Andreas Nørstrud på lavkarbo i Farmen
09 aug
Les original artikkelen i VG her
Lavkarboliv heier på deg!
08) Lavkarbo på NETTET, 10) Lavkarbo i TV Andreas Nørstrud, Farmen No Comments
VG går i sin egen «smoothie felle»
23 jul
Les webutgaven av artikelen her
I papirutgaven slo VG opp ganske heftig en stor test som de kalte «Unngå smoothiefella» den 19. juli. Men hva var fella? Var det for mye kabohydrater, fett eller protein? Det var svært vanskelig å forstå. Grunnen til det er at de ikke var konsekvente nok med noen av næringsemnene.
På midtsiden har VG rangert forskjellige smoothie med terningkast etter kriteriene:
- Mengde kcal vektes 50%
- Andel bær og frukt vektes 30 %
- Pris vektes 20 %
Problemet med å rangere etter totalt kcal vil man ikke kunne skille mellom næringsemnene. Som kjent inneholder protein og karbohydrater 4,1 kcal pr gram mens fett inneholder 9,1 kcal. Testen skiller heller ikke mellom bær og frukt kun andelen av den totale mengden.
På neste side i avisen har VG sine enge anbefalinger av hjemmelagde smoothies. Disse har de hentet fra frukt.no. Mye tyder på at VG ikke helt har hatt tungen rett i munnen eller i riktig munn for her varierer alle verdier i alle rettninger.
Under har jeg laget et diagram som viser kcal innholdet av de innkjøpte i VGs test, VGs anbefalte hjemmelagde og to lavkarbo varianter (Moniques LCHF smoothie og min Ronnies Lavkarbo smoothie). Ser vi nærmere på de VG anbefalte, viser de seg i begge ender av skalaen (om du ser bort fra min og Monique sine smoothies).
Jeg har også sett nærmere på innholdet av de forskjellige næringsemnene. Først har jeg beregnet energi % av protein. Her spriker også VGs anbefalte smoothies veldig. Den mest markante av VGs anbefaler har nesten 20 energi % fra protein, mens den med minst har ikke mer enn 3,5 energi %.
Bildet under viser grafen av energiprosenten fra karbohydrater. Også her viser VGs anbefalinger seg på store deler av skalaen. Faktisk helt fra 34,4 energi % til svimlende 93,3 energi %.
Til slutt har jeg beregnet energiprosenten fra fett. Og her som før finner man VGs anbefalinger over store deler av skalaen. Faktisk helt fra 3,1 energi % til 61,3 energi % fra fett. Er ikke fett farlig i følge VGs vektklubb og helsedirektoratets anbefalinger?
Monique og min smoothie finner du helt til høyre i diagrammet. De med mest energi % fra fett.
Jeg hadde helt serisøt forventet et mer tydelig bilde på hva de mener er sunt og ikke. Ihvertfall når de har brukt så mye resurser på artikkelen. Men artikkelen viser bare nok engang at norges mest leste avis mangler kunnskap om mat og kosthod og er mer interessert i å selge aviser. Burde ikke avisen heller latt være å skrive om kosthold og helse, når de går i sine egne definerte «smoothies feller»
Under har jeg en detaljert liste over de hjemmelagde smoothies VG anbefaler. Jeg har også tatt med utregningen av protein, karbohydrater og fett samt energiprosenten av disse. Helt nederst finner du Monique og min hjemmelagde lavkarbo smoothies. Vel bekomme!
06) Lavkarbo i AVIS, 08) Lavkarbo på NETTET, 31) LavKarbo DRIKKE Lavkarbo, Smoothie, VG 8 Comments
Hva er farlig, å være inaktiv eller inntak av karbohydrater?
22 jul
Les hele original artikkelen her
Etter å ha lest artikkelen stusser jeg litt på at man ikke har forsket på hva man spiser mens man er inaktiv. Er det selve inaktiviteten som utløser risikoen for disse sykdommene eller er det hva man spiser og drikker mens man er det som utløser risikoen?
Jeg liker fotografens fremstilling av inaktivitet. Det virker som han er mer opplyst enn doktoren bak studien.
Jeg sier ikke at alle som er inaktive drikker Cola og spiser potetgull, men sannheten er vel ikke så langt unna. Drikker man en stor Cola og spiser en stor pose potetgull mens man ligger i sofaen er jeg ikke i tvil om hva som øker risikoen for disse sykdommene. Sykdommer som er nevnt i artikkelen er for eksempel bryst – og tykktarmkreft, hjertesykdommer, hjerneslag og type-2 diabetes.
Totalt 184 sukkerbiter
En 1,5 liter Coca cola inneholder ca 156 gram karbohydrater (78 sukkerbiter). En 400 grams potetgullpose inneholder ca 212 gram karbohydrater (106 sukkerbiter). Totalt blir dette 368 gram karbohydrater som tilsvarer 184 sukkerbiter.
Doktor i epidemiologi ved Brigham and Women’s Hospital i Boston og forsker bak studien, I-Min Lee sier til BBC at han ønsker at de som er spesielt inaktive skal få noe av det samme stempelet som røykere. Mitt spørsmål er til Lee, » hvilket stempel burde personer som spiser tusenvis unyttige karbohydrater da få, Lee»?
Lee fortsetter med at «inaktive personer har høyere risiko for å få krefttyper som for eksempel bryst – og tykktarmkreft, hjertesykdommer, hjerneslag og type-2 diabetes».
Det hadde vært artig om studien hadde delt sofagrisene i to grupper, en som spiste riktig mat av karbohydratfattig og fettrikt og en gruppe som spiste det vi kaller «normal mat» som består av karbohydratrik og fettfattigt. Jeg er ikke i tvil om hvilken gruppe som hadde fått flest sykdommer…
08) Lavkarbo på NETTET, 34) Helsemyndighetene Inaktiv, Sofagris, VG No Comments
Nrk Dagsnytt 09.07.2012: Vi spiser et lavkarbo kosthold, ingen diett
09 jul
Les hele artikkelen hos nrk.no her
Hør radioprogrammet hos Nrk-radio her
Mine kommentarer:
For det første var jeg svært klar å tydelig på at gutten min ikke går på noe lavkarbo-diett.
En diett kan defineres på flere måter:
- Diett er normativ oppskrift, til forskjell fra kosthold, som er en deskriptiv beskrivelse.
- Diett er for syke (med den hensikt at de skal bli friske), mens kosthold er for friske.
