10 mai
Les hele originalartikkelen her
Det er hypotesen til professor Åshild Krogdahl ved Norges veterinærhøgskole. Hun baserer seg på observasjoner av laks og kylling, og ønsker å gjøre forsøk på gris og etter hvert på mennesker.
Når vi fordøyer protein, blir aminosyrene i proteinet spaltet i fordøyelsen og kommer ut som ammoniakk i den andre enden.
Ammoniakk er en gift – det er jo ingen nyhet. Vi passer for eksempel på at barn ikke spiser vaskemidler med ammoniakk.
Det er velkjent at både akvariefisk og oppdrettsfisk blir forgiftet hvis det er for mye ammoniakk i vannet. Og dersom det oppstår for mye ammoniakkgass i et fjøs, blir dyrene evakuert umiddelbart.
Nå er det selvsagt en vesentlig forskjell på å puste inn ammoniakk, å drikke væske som inneholder ammoniakk, og å spise mat som gjør at kroppen produserer ammoniakk som et avfallsstoff. Men vet vi egentlig at det siste er ufarlig? Nei, ifølge Krogdahl.
Nesten ingen forskning
Ernæringsprofessoren synes det er underlig at det er forsket så lite på ekstremt høyt inntakt av protein – særlig i disse tider hvor selvoppnevnte kostholdseksperter forsøker å få hele befolkningen over på lavkarbo- og høyproteinkosthold.
– Alle vet at ammoniakkforgiftning kan være svært alvorlig. Vi vet også at de organene i kroppen som avgifter og kvitter seg med avfallstoffer – lever og nyrer – arbeider på høygir for å få ut amoniakken. Giften må svært fort ut, dette har høyprioritet for kroppen.
– Når vi får inn et dyr med lever- eller nyresykdom her på Veterinærhøgskolen, er det første vi gjør å sette dyret på en lavproteindiett. Det samme gjør leger med pasienter som har sykdom i lever eller nyrer, påpeker Krogdahl.
– Likevel roper vi ikke varsko når store deler av befolkningen, inkludert barn, legger om kostholdet drastisk slik at de spiser veldig mye mer proteiner og veldig mye mindre karbohydrater.
– Lavkarbobølgen et stortstilt medisinsk eksperiment med folkehelsa. Ingen vet hva følgene blir om tjue år, mener hun.
Dyr skygger unna
Krogdahl kontrasterer hvordan dyr og mennesker velger mat. Vi mennesker får bare vage signaler fra kroppen når det gjelder å velge den maten som er sunnest. Vi er påvirket av matkultur og matvaner vel så mye som av biologi.
Hvis vi hadde spist mest av det kroppene våre «har lyst på» eller «skriker etter», ville det blitt mye fet mat, sjokolade eller alkohol. Og det er det ingen som hevder er sunt.
De fleste dyr derimot plukker instinktivt ut det de trenger og lar resten ligge igjen i matskålen. Dyrene har instinktene i orden.
– Når jeg blander for mye protein i dyrefôret, slutter husdyrene å spise. Det tror jeg er dyrenes naturlig måte å begrense opptaket av proteiner på, sier Krogdahl.
Dette har hun selv observert med laks og kylling, og andre forskere har sett det samme med gris.
Krogdahl synes det er særlig interessant at selv laks nekter å spise fôr med for lite fett og for høyt proteininnhold. For laksen er kjøtteter i ekstrem grad og tåler ikke karbohydrater.
Laksens naturlig byttedyr er småfisk og små krepsedyr, den spiser overhode ikke plantekost, men reagerer likevel med å begrense fôropptaket når proteininnholdet blir for høyt. Det skal ikke så mye overskudd til heller før den reagerer.
Små mengder
– Vi mennesker er derimot både kjøtt- og plantetetere, og har behov for en svært begrenset mengde protein, understreker hun.
– Menneskekroppen trenger ca et gram protein per kilo per dag, og da er det tatt høyde for at proteinet ikke har helt perfekt aminosyresammensetning. Det vil si at en kvinne som veier 60 kilo har behov for 60 gram daglig, mens en mann på åtti kilo bør spise 80 gram protein.
Rent kjøtt består av 20 prosent proteiner og 80 prosent vann. Altså bør en kvinne med gjennomsnittlig vekt ideelt sett nøye seg med 300 gram kjøtt i løpet av dagen.
– En lavkarbodiett kan lett inneholde to eller tre ganger så mye protein. De mest ekstreme diettene anbefaler bare eller nesten bare proteiner. Bodybuildere kan få i seg 160–200 gram proteiner om dagen, tilsvarende 800–1000 gram kjøtt, sier Krogdahl.
