– Jeg er drittlei, sier Sverre.

– Om natten drømmer jeg om at jeg spiser godteri og at det går bra. Når jeg våkner om morgenen og kommer på at jeg aldri mer kan spise en sjokolade, føler jeg meg helt på bunn.

Sverre er 17 år og yngst i gruppen av sukkeravhengige. De kommer fra hele landet og har betalt 5 850 kroner for et fire dagers kurs hos Tone Glestad i SEMSA (Senter for mat og sukkeravhengighet). Hun jobber med sukkeravhengige etter samme metoder som brukes på rus- og alkoholavhengige.

I Norge er sukkeravhengighet fortsatt nytt. Forskerne er uenige om hvorvidt sukker kan gi avhengighet. Men en ting er alle enige om. Vi spiser for mye sukker.

SUKKERAVGIFT: Finansminister Sigbjørn Johnsen sa i Stortinget i forrige uke at han åpner for å innføre en generell sukkeravgift og vurderer nå om avgiften kan utvides til å omfatte flere energitette og næringsfattige produkter enn i dag.

På University of California har professor og barneovervektspesialist Robert Lustig og hans kolleger sagt det samme i mange år. Senest i en artikkel i The Nature i vinter:

Fruktosen i sukkeret er en gift som har mye av skylden for den enorme økningen i alle lidelsene forbundet med metabolsk syndrom: Høyt blodtrykk, insulinresistens, diabetes og fedme.

Det hjelper lite med gode ernæringsråd, mener Luster. Sukker bør reguleres på linje med sigaretter og øl. Med avgifter og aldersregulert salg.

Ikke alle er enige i Lustigs sterke skyts.

– Men han har et poeng, sier Svein Olav Kolset, professor i ernæringsbiologi ved Universitetet i Oslo.

– Sukker består av 50 prosent fruktose (fruktsukker) og 50 prosent glukose (druesukker). Mens mesteparten av glukosen forbrennes i musklene og i kroppens celler, går fruktosen til leveren. Der omsettes en del av det til fett og det stimulerer til økt utskillelse av fettstoffet til blodbanen. Det er forbundet med mange negative helseeffekter. Som overvekt og økt fett rundt midjen, som igjen kan føre til Type 2 diabetes og hjerte- og karsykdommer. Jo mer sukker vi får i oss, jo større er sjansene for disse negative helseeffektene, sier Kolset.

Det vi ikke vet sikkert er hvor mye sukker som er for mye.

– Forbruket er gått ned fra 1970-årene, men forbruket er fortsatt for høyt, sier avdelingsdirektør Anne Hafstad i Helsedirektoratet.

– Man bør ikke drikke brus med sukker eller spise godteri på hverdager. Folk må imidlertid få kose seg, men kosen bør forbeholdes helgen, og mengden bør begrenses. Det gjelder også kaker og andre matvarer med mye sukker. Det er viktig å ha en god balanse mellom hva du får i deg og hvor mye du forbruker gjennom aktivitet, sier Hafstad.

SKJULTE BEHOVET: Sverre gikk aldri en dag uten sukker.

– Siden jeg var 10 år og fikk egne penger i lomma har alt gått til snop. Av og til fikk jeg penger til en jakke, nye skisko. Alt ble brukt på godteri, sier Sverre. Navnet er fiktivt fordi 17-åringen fra Buskerud ønsker å være anonym.

– Jeg snek meg rundt. Stakk innom bensinstasjonen på vei til skolebussen, kjøpte sjokolademelk og bagett i kantinen fordi jeg ikke orket å spise frokost, tilbød meg å handle for mamma og stappet kjeks og potetgull nederst i skolesekken. Jeg unngikk situasjoner hvor folk snakket om mat eller skoleturer hvor folk kunne se hva jeg spiste. Tyggisen lå klar i lomma for å skjule sjokoladelukten. Jeg måtte holde det hemmelig, at jeg ikke klarte å kontrollere meg.

Foreldrene kunne han ikke snakke med.

– De har alltid vært opptatt av et sunt kosthold. Jeg ville ikke skuffe dem.

