16 sep
I fredagens VG skriver journalist Elise Laustsen med fete typer: «HJERTEALARM etter lavkarbobølgen». Hun rerererer til at andelen nordmenn under 45 år som ble lagt inn på sykehus med gjerteinfarkt, steg i årene mellom 2001 og 2009 ut i fra en ny norsk studie publisert i tidsskriftet European Journal of Preventive Cardiology. Hvilken bølge er det de hun sikter til egentlig? Begynte ikke lavkarbobølgen i 2010???
Jeg tok meg tid til å gå inn på google.com/trends og søkte opp ordet: «Lavkarbo». Ut i fra resultatet kan man se søkeinteressen for Lavkarbo på søkemotoren Google helt tilbake til 2007. Uten å være rakettforsker er det nærliggende for meg å tro at den reflekterer interessen rundt kostholdet ut i fra normenns søkerinteresse.
Jeg er ikke overrasket over at VG igjen refererer til både Wenche Frølich som er biokjemikeren og professoren fra Universitetet i Stavanger, Overlege ved Lipidklinikken ved Rikshospitalet i Oslo Kjetil Retterstøl og Professor Jøran Hjelmesæth som er leder for Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved sykehuset i Vestfold. Men jeg oppfordrer VG til å åpne øynene og se forbi de tre av de siste karbohydratrik/fettfattigkostholds pionerene…
Se Lille Måne forlags kronikk
Ronnie 😉
Ronnie W. Mathisen06) Lavkarbo i AVIS, 53) Sykdom: HJERTE- OG KARR GoogleTrend, Jøran Hjelmesæth, Kjetil Retterstøl, Propaganda, Wenche Frølich
07 aug
Dette holder deg slank, skriver Dagbladet i dagens utgave av papiravisen. Jeg datt nesten av stolen når jeg skulle til å lese avisen i dag. På side 18 og 19 kunne jeg lese med fete typer: Lavkarbo holder deg slank. Dette er jo ikke noe nytt for oss som har spist lavkarbo noen år, men allikevel fantastisk å lese fra en av Norges største avis Dagbladet.
Ronnie W. Mathisen06) Lavkarbo i AVIS, 34) Helsemyndighetene, 53) Sykdom: HJERTE- OG KARR Arild Johan Myrberg, Dagbladet, Fedon Lindberg, Helsedirektoratet, Kjetil Retterstøl, Ny forskning
23 jul
Les webutgaven av artikelen her
I papirutgaven slo VG opp ganske heftig en stor test som de kalte «Unngå smoothiefella» den 19. juli. Men hva var fella? Var det for mye kabohydrater, fett eller protein? Det var svært vanskelig å forstå. Grunnen til det er at de ikke var konsekvente nok med noen av næringsemnene.
På midtsiden har VG rangert forskjellige smoothie med terningkast etter kriteriene:
- Mengde kcal vektes 50%
- Andel bær og frukt vektes 30 %
- Pris vektes 20 %
Problemet med å rangere etter totalt kcal vil man ikke kunne skille mellom næringsemnene. Som kjent inneholder protein og karbohydrater 4,1 kcal pr gram mens fett inneholder 9,1 kcal. Testen skiller heller ikke mellom bær og frukt kun andelen av den totale mengden.
På neste side i avisen har VG sine enge anbefalinger av hjemmelagde smoothies. Disse har de hentet fra frukt.no. Mye tyder på at VG ikke helt har hatt tungen rett i munnen eller i riktig munn for her varierer alle verdier i alle rettninger.
Under har jeg laget et diagram som viser kcal innholdet av de innkjøpte i VGs test, VGs anbefalte hjemmelagde og to lavkarbo varianter (Moniques LCHF smoothie og min Ronnies Lavkarbo smoothie). Ser vi nærmere på de VG anbefalte, viser de seg i begge ender av skalaen (om du ser bort fra min og Monique sine smoothies).
Jeg har også sett nærmere på innholdet av de forskjellige næringsemnene. Først har jeg beregnet energi % av protein. Her spriker også VGs anbefalte smoothies veldig. Den mest markante av VGs anbefaler har nesten 20 energi % fra protein, mens den med minst har ikke mer enn 3,5 energi %.
Bildet under viser grafen av energiprosenten fra karbohydrater. Også her viser VGs anbefalinger seg på store deler av skalaen. Faktisk helt fra 34,4 energi % til svimlende 93,3 energi %.