Husk tradisjonsmat
Ernæringsprofessoren er også opptatt av at proteiner er mer enn kjøtt. Fisk er selvsagt et bra alternativ, men også planter inneholder proteiner – især bønner og linser.
– De knallrøde bønnene er ekstra bra, men glem ikke erter, særlig de ertene som er helt modne og har alle næringsstoffene i seg, slik som tørkede gule og grønne erter. Det er en type gammel norsk matvare som vi nesten har glemt i vår iver etter å innføre tradisjoner fra andre land, sier hun.
– Planteproteiner er ikke så riktig balansert med ulike typer aminosyrer som animalsk protein, men man kan spise planter i riktig blandingsforhold og slik få med seg de gode stoffene i ulike grønnsaker.
– Egg har svært god sammensetning av aminosyrer i forhold til menneskekroppens behov. Aminosyrene i proteinene i melk og brød utfyller hverandre fint, forteller Krogdahl.
Trenden mot å begrense både brød og melkeprodukter er Krogdahl særlig kritisk til.
– Jeg synes det er helt vilt at noen såkalte kostholdsrådgivere anbefaler at man unngår den tradisjonsrike kombinasjonen av brødmat med melk til! Melken er vår beste kalsiumkilde, og grovt brød har fiber, protein og karbohydrater.
– Men selvsagt må brødet være grovt. Ingen har noensinne anbefalt loff og kaker, kommenterer hun.
Stol på reell kunnskap
Krogdahl er bekymret for om hun og andre forskere kan ha tapt kampen om sunn mat i folks bevissthet.
– Vi overstrømmes fra alle kanter av teorier om mat og engasjementet er stort, men kunnskapsnivået er varierende, kommenterer hun.
– Vi tradisjonelle ernæringsforskere har ikke vært så flinke å markedsføre kunnskapen vår i det moderne mediesamfunnet og har fått mye dårlig presse. Det er visst et salgstriks for aviser nå til dags og stille spørsmål ved vitenskapelig velfundert og lenge anerkjent kunnskap.
– Men selvsagt er det mye vi forskere ikke vet ennå. Det er derfor jeg ønsker å forske videre innen dette området, for eksempel på sammenhengen mellom protein i maten, ammoniakk i blodet og sult og metthetsfølelse hos dyr og mennesker, sier Krogdahl.
Hun er svært kritisk til mye av det som finnes av råd og teorier på markedet i dag.
– Svært mye av det er ikke basert på uavhengig forskning overhode, eller det bygger på forskning som er utført med mangelfulle metoder. Noen ganger blir alternative kostholdsteorier spredd på grunn av naivitet, andre ganger fordi det er penger å tjene.
– Den alternative kostholdsbransjen er blitt en hel industri med bøker og dyre produkter, sier Krogdahl.
GI-tabeller verdiløse for friske mennesker
Ifølge Krogdahl er tabellene med ulike matvarers glykemiske indeks (GI) basert på feil bruk av forskningsresultater. Indeksen er ment som veileding for diabetikere.
Disse indeksene er laget slik: En forskningsperson blir bedt om i løpet av kort tid å spise en matvare i en mengde som inneholder 50 fordøyelige karbohydrater.
Det innebærer at personen må spise mye av denne matvaren, ofte mye mer enn det som er realistisk utenfor forsøkssituasjonen. Så måles sukkernivået i blodet, hvordan det stiger, og hvor lang tid det tar på å falle.
– For å finne glykemisk indeks på for eksempel gulrot, må forsøkspersonen spise nesten en hel kilo gulrot. Så mye er det ingen som spiser på en gang, sier hun og forklarer at man ikke kan overføre den GI man regner seg frem til ved slike forsøk til mindre inntak av den samme matvaren i et blandet måltid.
– Et hekto gulrøtter gir ikke en tiendedel utslag av en kilo. I et middagsmåltid er det mange ingredienser som påvirker blodsukkeret, så det er ikke mulig å forutse hvilken effekt en gulrot til middagen vil ha for blodsukkeret, sier Krogdahl.