Da faren hans gikk på Atkins-dietten, kom en kommentar ved middagsbordet, der Sverre spiste vanlig middag: «Jeg tror ikke den maten er bra for deg. Du begynner å bli litt tykk. Kanskje du skulle prøve deg på Atkins du også.»

– Jeg var 13 år, sier Sverre.

Snart hadde han Atkins-porsjoner med seg til lunsj i skolesekken mens de andre barna spiste sine matpakker.

– Fordi foreldrene mine var skilt, var det ett kosthold hjemme hos mamma og et annet hos pappa. Jeg fikk et veldig forvirret forhold til mat. Til slutt fikk jeg dårlig samvittighet for alt jeg spiste.

Sukkeret fikk Sverre til å føle seg bra. I alle fall for en stund.

– Jeg slet med å finne venner på skolen. Skilte meg alltid litt ut. Sukkeret gjorde meg bare enda mer annerledes og ensom. Når jeg spiste sukker, hadde jeg det bra. I noen minutter, kanskje en time. Så måtte jeg ha mer.

KUTTER KARBO: Sverre og de andre på kurset må fjerne alt av raske karbohydrater som pasta, brød og ris. Tanken er at all karbo er som sukker for en sukkeravhengigs hjerne.

– Hjernen skiller ikke mellom sukker fra en sjokolade og sukker fra en brødskive. Den bryr seg bare om mengden. Faktisk kan blodsukkerstigningen være raskere og sterkere etter en skive hvitt brød enn en sjokolade, sier overlege og førsteamanuensis Ismail Cüneyt Güzey, ved institutt for nevromedisin ved NTNU og St Olav Universitets sykehus, avdeling for psykiatri.

Han støtter påstanden om at det går an å bli avhengig av sukker, men foretrekker å snakke om en avhengighet til raske karbohydrater.

– For at man skal kunne snakke om en avhengighet er det fire faktorer som må oppfylles: Du overspiser, du får angst og blir nervøs om du ikke får i deg stoffet, du hungrer etter det, og du er kryssfølsom. Rotter som har fått sukkeroppløsning i en periode viser alle disse tegnene på avhengighet, sier Cüneyt Güzey.

FRISTELSER OVERALT: På disken hos kioskkjeden Deli de Luca ligger sjokoladekjeks og slåss om plassen med høye cupcakes og kanelsnurrer trukket i karamellsaus, det er så vidt det er plass til å dra kortet uten at du skumper borte i av fristelsene. Coladisken er praktisk plassert rett ved kassen i tilfelle de har glemt å ta med deg en brus.

For noen år siden innførte Ica-kjeden sukkerfrie kasser, i vinter var Kick, Knott og sjokobarer tilbake.

Et par steinkast unna, nede i kjelleren i Bygdøy Allè skal kursdeltagerne snart ha brødfri lunsjpause. Tone Glestad har snakket om avsukring og benektelse, sorg og tilbakefall.

– Jeg forteller meg selv at jeg er en sånn person som kan ta meg en sjokolade uten at det ødelegger noe, forteller tobarnsmoren Eva fra en bygd i Nord-Trøndelag. Hun har flydd til Oslo for første gang i sitt liv, for å bli kvitt sukkersuget. Etter 20 års sukkerfest og bakrus må hun ha hjelp.

Tone Glestad, som er utdannet psykodrama- og avhengighetsterapeut, nikker.

– Når det går bra, det er da vi går i fellen: Vi har kontroll. Vi er bare litt avhengige, det er klart vi kan unne oss en liten sjokoladebit.

Alle rundt bordet ler. De vet at det ikke går.

– Det er ikke stoffene i seg selv som er avhengighetsskapende, men hva de gjør med hjernen din som over tid endrer adferden: Det er personlighetsendringen, planleggingen rundt misbruket. Hvilken butikk du skal gå innom på vei fra jobben, hvor du får spist kaken alene, vekkerklokken som stilles så du får kost deg med søtsaker midt på natten uten at familien ser det. Det er avhengighet, forklarer Glestad.