- Diett er midlertidig, i motsetning til kosthold, som er en normalsituasjon.
Min gutt og jeg har et lavkarbo kosthold, ingen diett for å gjøre oss friske. Vi er friske og ønsker å fortsette med det.
Jeg lurer på hva leder for sykesøstre i sykepleierforbundet Astrid Grydeland Ersvik baserer utsagnet: «Barn er i vekst og utvikling og da trenger de også karbohydrater.»
Trenger virkelig barn i vekst og utvikling karbohydrater? Barn har både vokst og utviklet seg gjennom hele evolusjen uten tilgang til særlig mye karbohydrater, hvorfor skulle de plutselig trenge det nå? Var det slik at barn ikke utviklet seg for 100-vis, 1000-vis av år siden når karbohydrater ikke var tilgjengelig i de mangder som vi har i dag? Finnes det andre dyr i dyreriket som trenger sukker for å utvilke seg? Jeg bare spør…
Hennes største bekymring er at barna ikke får i seg nok næring.
Hovedproblemet er at media og helsemyndighetene fremdeles publiserer og omtaler lavkarbo som et karbohydratfattig og proteinrikt kosthold. Noe som ikke stemmer. Lavkarbo er et karbohydratfattig og fettrikt kosthold. Holder man seg til det, er man på god vei. Han kan ikke kutte karbohydratene samtidig som man lever fettfattig. Da vil kostholdet stå igjen med kun protein. Og det er det ingen som ønsker.
Jeg ønsker å utdybe hva gutten min kan spise på en normal dag:
Frokost:
- Én grovere brødskive med smør/leverpostei/salami
- 10-15 friske bær som jordbær, bringbær og blåbær i fløte
- Vann, han elsker vann. I blant et glass H-melk
Skolemat:
- Kjøttpølse
- Friske bær av typen bringbær, blåbær og jordbær
- Vann
Skolefritidsordning:
- Jeg legger ingen føringer
- Men at de serverer kornflakes med sukkerbiter synes jeg så lite om at jeg tok det opp med skoleledelsen.
- Kornflakes inneholder 81,6 gram sukker pr 100 gram. (Til sammenlikning inneholder en Coca Cola 10,4 gram sukker pr 100 milliliter.)
- Sukkerbiter. Elevene fikk i seg opp til seks sukkerbiter den dagen jeg kom litt tidlig for å hente han. Ikke rart han var hyper den dagen.
Middag:
- Helst økologisk rent kjøtt, fisk fugl
- Grønnsaker av typen som blomkål og brokkoli
- Smør eller fet saus
- Vann, iblant et glass H-melk
Dessert:
- 10-15 friske bær som jordbær, bringbær og blåbær i fløte
Lørdagsgodt:
- Jeg foretrekker å gi ren sjokolade enn smågodt pga fargetilsettnings- og smaksforsterkningsstoffer. Smågodt inneholder som reger over 90 % sukker, mens sjokolade rundt 50 %.
- Godteri blir gitt på dagen hvor han er aktiv. Ikke på kvelden før han skal sove.
- På stuebordet står det nøtter, baconkrisp og 70 % sjokolade. Ikke store potetgull poser, store sjokoladeplater og smågodt.
Lørdagskos:
- Å være sammen han på hans premisser. Enten se på film i armkroken, se på TV med han, spille et spill eller leke med han. Jeg mener at familiekos ikke skal forbindes med mat eller godterier men foreldrene sitter på facebook. Familiekos skal forbindes med lek, morro og å være tilstedet.
Christine forteller at professor og overlege Haakon Meier ved folkehelsa fraråder at barn skal spise et lavkarbo kosthold. Han sier: «Vi vil svært gjerne at kostholdet inneholde gråve korn produkter, og mye frukt og grønnsaker».
Vi er enige om grønnsakene så lenge de har vokst over jorden. Ingen poteter, gulrøtter osv. Men å basere et kosthold til et menneske på gråve kornprodukter er helt på hodet. Korn har mennesket i norden kun spist i o,2 % av vår eksistens. Det betyr at vi har spist noe annet i 99,8 %. Noe forteller meg at korn ikke er naturlig for oss.
Journalisten fortsetter: «For et ektermt høyfett og lavkarbokosthold er et eksprement mener Meier». Meier svarer: «Våre kostråd er gitt for å forebygge kroniske sykdommer. Og da snakker vi om diabetes hjerte- og karsykdomer og kreft bl.annet. Dette er typiske sykdommer som kommer i middelalderen og hos eldre så det er langt frem for barna. Slik at det behøver ikke skje så mye umiddelbart men kostholdet hos barn legger grunnlaget for kostholdet i voksen alder. Det er klart også at prosesser i kroppen kan starte alerede på et tidlig tidspunkt selvom sykdommen kommer mange år etter på.»
Det er så trist at han, av alle, ikke forstår koblingen mellom inntak av stadig mer karbohydrater og stadig mer fettmagre produkter. Nå har helsemyndighetene rådet oss å spise fettfattig mat fra begynnelsen av 80-tallet. Og hvor har det først oss? Matindustrien hoppet på «bølgen» og fjernet fettet fra maten og erstattet energien med karbohydrater. Et gram karbohydrater vet vi inneholder kun 4,1 kcal mens et gram fett inneholder hele 9,1 kcal. Når man fjerner fettet fra maten må man over doble karbohydratene for å få samme mengde kcal i maten. Slik jeg ser det, er dette et gigantisk eksperiment på folks helse. Hvordan kan det bli slik at vi som ønsker ren riktig mat er de som ekprementerer med våre helser? For en skrudd verden vi lever i…
Jeg skal forsøke å sette Norske kostråd i et større perspektiv. Vi har utviklet oss i 2.000.000 år. Spist korn i norden i 4000 år som utgjør 0,2 %, spist sukker i 200 år som utgjør 0,01 % og spist fettfattig i 40 år som utgjør 0,002 % av vår evolusjon. Finnes det noe annet dyr i dyreriket som plutselig finner ut at de skal begynne å spise korn, sukker og fettfattig?
Slik jeg ser det, er det endringen av kostholdet vårt som har ført til endring av helsestatusen i Norge.