____________________________________________________________________________________________
Vegard Lysne i fitnessbloggen.no har analysert artikkelen. Les hans analyser her
____________________________________________________________________________________________
Etter masse kritikk om at professor Åshild Krogdahl ikke vet forskjell på karbohydratfattig/fettrikt kosthold og et kosthol
Ronnie W. Mathisen08) Lavkarbo på NETTET, 12) Studier/forskning Åshild Krogdahl, fitnessbloggen.no, forskning.no, Vegard Lysne
08 mai
Les original artikkelen her
Helsedirektoratets Anne Hafstad uttaler på Dagsrevyen 4. mai at det er overbevisende vitenskaplig dokumentasjon for at lavkarbodiett øker risikoen for hjerte- og karsykdom. På vegne av landets hjertesyke følger jeg godt med når representanter for helsedirektoratet uttaler seg om hjerte- og karsykdom. Jeg følger med slik at jeg i min jobb kan videreformidle det siste av råd og kunnskap fra helsemyndighetenes side til LHLs medlemmer.
I LHL stoler vi på myndighetene. Når det gjelder kostholdsråd holder vi oss til rådene fra Helsedirektoratet og kunnskapsoppsummeringene direktoratet bygger på.
Derfor har vi holdt oss til de generelle kostholdsrådene fra Helsedirektoratet i vår rådgivning om kosthold. Om folk har spurt oss om lavkarbodiett og risiko for hjerte- og karsykdom har vi vist til Helsedirektoratets kunnskapsoppsummerende rapport der det på side 230 står følgende: “Tidlige bekymringer om at et lav-karbohydrat, energiredusert kosthold vil ha negative effekter på hjerte- og karsykdommer, støttes ikke av nyere resultater.”
I LHL har vi også fortalt at Helsedirektoratet i sine faglige nasjonale retningslinjer til primærhelsetjenesten for forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos voksne bruker lavkarbodiett som en av vektreduksjonsstrategiene.
Det har lenge vært hevdet at det ikke finnes dokumentasjon på langtidsvirkningene av lavkarbokosthold og at usikkerheten dette innebærer burde mane til varsomhet. Det var derfor klargjørende da Helsedirektoratets kunnskapsoppsummering fortalte at lavkarbodiett ikke har negative effekter på hjerte- og karsykdom. Det er også vanskelig for mange å tro at et kosthold med mye grønnsaker, fisk, lyst kjøtt, bær og nøtter – lavkarbokosthold – skulle gi grunnlag for advarsler fra faglig hold. Men, nå opplyser altså Helsedirektoratets Hafstad at det finnes overbevisende vitenskaplig dokumentasjon på at lang tids bruk av lavkarbodiett øker risikoen for hjerte- og karsykdom.
Jeg har forsøkt å følge med på Helsedirektoratets nettsider for å se om jeg kan finne dokumentasjonen det vises til, uten å lykkes. I Helsedirektoratets kunnskapsoppsummering er slik dokumentasjon heller ikke omtalt. Det vil derfor være bra for debatten om Helsedirektoratet legger fram dokumentasjonen om langtidsvirkningene av lavkarbokosthold som de omtaler, slik at forvirringen ikke fortsetter og slik at vi alle kan gi råd på faglig grunnlag.
Frode Jahren
Ronnie W. Mathisen08) Lavkarbo på NETTET Anne Hafstad, Dagens medisin, Frode Jahren, Helsedirektoratet, LHL
06 mai
Les hele artikkelen her
Vi er langt i fra å følge kostrådene. Er det fordi du er forvirret?
Nordmenn bør holde seg til de anbefalte kostrådene, mener ekspertene.
– Etter min mening skaper media forvirring, og ikke folkeopplysning, sier professor Rune Blomhoff ved Universitetet i Oslo.
Han var med på å utvikle de norske kostrådene som kom i januar i fjor, og mener trenden med blant annet lavkarbo har skapt full forvirring.
– Et lite hjertesukk er, hvem er egentlig ernæringseksperten?
Blomhoff satte spørsmålstegn rundt dette etter et innlegg om «Forvirring eller opplysning – hvor står kostrådene i 2012?» under et seminar i regi av Helsedirektoratet fredag.
Faglig enighet
I januar i fjor kom de såkalte nye kostrådene. Blant de nye anbefalingene er at melk ikke er en del av matvarene som aktivt anbefales med spesielle mengdeangivelser, og heller ikke poteter. Videre heter det at du skal spise fem porsjoner grønt, frukt og bær hver dag, og du bør og få i deg usaltede nøtter, grove kornprodukter, magre meieriprodukter og fisk. Du bør begrense inntak av meieriprodukter med mettet fett som helmelk, følte, fet ost, smør, og ikke spise mye av bearbeidet kjøtt som er røykt, saltet, og også begrense inntaket av rødt kjøtt.