En Oslo-kvinne i 30-årsalderen sier hun ikke har spist raske karbohydrater på 80 dager. Men gleden over maten er borte. Hun er blitt redd for å nyte. Det er jo det hun gjorde med søtsakene. Og da ble hun avhengig. Så hun har begynt å shoppe i stedet, leaser biler og setter i gang store prosjekter. Det neste er å redde verden, spøker hun.

– Du trenger å finne tilbake til gleden, sier Glestad. – De små gledene som sukkeret tok fra deg.

BLE ALKOHOLIKER: Tone Glestad er selv sukkerholiker. I tilfriskning.

Det startet med sukker, så drakk hun, og når hun klarte å kutte ut alkoholen fant hun tilbake til godteriskålen. 30 år og 2-300 kroner dagen har forsvunnet i smågodt og brus. Nå hjelper hun andre ut av avhengigheten.

– Tone med og Tone uten sukker er som dr. Jekyll and mr. Hyde. To forskjellige personer, sier Glestad.

– Harmonisk, rolig og til stede hos familien, med energi og lyst til å være med på aktiviteter med barna og henge med på samtaler når jeg var uten sukker. På sukker blir jeg en aggresiv bitch.

Det var mannen Eivind som først poengterte det. Tone hadde vært på en av sine mange slankekurer, hatt en glad periode med lavt sukkerinntak. I en ferie skulle hun ha fri, få lov til å kose seg. Da kom monsteret tilbake.

– Jeg tåler rett og slett ikke sukker, sier Tone.

I 2004 var hun sykmeldt og deprimert. En kveld kom en venninne innom med en bok. «Sukkerbomben» av den svenske avhengighetseksperten Bitten Johnson.

– Jeg satt pal og leste. Det var en enorm lettelse: Jeg er ikke karaktersvak likevel, jeg har bare en feilkobling i hjernen.

Neste morgen hadde hun meldt seg på Bittens sukkeravvenningskurs i Sverige. 113 kilo fylte hun en bærepose med smågodt og satte seg på flyet. Klar for sin siste sukkerfest.

– De første tre dagene ble jeg sittende og kverulere med terapeuten. Dag fire kapitulerte jeg.

Fra da av var det nedover i vekt og oppover i livskvalitet. 45 kilo ned på ett år.

AVHENGIGHET: Cüneyt Güzey mener vi må bli mer åpen for å se på avhengighet som et separat fenomen. Heller enn å fokusere på hva man er avhengig av.

– Dyreforsøk på rotter viser at sukker skaper samme reaksjon i hjernen som andre stoffer som narkotika og alkohol, dog mye svakere. Hvis man er avhengig av ett stoff, har man en tendens til å bruke andre substanser som gir samme effekt i hjernen. Det er trolig kultur og miljø som påvirker hva du blir avhengig av, sier Cüneyt Güzey.

– Bor du i muslimske Saudi-Arabia er det lite sannsynlig at din avhengighet gir seg utslag i alkoholisme.

Han mener studier indikerer at man også kan være arvelig disponert.

– Likevel er det viktig å huske at man ikke er slave av sine gener, men at gener kan påvirkes gjennom oppførsel.

Tone Glestad tror hun var en fullt utviklet «addict» allerede i 20-årene.

Da hun var 12 år stjal hun godteri i butikken. Da hun som 17 åring flyttet fra Nord-Norge til hybel i Bærum satt hun hjemme om kveldene og drakk brus og spiste snop.

21 år gammel begynte hun å feste.

– Jeg vet ikke hvor mange tusenlapper jeg har lagt igjen på smuget. Jeg ble alltid overstadig, klarte ikke å kontrollere meg, fest fredag og rødvin lørdag, bakrus søndag. I slutten av 20-årene kjente jeg at det var for mye, og da jeg møtte mannen min som 34-åring hadde jeg nesten sluttet helt å drikke.

Men da var det tilbake på sukker og karbohydrater. Tone hadde hemmelige lagre rundt i huset, under sofaputen, i klesskapet.

– Jeg skammet meg voldsomt. Men jeg klarte ikke å stoppe.