Slik ser det ut i 2012:
1.000.0000 eller 20 % av alle nordmenn er overvektige (bmi 25-30), er i kraftig vekst og rammer statid yngre…
375.000 eller 7,5 % av alle nordmenn har diabetes type-2, er i kraftig vekst og rammer statid yngre…
350.000 eller 7,0 % av alle nordmenn har pri-diabetes, er i kraftig vekst og rammer statid yngre…
200.000 eller 4,0 % av alle nordmenn har eller har en kreftdiagnose, er i kraftig vekst og rammer statid yngre…
100.000 eller 2,0 % av alle normenn er sykelig overvektige (bmi på over 30), er i kraftig vekst og rammer statid yngre…
71.000 eller 1,4 % av alle nordmenn har demens, er i kraftig vekst og rammer statid yngre…
Hvordan så statusen for helsenorge ut for bare 50 år siden før fett ble farlig? For 200 år siden, 4.000 år siden? Ord til ettertanke, der altså…
08) Lavkarbo på NETTET, 09) Lavkarbo i RADIO, 19) Barn og kosthold Astrid Grydeland Ersvik, Gutten min, Haakon Meyer, Ronnie W. Mathisen - meg 3 Comments
Säffle tidningen: LCHF Camp 2012 på nwt.se
06 jul
Jaggu kom ikke Campen i avisen også. Hyggelig det. Det var en stor gjeng på ca 150 stykker som deltok. Bildet i repportasjen er fra Spirea sin stand utenfor konferanselokalet.
06) Lavkarbo i AVIS, 08) Lavkarbo på NETTET, 13) Kurs og konferanser LCHF Camp i Säffle 2012, Säffle Tidningen, Sverige No Comments
Tett på nett med Christian Drevon
05 jul
Det er ikke første gangen Christian Drevon ikke svarer mine spørsmål. Denne gangen postet jeg fire spørsmål men NULL svar.
Ja, ja. Det kan ikke være lett for han. Å stå på en synkende skute…
08) Lavkarbo på NETTET Christian Drevon, Tett på nett No Comments
Tett på nett: Jøran Hjelmesæth på VGnett
05 jul
Takk for svar. Så studien benytter seg ikke av et karbohydratfattig/fettrikt kosthold men karbohydratfattig/proteinrik kosthold? Når du og VG skal benytte dere av lavkarbo, må dere vite at et lavkarbokosthold ikke inneholder økt mengde proteiner men økt mengde fett. Altså et karbohydratfattig/fettrikt kosthold.
Når jeg vet dette stiller jeg meg svært kritisk til hvordan VG bruker lavkarbo som utrykk for undersøkelsen. VG skriver i sin overskrift: «Ny studie: Lavkarbo farlig for hjertet». Hvordan kan VG gjøre dette når studien viser noe annet?
I tett på nett forstsetter VG i ingressen: «En ny om omfattende svensk studie viser at risikoen for hjerte- og karsykdom økte for de som fulgte et lavkarbokosthold». Er det for å skade begrepet «lavkarbo» eller er det ren uvitenhet?
Jeg vil avslutte med svaret ditt: «Den beviser ikke alene at lavkarbo er farlig. Vennlig hilsen Jøran Hjelmesæth». TAKK!
06) Lavkarbo i AVIS, 08) Lavkarbo på NETTET Begrepsforvirring, Jøran Hjelmesæth, Tett på nett 1 Comment
MailOnline 24.06.12: Everything you think you know about healthy eating is wrong!
03 jul
For en fantastisk artikkel. Les den her på nettsiden til MailOnline
Jeg får tårer i øynene. Håpet om helse for folket blusser opp og skinner som en stjerne på himmelen.
Jeg velger å klippe ut overskriftene denne gangen:
- Myth: Low-fat salad dressing is good for you
- Myth: Skimmed milk is healthier
- Myth: Margarine is better than butter
- Myth: Only sweets contain sugar
- Myth: Count calories to lose weight
- Myth: You can’t eat too much fruit
Tenk om VG, Dagbladet, Aftenposten, NrK, TV2 eller noen som helst hadde publisert denne. Eller blitt lest og forstått av noen i Helsedepartementet, helsepolitikken, journalister, noen i det hele tatt…
Status i helseNorge:
- 3.333.000 eller 66,7 % av alle nordmenn er overvektige (bmi 25-30) eller fete (bmi 30+)
- 375.000 eller 7,5 % av alle nordmenn har diabetes type-2 og rammer statid yngre…
- 350.000 eller 7,0 % av alle nordmenn har pri-diabetes og rammer statid yngre…
- 200.000 eller 4,0 % av alle nordmenn har eller har en kreftdiagnose og rammer statid yngre…
- 71.000 eller 1,4 % av alle nordmenn har demens og rammer statid yngre…
Ble hengt ut som lavkarbofanatiker…
15 jun
Denne var god. En god venninne av meg tipset meg nettopp om denne kommentaren på kvinneguiden.no. Kommentaren er helt tilbake fra august 2010.
Ikke nok med at den er anonym men personen har tydlig ikke lest mye av bloggen min. Trykk på bildet først en gang så en gang til. Da får man det i stor størrelse.
Første reaksjon var dette personen skrev vedr fanatisme.
Det er mange av disse lavkarbofolkene som er lavkarbofanatiker. De skremmer meg, og for å ikke henge ut noen, kan jo nevne en blogger ved navn Ronnie, han passer den beskrivelsen veldig godt, virker også som at han har tvunget på ungen sin lavkarbo.
Hvis jeg er en lavkarbofanatiker. Hva er da kommentatoren, helsemyndighetene eller folk som mener at et variert kosthold med masse karbohydrater og lite fett er det eneste riktige?
Det er det som er med disse fanatikerene, er at de tror at slik vi lever er FARLIG OG USUNT. Det har ikke noe si at man spiser sunt og variert, nei, man forgifter kroppen sin med disse fæle karbohydratene. Stakkars oss, som kunne fått en mye bedre helse på lavkarbo. Vel, helsen min er utmerket, er utholdende og aktiv, men sier jeg hvor mye jeg oppnår til, ja, ikke nødvendigvis bare til personen nevnt over, så stikker de fingrene i ørene og sier «Jeg hører ikke», vil ikke høre rettere sagt.
Hadde personen åpnet stuedøren sin å sett hva som skjer i landet vi lever i uten å relatere en sannhet om kosthold og helse ut i fra sin egen kropp, ville kommentatoren sett klarere. Pr i dag har 375.000 mennesker diabetes type-2 mens 350.000 har pri-diabetes. Stadig yngre mennesker blir rammet. 71.000 mennesker lider av demens. Også her rammes yngre og yngre mennesker. Når vi kommer til fedme og overvekt, tør jeg ikke vise til tall. De er skrekkelige!