Til slutt har jeg beregnet energiprosenten fra fett. Og her som før finner man VGs anbefalinger over store deler av skalaen. Faktisk helt fra 3,1 energi % til 61,3 energi % fra fett. Er ikke fett farlig i følge VGs vektklubb og helsedirektoratets anbefalinger?
Monique og min smoothie finner du helt til høyre i diagrammet. De med mest energi % fra fett.
Jeg hadde helt serisøt forventet et mer tydelig bilde på hva de mener er sunt og ikke. Ihvertfall når de har brukt så mye resurser på artikkelen. Men artikkelen viser bare nok engang at norges mest leste avis mangler kunnskap om mat og kosthod og er mer interessert i å selge aviser. Burde ikke avisen heller latt være å skrive om kosthold og helse, når de går i sine egne definerte «smoothies feller»
Under har jeg en detaljert liste over de hjemmelagde smoothies VG anbefaler. Jeg har også tatt med utregningen av protein, karbohydrater og fett samt energiprosenten av disse. Helt nederst finner du Monique og min hjemmelagde lavkarbo smoothies. Vel bekomme!
Ronnie W. Mathisen06) Lavkarbo i AVIS, 08) Lavkarbo på NETTET, 31) LavKarbo DRIKKE Lavkarbo, Smoothie, VG
12 jul
I Dagbladet i går, 11. juli går ernæringekspert Camilla Andersen ut med hva som er sunt og ikke. Jeg er litt skuffet over Camilla, for jeg mener henne har en viss forståelse for riktig mat i tidligere saker. Selv i denne artikkelen sier hun: «Hopp over ventepølsen og spar plassen til fisk, grønnsaker og rene kjøttstykker.». Derfor blir jeg så overrasket når hun fortsetter med: «Se gjerne også etter pølser med magert kjøtt.». Hun er altså fremdeles fettskremt.
Ronnie W. Mathisen06) Lavkarbo i AVIS, 26) LavKarbo MIDDAG Camilla Andersen, Dagbladet, Fettskremt
06 jul
Se hele artikkelen her
Jaggu kom ikke Campen i avisen også. Hyggelig det. Det var en stor gjeng på ca 150 stykker som deltok. Bildet i repportasjen er fra Spirea sin stand utenfor konferanselokalet.
Ronnie W. Mathisen06) Lavkarbo i AVIS, 08) Lavkarbo på NETTET, 13) Kurs og konferanser LCHF Camp i Säffle 2012, Säffle Tidningen, Sverige
05 jul
Takk for svar. Så studien benytter seg ikke av et karbohydratfattig/fettrikt kosthold men karbohydratfattig/proteinrik kosthold? Når du og VG skal benytte dere av lavkarbo, må dere vite at et lavkarbokosthold ikke inneholder økt mengde proteiner men økt mengde fett. Altså et karbohydratfattig/fettrikt kosthold.
Når jeg vet dette stiller jeg meg svært kritisk til hvordan VG bruker lavkarbo som utrykk for undersøkelsen. VG skriver i sin overskrift: «Ny studie: Lavkarbo farlig for hjertet». Hvordan kan VG gjøre dette når studien viser noe annet?
I tett på nett forstsetter VG i ingressen: «En ny om omfattende svensk studie viser at risikoen for hjerte- og karsykdom økte for de som fulgte et lavkarbokosthold». Er det for å skade begrepet «lavkarbo» eller er det ren uvitenhet?
Jeg vil avslutte med svaret ditt: «Den beviser ikke alene at lavkarbo er farlig. Vennlig hilsen Jøran Hjelmesæth». TAKK!
Les hele nettpraten
Ronnie W. Mathisen06) Lavkarbo i AVIS, 08) Lavkarbo på NETTET Begrepsforvirring, Jøran Hjelmesæth, Tett på nett
05 jul
Jeg blir virkelig ikke overrasket. Overrasket over at fungerende avdelingsleder Arild Johan Myrberg ikke forstår sammenhengen mellom karbohydrater og fedme. Det er ikke så rart at vi blir fetere og fetere i dette landet. Han sier at vi trenger noen karbohydrater for å få optimal utbytte at fysisk aktivitet. Selv står jeg meg i to timer på sykkel med vann og du kosthold som består at 20 gram karbohydrater. Siste turen hadde jeg en snittpuls på 87 prosent av makspuls som er målt til 195 av melkesyrefabrikken. Men jeg skal berømme han for uttalelsen – et kosthold med mindre karbohydrater fra sukker og hvitt hvetemel kan absolutt anbefales. Da er det bare grove kornsorter, frukt, ris og fettfattig mat igjen. Men jeg føler Helsedirektoratet er på vei. Smiler
Ronnie W. Mathisen06) Lavkarbo i AVIS, 34) Helsemyndighetene Helsemyndighetene, VG
02 jul
Jeg blir sprø av VG. Den ene dagen er lavkarbo livsfarlig, den andre dagen bruker de en forside og tre hele sider inne i avisen som forklarer hvor bra det er.