DIAGNOSE?: De internasjonale diagnosekriterier for avhengighet (ICD-10 og DSM IV) er under revisjon. Det snakkes om at pengespill nå vil få en sykdomsdiagnose.

– Alle aktiviteter som er potensielt skadelige, også mentalt, skal ikke ha sykdomsdiagnoser. Personlig er jeg skeptisk til å klassifisere pengespilling til rusfeltet, og håper WHO i stedet vil fortsette å kategorisere dette under impulsforstyrrelser, sier Rolf W. Gråwe, forskningsleder, i avdeling Forskning og utvikling i Rusbehandling Midt-Norge.

Førsteamanuensis Cüneyt Güzey synes heller ikke at avhengighet for raske karbohydrater kvalifiserer til å bli definert som en sykdom som krever behandling på linje med rus og alkohol. Til det er avhengigheten for mild.

– Men om 10 år vil man kanskje se annerledes på det på grunn av de samfunnsmessige helsekonsekvensene som høyt inntak av raske karbohydrater medfører.

Det er gått en drøy uke siden siste kursdag, og Sverre sitter på gutterommet og leser til eksamen. I helgen var det konfirmasjon med bugnende kakebord, snart er det sommer og feriekos.

– Jeg har valgt bort min beste venn, sukkeret, og føler jeg har mistet kontrollen over følelsene mine. Jeg sliter med å definere når jeg er glad og når jeg er trist. Før visste jeg at jeg ble glad når jeg spiste sukker, og trist etterpå. Nå vet jeg ikke lenger om jeg kan være glad.

I helgen, da han sto foran kakebordet på konfirmasjonen, måtte han ringe Tone for sjette gang den dagen for ikke å sprekke. Etter at han har lagt på piper en melding inn.

– Count your blessing, Sverre! Tenk hva du har klart. 30 sukkerfrie dager! Det blir bedre.

Hjernens belønningssystem

Når man spiser en sjokolade eller har sex, frigjøres euforigivende endorfiner og dopamin i hjernens belønningssystem. Dopaminet er der blant annet for å motivere oss, stimulere oss til å gjøre noe igjen: Spise for å overleve og ha sex for å forplante oss. Hvor stort anslag dopamin hjernen får avhenger av hva slags substans vi putter i oss og hvilken opplevelse vi har knyttet til en aktivitet. Lykkerusfølelsen man får varierer fra individ til individ, tidligere erfaring og stimulering og arv.

Går det an å bli avhengig av sukker?

– Det finnes mange studier som tyder på at søtsaker og sukker påvirker hjernens belønningssystem likt rusmidler, og at mennesker kan utvikle avhengighet til søtsaker, sier Fred Nyberg, professor i biologiskavhengighetsforskning ved Uppsala University i Sverige.

– Vitenskapelig funn tyder på at arvelige faktorer også spiller en rolle i utviklingen av sukkeravhengighet og at smaken for søtsaker kan kobles til en arvelig risiko for utvikling av alkoholisme.

Professor Carlton K. Erickson ved The University of Texas forsker på rusavhengighet og har skrevet flere bøker om avhengighet, senest i 2011.

– Det er forsket lite på dette feltet fordi det med begrensede forskningsmidler er viktigere ting å forske på. Derfor vil ideen om sukkeravhengighet leve videre inn i fremtiden, sier Erickson.

– Etter min mening er sukkeravhengighet bare noe de sukkerglade bruker som unnskyldning for å kunne fortsette å spise sukker.

Trend

For to år siden ble Food Addict Anonymous (FAA) opprettet i Norge. Hver onsdag kveld samles sukkeravhengige i en kirke i Oslo for å hjelpe hverandre å håndtere hverdagen.

Amerikanerne har drevet med dette lenge, første FAA gruppe ble opprettet i Florida i allerede i 1987. I USA er trenden nå trippel AAA møter. All Addicts Anonymous. Sex eller sukker, spill eller alkohol. Det er avhengigheten som er problemet, ikke hva du er avhengig av.

Fakta

De internasjonale diagnosesystemene godtar ikke sukker-avhengighet som en sykdom. Derfor dekkes heller ikke behandling av en slik avhengighet av helsemyndighetene.