Jeg er for å kutte ned på sukkerinntak, det gjelder både voksene og unger. Kutte ned på, ikke kutte ut! Litt kan man kose seg med i helgene, problemet er at for mange er det helg døgnet rundt, hele uken, det går bare ikke. Jeg har mer respekt for lavkarbofolk som ikke tvinger ungene sine til å spise lavkarbo, som en blogger jeg følger med på, uten å være på lavkarbo selv: www.lenabeatrice.net
Fantastisk å lese at kommentatoren også ønsker å kutte ned på karbohydratene. Men det kan virke som om personen tror det bare er karbohydrater i lørdagsgodterier. Nei, realiteten er nok at det er karbohydrater i nesten alt man spiser og drikker. Desverre…
Det er en dame jeg har veldig respekt for, og ikke en fantiker. Jeg får en følelse av at de som ikke tvinger på andre sitt kosthold begynner å bli færre av. Leser stadig vekk om folk som dytter på ungene sine lavkarbo «Nå skal ungene våre bli sunne» osv. Merkelig, jeg var sunn som unge jeg, uten å gå på lavkarbo. Men, stakkars folk, de tror at alt det de står for er det det ultimate.
Har også stor respekt for Lena Beatrece. Jeg utdannet meg til kostrådgiver sammen henne høsten 2011. Fantastisk jente.
Stakkars unger som ikke en sjelden gang får lov til å kose seg med kake og pølse i brød, og det mener jeg, prøver ikke å være ironisk.
Vel, det er vel ikke noe synd på gutten min. Han får i seg nok karbohydrater både på skolen, SFO og hos moren sin. Skal jeg tippe vil jeg si at hans kosthold inneholder 50 % mindre karbohydrater enn andre unger. Hver morgen får han en ristet brødskive med smør og et stort glass Hmelk. Til skolemat får han med seg en pølse og en kurv friske bær hver eneste dag. Til middag velger han som oftes fisk som alle enes om er bra. Ikke liker han brus, ketsjup, potet, taco eller pizza. Noe jeg ikke har tenkt å prakke på han…
Dagbladet: New Yorks borgermester har erklært kamp mot brus
01 jun
Vil ha forbud mot drikker servert i «supersize».
Les hele originaldokumentet her
Michael Bloomberg slår et nytt slag for folkehelsen når han nå går ut og varsler forbud mot søte drikker servert i «supersize».
Verken restauranter, kiosker, sportsarenaer eller kinoer skal få lov til å selge brus i stor størrelse, mener Bloomberg. Slik vil han forebygge overvekt blant New Yorks innbyggere.
Forskning tyder på at 58 prosent av den voksne befolkningen i byen er overvektig.
Forbudet kan komme til å tre i kraft neste år, men møter allerede nå motstand fra brusprodusentenes interesseorganisasjon, ifølge BBC. Der avviser man at brus fører til vektøkning.
Bloomberg holder imidlertid fast på at store mengder søte drikker gjøres om til fett i kroppen, og han insisterer på at noe må gjøres.
I løpet av sine tre perioder som borgermester i New York har Bloomberg sørget for å forby røyking på offentlige steder, han har tvunget kjederestauranter til å oppgi på menyene hvor mange kalorier de ulike rettene inneholder, i tillegg til at restauranter ikke lenger har lov til å bruke en type usunt fett.
(NTB)
08) Lavkarbo på NETTET Brus, Dagbladet, SuperSIZE No Comments
VGnett: Rusa på sukker
31 mai
Seks mennesker sitter i hestesko i et kjellerlokale i Bygdøy Allè. Det er lørdag morgen, og på 7 Eleven lengre opp i gaten lukter det søtt av nystekte sjokoladeboller.
– Jeg er drittlei, sier Sverre.
– Om natten drømmer jeg om at jeg spiser godteri og at det går bra. Når jeg våkner om morgenen og kommer på at jeg aldri mer kan spise en sjokolade, føler jeg meg helt på bunn.
Sverre er 17 år og yngst i gruppen av sukkeravhengige. De kommer fra hele landet og har betalt 5 850 kroner for et fire dagers kurs hos Tone Glestad i SEMSA (Senter for mat og sukkeravhengighet). Hun jobber med sukkeravhengige etter samme metoder som brukes på rus- og alkoholavhengige.
I Norge er sukkeravhengighet fortsatt nytt. Forskerne er uenige om hvorvidt sukker kan gi avhengighet. Men en ting er alle enige om. Vi spiser for mye sukker.
SUKKERAVGIFT: Finansminister Sigbjørn Johnsen sa i Stortinget i forrige uke at han åpner for å innføre en generell sukkeravgift og vurderer nå om avgiften kan utvides til å omfatte flere energitette og næringsfattige produkter enn i dag.
På University of California har professor og barneovervektspesialist Robert Lustig og hans kolleger sagt det samme i mange år. Senest i en artikkel i The Nature i vinter:
Fruktosen i sukkeret er en gift som har mye av skylden for den enorme økningen i alle lidelsene forbundet med metabolsk syndrom: Høyt blodtrykk, insulinresistens, diabetes og fedme.
Det hjelper lite med gode ernæringsråd, mener Luster. Sukker bør reguleres på linje med sigaretter og øl. Med avgifter og aldersregulert salg.
Ikke alle er enige i Lustigs sterke skyts.
– Men han har et poeng, sier Svein Olav Kolset, professor i ernæringsbiologi ved Universitetet i Oslo.
– Sukker består av 50 prosent fruktose (fruktsukker) og 50 prosent glukose (druesukker). Mens mesteparten av glukosen forbrennes i musklene og i kroppens celler, går fruktosen til leveren. Der omsettes en del av det til fett og det stimulerer til økt utskillelse av fettstoffet til blodbanen. Det er forbundet med mange negative helseeffekter. Som overvekt og økt fett rundt midjen, som igjen kan føre til Type 2 diabetes og hjerte- og karsykdommer. Jo mer sukker vi får i oss, jo større er sjansene for disse negative helseeffektene, sier Kolset.
Det vi ikke vet sikkert er hvor mye sukker som er for mye.
– Forbruket er gått ned fra 1970-årene, men forbruket er fortsatt for høyt, sier avdelingsdirektør Anne Hafstad i Helsedirektoratet.