Forstår de virkelig ikke at de er med på å forvirre mer enn å opplyse? Jeg blir bare trist.
Men de gir vel egentlig blanke i folks helse. Det viktigste enn alt annet, er å selge aviser…
Ronnie W. Mathisen06) Lavkarbo i AVIS VG
15 jun
Et internasjonalt forskerteam har gjort et gjennombrudd i fedmeforskning på barn. Man har lenge visst at noen mennesker er genetisk disponert for å bli overvektige, men nå har forskerne lokalisert problemet til endringer i to spesielle gener.
Mens forskere bruker milioner av kroner på forskning av gener setter jeg meg godt tilbake i stolen og spiser det som er naturlig for mennesket å spise. På den måten trenger jeg ikke tenke på fedme, helse og vestlige sykdommer som skylder over oss…
Jeg deltar forrøvring livlig i kommentardebatten til artikkelen.
Les originalartikkelen her
Ronnie W. Mathisen06) Lavkarbo i AVIS Fedme hos barn, VG
31 mai
Les originalartikelen
Antall kvinner i 30-åra med diabetes har doblet seg på 22 år. Ekspertene tror andelen unge voksne med type 2-diabetes vil fortsette å øke.
På 22 år er forekomsten av diabetes hos kvinner i 30-åra doblet, fra 0,5 prosent til 1 prosent, viser tall fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Strategidirektør for diabetes i Helsedirektoratet, Tore Julsrud Berg, mener økningen er dramatisk.
– Fremdeles er det sånn at de fleste som får type 2-diabetes, er gamle. Men det vi ser nå, er at selv om det ikke er så mange som får det i 30-åra, øker dette veldig, sier Berg. Økningen er større hos kvinner enn hos menn, selv om forekomsten ligger på et anske likt nivå for begge kjønnene.
– En av årsakene er nok at de har økt veldig mye i vekt. Andelen kvinner i 30-åra med fedme (BMI over 30) er firedoblet på 22 år fra cika 5prosent til 20 prosent, sier Berg.
Gener og livsstil
Veldig mange av dem som får type 2-diabetes i ung alder, er genetisk disponert for det.
– Det er en klar trend at debutalderen går nedover, og vi ser en god del 30-åringer med type 2-diabetes. Det er typisk de som har en historie med diabetes i familien, og de mest overvektige. Utfordringen er at de trolig vil ha diabetes i mange år, og har større risiko for seinkomplikasjoner, sier Kåre I. Birkeland, professor og avdelingsleder ved Endokrinologisk avdeling ved Oslo universitetssykehus. Det samme påpeker Bjørnar Allgot, generalsekretær
i Diabetesforbundet.
– Jo flere år du har sykdommen, jo større sannsynlighet har du for å utvikle tilleggskomplikasjoner som nyresykdom, hjertesykdom og fotamputasjoner. Å ha høyt blodsukker over 5–10 år øker risikoen, sier Allgot.
– Antallet som får type 2-diabetes i tidlig alder er økende, og hvis vi ikke bremser opp, får vi en ytterligere vekst, sier han.
Vil fortsette å øke
Allgot påpeker at vi ser en vektøkning også blant de i 20-åra og hos barn i skolealder.
– Dette er ikke noe som plutselig skjer, og man må begynne tidlig med å forebygge. Hos unge har ikke vanene satt seg på samme måte som hos voksne. Man har også en mye større verktøykasse, og mulighetene til å bli bedre trent er større.
Det ligger helseeffekt i litt fysisk aktivitet, og du trenger ikke løpe maraton, sier Allgot, som mener avgifter på sukker og å fjerne momsen på frukt og grønt er gode tiltak. Berg i Helsedirektoratet tror også at andelen unge som får type 2-diabetes vil fortsette å øke.
– Økningen er større i de yngre aldersgruppene enn i de eldre. Type 2-diabetes er fremdeles veldig sjeldent hos barn og ungdom, men før var det ikke-eksisterende, sier Berg.
