemer med å få folk til å følge deres kostråd.

Hafstad uttaler om lavkabo: «med den viten vi har i dag så er vi gangske sikre på at dette ikke er et kosthold hvor vi kan anbefale over tid». Hun forstsetter med «Som et varig kosthold over tid så er den vitenskaplig dokumentasjon vi har i dag så overbevisende med tanke på at dette øker risikoen for hjerte- karrsykdom».

Skulle gjerne både fått vite hva deres viten er og hvilken vitenskaplig dokumenter de har som overbeviser dem om dette.

Jeg har ennå ikke hørt om en eneste person som har fått hjerte- karrsykdom, tette blodårer, diabetes type2 og andre livsstilssykdommer med lavkarbo som kosthold. Nei, selv har jeg hatt lavkarbo som kosthold i 2,5 år og bare opplevd fantastiske helsemessige fordeler:

  • 30 kg vektreduksjon uten trening
  • Sluttet med medisin for nikkelalergi
  • Sluttet med medisin for ekstrem halsbrann
  • Fått overskudd og energi tilbake
  • Skjeldent fysen på søtsaker
  • Følelsen av å vinne over helsen

Avsluttningsvis spør jeg meg selv: «Hvilke kostråd følger avdelingsdirektør Anne Hafstad i Helsedirektoratet, selv?». Er det slik at hun følger dem eller lar være? Mitt råd til deg er å redusere inntaket av karbohydrater og øke inntaket av fett. Det ville gjort underverker både for din vekt og helse…

:Ronnie

Se hele Dagsrevyen på NRK her

 

 

 

 

 

Se også dr Robert Lustigs program The Skinny on Obesity:

Episode 1: An Epidemic for Every Body

Episode 2: Sickeningly Sweet

Episode 3: Hunger and Hormones- A Vicious Cycle

Episode 4: Sugar – A Sweet Addiction

8 Comments