– Man bør ikke drikke brus med sukker eller spise godteri på hverdager. Folk må imidlertid få kose seg, men kosen bør forbeholdes helgen, og mengden bør begrenses. Det gjelder også kaker og andre matvarer med mye sukker. Det er viktig å ha en god balanse mellom hva du får i deg og hvor mye du forbruker gjennom aktivitet, sier Hafstad.
SKJULTE BEHOVET: Sverre gikk aldri en dag uten sukker.
– Siden jeg var 10 år og fikk egne penger i lomma har alt gått til snop. Av og til fikk jeg penger til en jakke, nye skisko. Alt ble brukt på godteri, sier Sverre. Navnet er fiktivt fordi 17-åringen fra Buskerud ønsker å være anonym.
– Jeg snek meg rundt. Stakk innom bensinstasjonen på vei til skolebussen, kjøpte sjokolademelk og bagett i kantinen fordi jeg ikke orket å spise frokost, tilbød meg å handle for mamma og stappet kjeks og potetgull nederst i skolesekken. Jeg unngikk situasjoner hvor folk snakket om mat eller skoleturer hvor folk kunne se hva jeg spiste. Tyggisen lå klar i lomma for å skjule sjokoladelukten. Jeg måtte holde det hemmelig, at jeg ikke klarte å kontrollere meg.
Foreldrene kunne han ikke snakke med.
– De har alltid vært opptatt av et sunt kosthold. Jeg ville ikke skuffe dem.
Da faren hans gikk på Atkins-dietten, kom en kommentar ved middagsbordet, der Sverre spiste vanlig middag: «Jeg tror ikke den maten er bra for deg. Du begynner å bli litt tykk. Kanskje du skulle prøve deg på Atkins du også.»
– Jeg var 13 år, sier Sverre.
Snart hadde han Atkins-porsjoner med seg til lunsj i skolesekken mens de andre barna spiste sine matpakker.
– Fordi foreldrene mine var skilt, var det ett kosthold hjemme hos mamma og et annet hos pappa. Jeg fikk et veldig forvirret forhold til mat. Til slutt fikk jeg dårlig samvittighet for alt jeg spiste.
Sukkeret fikk Sverre til å føle seg bra. I alle fall for en stund.
– Jeg slet med å finne venner på skolen. Skilte meg alltid litt ut. Sukkeret gjorde meg bare enda mer annerledes og ensom. Når jeg spiste sukker, hadde jeg det bra. I noen minutter, kanskje en time. Så måtte jeg ha mer.
KUTTER KARBO: Sverre og de andre på kurset må fjerne alt av raske karbohydrater som pasta, brød og ris. Tanken er at all karbo er som sukker for en sukkeravhengigs hjerne.
– Hjernen skiller ikke mellom sukker fra en sjokolade og sukker fra en brødskive. Den bryr seg bare om mengden. Faktisk kan blodsukkerstigningen være raskere og sterkere etter en skive hvitt brød enn en sjokolade, sier overlege og førsteamanuensis Ismail Cüneyt Güzey, ved institutt for nevromedisin ved NTNU og St Olav Universitets sykehus, avdeling for psykiatri.
Han støtter påstanden om at det går an å bli avhengig av sukker, men foretrekker å snakke om en avhengighet til raske karbohydrater.
– For at man skal kunne snakke om en avhengighet er det fire faktorer som må oppfylles: Du overspiser, du får angst og blir nervøs om du ikke får i deg stoffet, du hungrer etter det, og du er kryssfølsom. Rotter som har fått sukkeroppløsning i en periode viser alle disse tegnene på avhengighet, sier Cüneyt Güzey.
FRISTELSER OVERALT: På disken hos kioskkjeden Deli de Luca ligger sjokoladekjeks og slåss om plassen med høye cupcakes og kanelsnurrer trukket i karamellsaus, det er så vidt det er plass til å dra kortet uten at du skumper borte i av fristelsene. Coladisken er praktisk plassert rett ved kassen i tilfelle de har glemt å ta med deg en brus.
For noen år siden innførte Ica-kjeden sukkerfrie kasser, i vinter var Kick, Knott og sjokobarer tilbake.
Et par steinkast unna, nede i kjelleren i Bygdøy Allè skal kursdeltagerne snart ha brødfri lunsjpause. Tone Glestad har snakket om avsukring og benektelse, sorg og tilbakefall.
– Jeg forteller meg selv at jeg er en sånn person som kan ta meg en sjokolade uten at det ødelegger noe, forteller tobarnsmoren Eva fra en bygd i Nord-Trøndelag. Hun har flydd til Oslo for første gang i sitt liv, for å bli kvitt sukkersuget. Etter 20 års sukkerfest og bakrus må hun ha hjelp.
Tone Glestad, som er utdannet psykodrama- og avhengighetsterapeut, nikker.
– Når det går bra, det er da vi går i fellen: Vi har kontroll. Vi er bare litt avhengige, det er klart vi kan unne oss en liten sjokoladebit.
Alle rundt bordet ler. De vet at det ikke går.
– Det er ikke stoffene i seg selv som er avhengighetsskapende, men hva de gjør med hjernen din som over tid endrer adferden: Det er personlighetsendringen, planleggingen rundt misbruket. Hvilken butikk du skal gå innom på vei fra jobben, hvor du får spist kaken alene, vekkerklokken som stilles så du får kost deg med søtsaker midt på natten uten at familien ser det. Det er avhengighet, forklarer Glestad.
En Oslo-kvinne i 30-årsalderen sier hun ikke har spist raske karbohydrater på 80 dager. Men gleden over maten er borte. Hun er blitt redd for å nyte. Det er jo det hun gjorde med søtsakene. Og da ble hun avhengig. Så hun har begynt å shoppe i stedet, leaser biler og setter i gang store prosjekter. Det neste er å redde verden, spøker hun.
– Du trenger å finne tilbake til gleden, sier Glestad. – De små gledene som sukkeret tok fra deg.
BLE ALKOHOLIKER: Tone Glestad er selv sukkerholiker. I tilfriskning.
Det startet med sukker, så drakk hun, og når hun klarte å kutte ut alkoholen fant hun tilbake til godteriskålen. 30 år og 2-300 kroner dagen har forsvunnet i smågodt og brus. Nå hjelper hun andre ut av avhengigheten.
– Tone med og Tone uten sukker er som dr. Jekyll and mr. Hyde. To forskjellige personer, sier Glestad.
– Harmonisk, rolig og til stede hos familien, med energi og lyst til å være med på aktiviteter med barna og henge med på samtaler når jeg var uten sukker. På sukker blir jeg en aggresiv bitch.