Etnisitet påvirker
Etnisitet spiller inn ved type 2-diabetes. To norske studier som tar for seg forekomsten av diabetes blant 30 til 60-åringer i Oslo, viste at forekomsten i denne aldersgruppa var omkring 3 prosent blant kvinner og 6 prosent blant menn hos etnisk norske. Tallene var henholdsvis 25 prosent og 20 prosent for sørasiater.
– Forekomsten i innvandrergruppene er betydelig høyere enn blant etnisk norske, særlig i yngre aldersgrupper. Vi tror ikke det skyldes genetikk alene, men i kombinasjon med livsstilsfaktorer. Vi fant en overvekt av menn med type 2-diabetes i de yngre aldersgruppene blant de norske, mens det var en overvekt av kvinner blant sørasiatene, sier Kåre Birkeland.
More
Ronnie W. Mathisen06) Lavkarbo i AVIS, 51) Sykdom: DIABETES Dagbladet, Type2 diabetes, Unge
11 mai
Jeg klør meg i hodet når jeg ser VG. De tillater en helside annonse for pulver og piller som skal erstatte mat. Samtidig som de er motstander av et naturlig kosthold med naturlige ingredienser mennesket har spist i hundrevis av tusen år. Lurer på om de hadde akseptert en helside annonse om lavkarbo-/høyfett kosthold?
Ronnie W. Mathisen05) Annonser i media, 06) Lavkarbo i AVIS 30 days, Annonse, VG
10 mai
Jeg leser i papirutgaven av VG, onsdag 9. mai, om demens. Pr i dag er ca 71.000 nordmenn rammet av demens. Ifølge Helsedirektoratet vil antallet fordobles frem mot 2040. Omtrent 60 prosent av disse har Alzheimer. Studiets hovedforfatter, professor Aron Buchman ved Rush University Medical Center i Chicago påpeker at funnene tyder på at dagligdagse aktiviteter kan være fordelaktige for å bremse utviklingen av demens. Studiet sier ingen ting om kosthold annen enn å spise sunt som jeg tolker som Helsedirektoratets kostråd. Altså et fettfattig kosthold. Er det ikke rart at utviklingen av demens øker i samme takt som utviklingen av både fedme, kreft- og andre livsstilsykdommer de siste 40 årene? Når skal man åpne øynene for at et karbohydratfattig og fettrikt kosthold, vi har spist i 2.000.000 år, spiller en viktig rolle i kroppens ve og vel?
Ronnie W. Mathisen06) Lavkarbo i AVIS, 52) Sykdom: DEMENS Alzheimer, Demens, Helsedirektoratet, VG
05 mai
VG Nett skriver: Mer enn 17 millioner kroner må produsenten av sjokoladepålegget Nutella ut med til kunder som trodde pålegget var sunt.
Les hele artikkelen på VGnett.no her
Min kommentar: Hvis man kan saksøke produsenten til nutella for 17.000.000 kroner vil jeg tro at flere produsenter burde skjelve i buksene både i USA og i Norge.
Innholdet av karbohydrater i Nutella er «bare» 56,8 gram pr 100 gram. Jeg har tatt meg bryet å listet opp fem frokostblandinger under. Flere av frokostblandingene er til og med merket med nøkkelhull. Er disse sunne?
- Coco pops: 85 gram karbohydrater pr 100 gram
- Corn flakes: 84 gram karbohydrater pr 100 gram
- Nøkkelhull merket Mini Fras:67 gram karbohydrater pr 100 gram
- Nøkkelhull merket Havre fras: 61 gram karbohydrater pr 100 gram
- Fitness fruits: 75,3 gram karbohydrater pr 100 gram
Til sammenlikning har Melkesjokolade 53 gram karbohydrater pr 100 gram…
Ronnie W. Mathisen06) Lavkarbo i AVIS Coco pops, Corn flakes, Fitness fruits, Frokostblanding, Havre fres, Melkesjokolade, Mini fras, Nutella, Nøkkelhull merket, VG
Older Entries
I fredagens VG skriver journalist Elise Laustsen med fete typer: «HJERTEALARM etter lavkarbobølgen». Hun rerererer til at andelen nordmenn under 45 år som ble lagt inn på sykehus med gjerteinfarkt, steg i årene mellom 2001 og 2009 ut i fra en ny norsk studie publisert i tidsskriftet European Journal of Preventive Cardiology. Hvilken bølge er det de hun sikter til egentlig? Begynte ikke lavkarbobølgen i 2010???
Siste kommentarer