Lavkarboliv.no   

SiDE 2: Lavkarbo, eller ikke?

mai 06

Ronnie W. Mathisen08) Lavkarbo på NETTET Helsedirektoratet, Kjetil Retterstøl, Lene Frost Andersen, Rune Blomhoff, SiDE 2, WHO No Comments

Les hele artikkelen her

Vi er langt i fra å følge kostrådene. Er det fordi du er forvirret?

Nordmenn bør holde seg til de anbefalte kostrådene, mener ekspertene.

– Etter min mening skaper media forvirring, og ikke folkeopplysning, sier professor Rune Blomhoff ved Universitetet i Oslo.

Han var med på å utvikle de norske kostrådene som kom i januar i fjor, og mener trenden med blant annet lavkarbo har skapt full forvirring.

– Et lite hjertesukk er, hvem er egentlig ernæringseksperten?

Blomhoff satte spørsmålstegn rundt dette etter et innlegg om «Forvirring eller opplysning – hvor står kostrådene i 2012?» under et seminar i regi av Helsedirektoratet fredag.

Faglig enighet
I januar i fjor kom de såkalte nye kostrådene. Blant de nye anbefalingene er at melk ikke er en del av matvarene som aktivt anbefales med spesielle mengdeangivelser, og heller ikke poteter. Videre heter det at du skal spise fem porsjoner grønt, frukt og bær hver dag, og du bør og få i deg usaltede nøtter, grove kornprodukter, magre meieriprodukter og fisk. Du bør begrense inntak av meieriprodukter med mettet fett som helmelk, følte, fet ost, smør, og ikke spise mye av bearbeidet kjøtt som er røykt, saltet, og også begrense inntaket av rødt kjøtt.

Blomhoff påpekte i dag at de nye kostrådene er mer systematisk, og omfattende enn tidligere. Han mener også at den faglige responsen fra ernæringsforskere har vært god.

– WHO mener denne systematikken kan brukes i andre land, sier professoren, og legger til at kostrådene har hatt stort gjennomslag internasjonalt og i vitenskapelige miljøer.

– I fagfeltet er det stor enighet om hva som er et sunt kosthold. Men for meg som forsker møter jeg et helt annet bilde i avisa, og et forvirrende bilde. Media lever i sin egen verden, også kom lavkarbo i 2011 – hvorfor skjedde dette?

Blomhoff mener lavkarbooppslagene har skapt full forvirring, og synes et sunt kosthold skal baseres på medisinsk forskning. Han slår også hardt ned på uttalelser fra de som kalles eksperter rundt kosthold, og påpeker at ernæringsfysiolog ikke er en beskyttet tittel.

Hva skal vi egentlig følge?
Blomhoff sier i sitt innlegg at lavkarbokosthold er mange ulike dietter.

– Mange lavkarbodietter er effektive, om energiinntaket er mindre enn energiforbruket. Hovedproblemet er å holde en stabil vekt, og hindre tilbakefall.

Professoren får støtte av lege og førsteamanuensis Kjetil Retterstøl ved UiO, når det gjelder lavkarbo som kortvarig vektreduksjon.

– Studier viser at det ikke er bedre enn andre kurer. Du kan få ekstrem vektreduksjon av lavkarbo, men det kan du få av mange kurer, mener Retterstøl.

Han opplyser at lavkarbo mangler dokumentasjon, og sier også at lavkarbo gir økt inntak av mettet fett. Mettet fett øker igjen kolesterol, og risiko for hjerte- og karsykdommer.

– Høyt kolesterol er en viktig risikofaktor, og kan ikke merkes, sier Retterstøl.

Vi ligger bak
Men hvis det er de anbefalte kostrådene vi skal følge – klarer nordmenn det?

Professor Lene Frost Andersen ved UiO presenterte ferske tall ved samme seminar fra en ny nasjonal kostholdsundersøkelse. Hun har undersøkt om vi klarer å følge kostrådene.

De foreløpige tallene fra Norkost-undersøkelsen viser at vi fortsatt er langt i fra å følge det som av myndighetene blir sett på som et sunt og variert kosthold. 1797 deltakere i alderen mellom 18 og 70 år har deltatt i to 24-timers kostintervjuer.

Her kommer det fram at bare 15 prosent får i seg nok grønnsaker hver dag. Det anbefales å få i seg så mye grove kornprodukter at det til sammen gir 70-90 gram sammalt mel eller fullkorn per dag. Bare 25 prosent får i seg dette. Videre kommer det også fram at mer enn halvparten av oss ikke klarer å spise den anbefalte mengden fisk. Mange spiser også fremdeles mer rødt kjøtt enn det som er anbefalt.

Bekymret
– De lave tallene gir grunn til bekymring for økt forekomst av hjertesykdommer, og flere former for kreft, sier avdelingsdirektør Anne Hafstad i Helsedirektoratet i en pressemelding.

Helsedirektoratet påpeker samtidig at de derimot har lykkes med å øke kunnskapen om Nøkkelhullet og kostrådene.

– Hele 98 prosent kjenner til Nøkkelhullet, og 8 av 10 vet at merket står for et sunnere alternativ.

Hafstad mener de har en jobb å gjøre når det gjelder å få fram myndighetens kostholdsråd.

HER ER UTDRAG AV KOSTRÅDENE, få full oversikt hos Helsedirektoratet.

Dette bør du få i deg:
– Fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag (en porsjon 100g)
– En neve usaltede nøtter.
– Spis grove kornprodukter hver dag.De grove kornproduktene bør til sammen gi 70-90 gram sammalt mel eller fullkorn per dag.
– Velg magre meieriprodukter med lite fett og lite tilsatt sukker.
– Velg fortrinnsvis nøkkelhullsmerkede meieriprodukter.
– Minst 200 gram fet fisk som laks, ørret, makrell eller sild i uka.
– 300- 450 gram fisk til sammen i uka (ren fisk)

Ikke en del av «5 om dagen», men kan inngå i et variert kosthold:
– Poteter er viktig basisvare, men ikke inkludert i fem om dagen.
– Linser, frø, krydder og urter.

Dette bør du begrense inntaket av:
– Meieriprodukter med mye mettet fett som helmelk, fløte, fet ost og smør.
– Bearbeidet kjøtt som er røykt, saltet eller konservert med nitritt eller nittst.
– Begrens inntaket av rødt og bearbeidet kjøtt til 500 gram per uke.

Annonse: På den norske kostholdstjenesten Somebody kan du sjekke innholdet i alle norske matvarer, lage en kostholdsplan og lære om kaloribehov og kaloriinnhold.