Det var mannen Eivind som først poengterte det. Tone hadde vært på en av sine mange slankekurer, hatt en glad periode med lavt sukkerinntak. I en ferie skulle hun ha fri, få lov til å kose seg. Da kom monsteret tilbake.
– Jeg tåler rett og slett ikke sukker, sier Tone.
I 2004 var hun sykmeldt og deprimert. En kveld kom en venninne innom med en bok. «Sukkerbomben» av den svenske avhengighetseksperten Bitten Johnson.
– Jeg satt pal og leste. Det var en enorm lettelse: Jeg er ikke karaktersvak likevel, jeg har bare en feilkobling i hjernen.
Neste morgen hadde hun meldt seg på Bittens sukkeravvenningskurs i Sverige. 113 kilo fylte hun en bærepose med smågodt og satte seg på flyet. Klar for sin siste sukkerfest.
– De første tre dagene ble jeg sittende og kverulere med terapeuten. Dag fire kapitulerte jeg.
Fra da av var det nedover i vekt og oppover i livskvalitet. 45 kilo ned på ett år.
AVHENGIGHET: Cüneyt Güzey mener vi må bli mer åpen for å se på avhengighet som et separat fenomen. Heller enn å fokusere på hva man er avhengig av.
– Dyreforsøk på rotter viser at sukker skaper samme reaksjon i hjernen som andre stoffer som narkotika og alkohol, dog mye svakere. Hvis man er avhengig av ett stoff, har man en tendens til å bruke andre substanser som gir samme effekt i hjernen. Det er trolig kultur og miljø som påvirker hva du blir avhengig av, sier Cüneyt Güzey.
– Bor du i muslimske Saudi-Arabia er det lite sannsynlig at din avhengighet gir seg utslag i alkoholisme.
Han mener studier indikerer at man også kan være arvelig disponert.
– Likevel er det viktig å huske at man ikke er slave av sine gener, men at gener kan påvirkes gjennom oppførsel.
Tone Glestad tror hun var en fullt utviklet «addict» allerede i 20-årene.
Da hun var 12 år stjal hun godteri i butikken. Da hun som 17 åring flyttet fra Nord-Norge til hybel i Bærum satt hun hjemme om kveldene og drakk brus og spiste snop.
21 år gammel begynte hun å feste.
– Jeg vet ikke hvor mange tusenlapper jeg har lagt igjen på smuget. Jeg ble alltid overstadig, klarte ikke å kontrollere meg, fest fredag og rødvin lørdag, bakrus søndag. I slutten av 20-årene kjente jeg at det var for mye, og da jeg møtte mannen min som 34-åring hadde jeg nesten sluttet helt å drikke.
Men da var det tilbake på sukker og karbohydrater. Tone hadde hemmelige lagre rundt i huset, under sofaputen, i klesskapet.
– Jeg skammet meg voldsomt. Men jeg klarte ikke å stoppe.
DIAGNOSE?: De internasjonale diagnosekriterier for avhengighet (ICD-10 og DSM IV) er under revisjon. Det snakkes om at pengespill nå vil få en sykdomsdiagnose.
– Alle aktiviteter som er potensielt skadelige, også mentalt, skal ikke ha sykdomsdiagnoser. Personlig er jeg skeptisk til å klassifisere pengespilling til rusfeltet, og håper WHO i stedet vil fortsette å kategorisere dette under impulsforstyrrelser, sier Rolf W. Gråwe, forskningsleder, i avdeling Forskning og utvikling i Rusbehandling Midt-Norge.
Førsteamanuensis Cüneyt Güzey synes heller ikke at avhengighet for raske karbohydrater kvalifiserer til å bli definert som en sykdom som krever behandling på linje med rus og alkohol. Til det er avhengigheten for mild.
– Men om 10 år vil man kanskje se annerledes på det på grunn av de samfunnsmessige helsekonsekvensene som høyt inntak av raske karbohydrater medfører.
Det er gått en drøy uke siden siste kursdag, og Sverre sitter på gutterommet og leser til eksamen. I helgen var det konfirmasjon med bugnende kakebord, snart er det sommer og feriekos.
– Jeg har valgt bort min beste venn, sukkeret, og føler jeg har mistet kontrollen over følelsene mine. Jeg sliter med å definere når jeg er glad og når jeg er trist. Før visste jeg at jeg ble glad når jeg spiste sukker, og trist etterpå. Nå vet jeg ikke lenger om jeg kan være glad.
I helgen, da han sto foran kakebordet på konfirmasjonen, måtte han ringe Tone for sjette gang den dagen for ikke å sprekke. Etter at han har lagt på piper en melding inn.
– Count your blessing, Sverre! Tenk hva du har klart. 30 sukkerfrie dager! Det blir bedre.
Hjernens belønningssystem
Når man spiser en sjokolade eller har sex, frigjøres euforigivende endorfiner og dopamin i hjernens belønningssystem. Dopaminet er der blant annet for å motivere oss, stimulere oss til å gjøre noe igjen: Spise for å overleve og ha sex for å forplante oss. Hvor stort anslag dopamin hjernen får avhenger av hva slags substans vi putter i oss og hvilken opplevelse vi har knyttet til en aktivitet. Lykkerusfølelsen man får varierer fra individ til individ, tidligere erfaring og stimulering og arv.
Går det an å bli avhengig av sukker?
– Det finnes mange studier som tyder på at søtsaker og sukker påvirker hjernens belønningssystem likt rusmidler, og at mennesker kan utvikle avhengighet til søtsaker, sier Fred Nyberg, professor i biologiskavhengighetsforskning ved Uppsala University i Sverige.
– Vitenskapelig funn tyder på at arvelige faktorer også spiller en rolle i utviklingen av sukkeravhengighet og at smaken for søtsaker kan kobles til en arvelig risiko for utvikling av alkoholisme.
Professor Carlton K. Erickson ved The University of Texas forsker på rusavhengighet og har skrevet flere bøker om avhengighet, senest i 2011.
– Det er forsket lite på dette feltet fordi det med begrensede forskningsmidler er viktigere ting å forske på. Derfor vil ideen om sukkeravhengighet leve videre inn i fremtiden, sier Erickson.
– Etter min mening er sukkeravhengighet bare noe de sukkerglade bruker som unnskyldning for å kunne fortsette å spise sukker.
Trend
For to år siden ble Food Addict Anonymous (FAA) opprettet i Norge. Hver onsdag kveld samles sukkeravhengige i en kirke i Oslo for å hjelpe hverandre å håndtere hverdagen.
Amerikanerne har drevet med dette lenge, første FAA gruppe ble opprettet i Florida i allerede i 1987. I USA er trenden nå trippel AAA møter. All Addicts Anonymous. Sex eller sukker, spill eller alkohol. Det er avhengigheten som er problemet, ikke hva du er avhengig av.
Fakta
De internasjonale diagnosesystemene godtar ikke sukker-avhengighet som en sykdom. Derfor dekkes heller ikke behandling av en slik avhengighet av helsemyndighetene.
ABC Nyhetene: Tykke barn mobbes mest
31 mai
Les artikkelen hos ABC Nyhetene
Forskerne ba barn om å rangere hvem de helst vil være venner med. Overvektige barn ses på som late, stygge, dumme og sjuskete, ifølge en tidligere utført undersøkelse fra Yale University.
Resultatene er hentet fra 40 år med psykologisk, medisinsk og sosial forskning rundt barndomsfedme. Til sammen er over 100 studier gjennomgått av klinisk psykolog Rebecca M. Puhl ved Yale og hennes kolleger ved University of Hawaii.
Vil ikke være venn med de tjukke
Testen har forskerne utført ved å vise et stort utvalg barn (en gruppe i 1961 og i en tilsvarende i 2003) seks ulike bilder, og bedt dem rangere bildene etter hvem de helst vil være venn med. Bildene viste ett barn i rullestol, ett med krykker, ett med amputert hånd, ett med vansiret ansikt, ett normalvektig barn og ett overvektig barn.
I begge utvalgene ble det overvektige barnet plassert på en klinkende klar sisteplass.
Har selv skyld
Ifølge leder for Landsforeningen for overvektige, Jørgen Foss er det ingen tvil om at overvektige barn og voksne er en stigmatisert gruppe, som det fremdeles er sosialt akseptert å rakke ned på.
– Mange ser på oss og tenker at det er vår egen feil, og at vi derfor bare kan ha det så godt, sier Foss til Foreldre & Barn.
Landsforeningen for overvektige opplever til stadighet å få henvendelser fra fortvilte foreldre som opplever at barna blir utsatt for grov mobbing.
– Det er vondt å høre om. Samfunnet krever at alle skal se ut som en gresk gud, og faller du utenfor det kravet blir du veldig utsatt. I tillegg er overvekt så utrolig synlig, noe som gjør det desto verre, påpeker Foss.
Les også: Jenta mi blir kalt for tjukk
Den unge lederen mener det handler mye om håndtering og forebygging. Og han er klar over den enorme jobben som må gjøres for å endre tankesettet til folk flest.
– Er du tjukk tenker folk automatisk at du er dum og lat. Du bidrar ikke i samfunnet, og ligger inne på sofaen hele dagen og heller i deg cola, sier han og understreker at det selvsagt ikke er tilfellet.
Når barna er små lurer mange foreldre nettopp på om barnet har valpefett eller om det er farlig fedme.
Glad ikke alle er like
Jørgen Foss er nå 22 år, og har skoletiden friskt i minne. Det var en vanskelig tid, men fra videregående har han blitt mer selvsikker, spesielt gjennom politikken. Og han mener at i et fungerende samfunn skal det vær plass til alle typer mennesker.
– Jeg er heller glad for at ikke alle ser like ut, det ville bare vært veldig kjedelig. Så nå håper jeg at vi kan endre stigmatiseringen mot overvektige gjennom holdningskapende kampanjer, på samme måte som vi jobber mot antirasisme, sier Foss.
For Foss har problemet med vekten vært noe han har stritt med hele livet.
– Jeg har vært overvektig så lenge jeg kan huske, og som barn var det et rent helvete, forteller Foss.
Mobbing varte i over fire år på barneskolen før noen tok affære.
– Det var hver eneste dag, og jeg turte aldri å si ifra til noen. Jeg ble spyttet på, og kastet ting på. Ordene tok heller aldri slutt, sier Foss.
Alle skoler har mobbing
Han synes det er trist at det fremdeles er så mye mobbing i skolen, og blir provosert når han hører rektorer som skryter av at de har en skole fri for mobbing.
– Ren løgn! Det finnes over alt, de legger bare ikke merke til det, understreker han.
– Hvordan påvirkes disse barna som blir utsatt for mobbing?
– Mange isolerer seg, noe som igjen fører til mer overvekt og dårlig selvbilde. De blir både fysisk og psykisk utslitt, og i verste fall kan de ta sitt eget liv, forteller Foss.
Nå ønsker han enda større fokus på forebygging og flere anti-mobbekampanjer i skole.
– Vi er nødt til å ta dette problemet på alvor, slik at vi kan få en reduksjon i antall mobbeofre, påpeker han.
Ikke de tykkes feil
Det er også seksjonsoverlege ved senter for sykelig overvekt Helse Sør-Øst, Samira Lekhal helt enig i. Hun møter daglig barn og unge som sliter med mobbing og trakassering på grunn av overvekt.
– Problemene for disse barna er ofte mer psykisk enn fysisk, og flere sliter med store depresjoner. Dette fører til isolering, som igjen påvirker skolegangen i en negativ retning, sier Lekhal til Foreldre & Barn.
Hun ser en enorm endring i barna som opplever vektreduksjon, ikke bare fysisk.
– Også psykisk gir det en høy gevinst når selvtilliten og livsgleden begynner å komme tilbake, sier Lekhal.
Ifølge overlegen er fagpersonell alt for dårlige til å anerkjenne overvekt som en kronisk sykdom. Mange av hennes pasienter har opplevd å bli møtt med manglende respekt og en simpel oppfordring om å begynne å trene.
– Fordi overvekt er knyttet opp mot livsstil kan de få inntrykk av at det er dere egen feil, og at de ikke blir tatt på alvor. Det er ikke greit, understreker overlegen.
08) Lavkarbo på NETTET ABC Nyhetene, Barn, Mobbet No Comments
forskning.no: Amerikanerne blir feitere og feitere
30 mai
Les hele originalartikkelen her
36 prosent av voksne amerikanere er i dag ekstremt overvektige, og i 2013 vil andelen ha økt til 42 prosent, advarer forskere.
Andelen som havner i kategorien ekstremt feit, det vil si at de veier rundt 50 kilo over det som ansees for å være sunt i forhold til høyde og beinbygning, vil øke fra 4,9 til 11 prosent i samme periode.
Et lite lyspunkt er det likevel. Selv om amerikanerne blir feitere, øker andelen saktere nå enn tidligere. For flere år siden spådde forskerne at 51 prosent ville være ekstremt overvektige i 2030, men nedjusterer nå andelen til 42 prosent.
Forskerne ved Duke University Global Health Institute i Nord-Carolina har også sett nærmere på hva den økende overvekten vil koste det amerikanske helsevesenet i framtida.
I 2030 vil prislappen trolig være på hele 550 milliarder dollar, nærmere 3.300 milliarder kroner. Utgiftene vil først og fremst være knyttet til behandling av hjerte- og karsykdommer og diabetes.
Selv om amerikanernes økende vekt bekymrer de fleste, er det også noen som vet å gjøre gode penger på fedmeepidemien.
Ett selskap kan nå tilby ekstra store likkister, forsterket med stål slik at de skal tåle vekten av dem som veier over 200 kilo.
forsknin.no Norske barn sunnest i Europa
22 mai
Mens mange greske barn sliter med overvekt og lite fysisk aktivitet, er norske 10–12-åringer blant de sprekeste, minst overvektige og sunneste i Europa.
Les hele originaartikkelen på forskning.no
Det viser resultatene fra det EU-finansierte forskningsprosjektet ENERGY, der Norge er med ved Universitetet i Agder og Universitetet i Oslo.
– 15 prosent av de norske barna var overvektige. Dette er et høyere tall enn ønskelig, men det er betydelig lavere enn flere av de andre landene i studien, forteller professor Elling Bere ved Universitetet i Agder (UiA).
I prosjektet er totalt 7200 barn i alderen 10–12 år fra sju land målt og veid og spurt om enkelte av sine livsstilsvaner. Landene som er med er Norge, Belgia, Hellas, Ungarn, Nederland, Slovenia og Spania.
40 prosent overvektige
I Hellas er bildet ganske annerledes. Der er over 40 prosent av barna overvektige, og i Slovenia, Spania og Ungarn var mellom 25 og 30 prosent av barna i undersøkelsen overvektige.
– Vi ser også en tydelig nord-sør gradient i forbindelse med dette, hvor Belgia og Nederland er mer på linje med Norge, sier universitetslektor Frøydis Nordgård Vik ved UiAs Fakultet for helse- og idrettsvitenskap.
Hvorfor det er slik, er det for tidlig å gi noen klar konklusjon om. I undersøkelsen rapporterte imidlertid de norske barna gjennomgående gode atferder i forhold til de andre landene.
Norske barn sykler mest til skolen, deltar mest i organiserte sportsaktiviteter, ser minst på TV (selv om forskjellene mellom landene her er små) og hopper sjelden over frokosten.
De norske barna drikker også forholdsvis lite brus, saft og juice, i forhold til de andre landene, og de sover i overkant av ni timer om natten, noe som er på det jevne i studien.
Sover mindre
De greske barna rapporterer derimot gjennomgående mindre gode kost- og aktivitetsatferder. De sykler så godt som aldri til skolen, flere dropper frokosten, greske jenter bedriver sportsaktiviteter kun halve tiden av hva norske gutter gjør, og de greske barna sover nesten en time mindre om natta enn de norske barna.
Av de andre landene skiller de nederlandske barna seg ut som høykonsumenter av brus, saft og juice, med nesten en liter hver dag (mot 0,4 liter i Norge). Barn i Ungarn har høyest skjermtid (TV, data, spill) med over 3,5 timer daglig (mot 3 timer i Norge).
– Disse spesifikke atferdene er ikke nødvendigvis den fulle forklaringen til de store forskjellene i overvekt, men indikerer hvordan ulike samfunn legger til rette for en sunn livsstil. Våre greske partnere sier for eksempel at det er livsfarlig å sykle til skolen i Hellas, sier Bere.
Tror skolen har mye å si
De to forskere sier at dette tyder på at noe er i alle fall blitt gjort en del riktig i Norge. Noe av forklaringen kan ligge i hvordan vi i Norge har fokusert på sunn ernæring og aktivitet, særlig i skolen.
– Norge var først ute i verden med en ernæringspolitikk og vi har lenge hatt et eget ernæringsråd, sier Vik.
– Vi har også retningslinjer for både mat i barnehagen og for skolemåltidet. Det har blitt jobbet hardt mot reklame for usunn mat rettet mot barn og det finnes ikke brusautomater i norske skoler. Vi har både melkeordning og gratis skolefrukt.
– Videre har det vært satset på trygge skoleveier og skolegårder som innbyr til fysisk aktivitet, samt at vi er gode på organisert idrett. Og målt i forhold til folkemengden er det ingen som tar så mange medaljer som oss i internasjonale mesterskap.
Vik forteller også at forskerne i ENERGY-prosjektet tok bilder av alle 199 skolegårdene de besøkte, og at norske skolegårder skilte seg klart positivt ut – blant annet med bilder av skolegårder fulle av ski og sparkstøttinger.
– Norske skoler har større areal, mindre asfalt, flere lekeapparater og er generelt i bedre forfatning enn skolegårder i de andre landene, sier hun.
Bildet av hvordan europeiske barn og unge har det i forhold til overvekt, tas nå inn i neste del av ENERGY-prosjektet, nemlig en intervensjonsstudie. Da skal forskerne se på hvilke tiltak som kan settes i verk for å redusere det europeiske fedmeproblemet blant barn og unge.
Tallene:
ENERGY-undersøkelsen ble gjennomført våren 2010 og inkluderte i alt 3398 gutter og 3727 jenter (minst 1000 barn i alderen 10-12 år i hvert land). Her er et sammendrag av resultatene:
| Overvekt (prosent) |
Brus/saft/juice (ml per dag) |
TV-titting (min. per dag) |
Sykle til skolen (dager per uke) |
|
| Norge | 19 | 225 | 101 | 3,3 |
| Belgia | 21 | 455 | 113 | 1,9 |
| Nederland | 22 | 630 | 110 | 3,3 |
| Ungarn | 31 | 550 | 120 | 0,3 |
| Spania | 34 | 185 | 103 | 0,1 |
| Slovenia | 34 | 330 | 114 | 0,3 |
| Hellas | 50 | 115 | 123 | 0,1 |
MailOnline: Bring back butter…
16 mai
Bring back butter… and cheese, red meat and whole milk! How our low-fat obsession may harm our health, says nutritionist
Les hele originalartikkelen her
Siste kommentarer