Blomhoff påpekte i dag at de nye kostrådene er mer systematisk, og omfattende enn tidligere. Han mener også at den faglige responsen fra ernæringsforskere har vært god.
– WHO mener denne systematikken kan brukes i andre land, sier professoren, og legger til at kostrådene har hatt stort gjennomslag internasjonalt og i vitenskapelige miljøer.
– I fagfeltet er det stor enighet om hva som er et sunt kosthold. Men for meg som forsker møter jeg et helt annet bilde i avisa, og et forvirrende bilde. Media lever i sin egen verden, også kom lavkarbo i 2011 – hvorfor skjedde dette?
Blomhoff mener lavkarbooppslagene har skapt full forvirring, og synes et sunt kosthold skal baseres på medisinsk forskning. Han slår også hardt ned på uttalelser fra de som kalles eksperter rundt kosthold, og påpeker at ernæringsfysiolog ikke er en beskyttet tittel.
Hva skal vi egentlig følge?
Blomhoff sier i sitt innlegg at lavkarbokosthold er mange ulike dietter.
– Mange lavkarbodietter er effektive, om energiinntaket er mindre enn energiforbruket. Hovedproblemet er å holde en stabil vekt, og hindre tilbakefall.
Professoren får støtte av lege og førsteamanuensis Kjetil Retterstøl ved UiO, når det gjelder lavkarbo som kortvarig vektreduksjon.
– Studier viser at det ikke er bedre enn andre kurer. Du kan få ekstrem vektreduksjon av lavkarbo, men det kan du få av mange kurer, mener Retterstøl.
Han opplyser at lavkarbo mangler dokumentasjon, og sier også at lavkarbo gir økt inntak av mettet fett. Mettet fett øker igjen kolesterol, og risiko for hjerte- og karsykdommer.
– Høyt kolesterol er en viktig risikofaktor, og kan ikke merkes, sier Retterstøl.
Vi ligger bak
Men hvis det er de anbefalte kostrådene vi skal følge – klarer nordmenn det?
Professor Lene Frost Andersen ved UiO presenterte ferske tall ved samme seminar fra en ny nasjonal kostholdsundersøkelse. Hun har undersøkt om vi klarer å følge kostrådene.
De foreløpige tallene fra Norkost-undersøkelsen viser at vi fortsatt er langt i fra å følge det som av myndighetene blir sett på som et sunt og variert kosthold. 1797 deltakere i alderen mellom 18 og 70 år har deltatt i to 24-timers kostintervjuer.
Her kommer det fram at bare 15 prosent får i seg nok grønnsaker hver dag. Det anbefales å få i seg så mye grove kornprodukter at det til sammen gir 70-90 gram sammalt mel eller fullkorn per dag. Bare 25 prosent får i seg dette. Videre kommer det også fram at mer enn halvparten av oss ikke klarer å spise den anbefalte mengden fisk. Mange spiser også fremdeles mer rødt kjøtt enn det som er anbefalt.
Bekymret
– De lave tallene gir grunn til bekymring for økt forekomst av hjertesykdommer, og flere former for kreft, sier avdelingsdirektør Anne Hafstad i Helsedirektoratet i en pressemelding.
Helsedirektoratet påpeker samtidig at de derimot har lykkes med å øke kunnskapen om Nøkkelhullet og kostrådene.
– Hele 98 prosent kjenner til Nøkkelhullet, og 8 av 10 vet at merket står for et sunnere alternativ.
Hafstad mener de har en jobb å gjøre når det gjelder å få fram myndighetens kostholdsråd.
HER ER UTDRAG AV KOSTRÅDENE, få full oversikt hos Helsedirektoratet.
Dette bør du få i deg:
– Fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag (en porsjon 100g)
– En neve usaltede nøtter.
– Spis grove kornprodukter hver dag.De grove kornproduktene bør til sammen gi 70-90 gram sammalt mel eller fullkorn per dag.
– Velg magre meieriprodukter med lite fett og lite tilsatt sukker.
– Velg fortrinnsvis nøkkelhullsmerkede meieriprodukter.
– Minst 200 gram fet fisk som laks, ørret, makrell eller sild i uka.
– 300- 450 gram fisk til sammen i uka (ren fisk)
Ikke en del av «5 om dagen», men kan inngå i et variert kosthold:
– Poteter er viktig basisvare, men ikke inkludert i fem om dagen.
– Linser, frø, krydder og urter.
Dette bør du begrense inntaket av:
– Meieriprodukter med mye mettet fett som helmelk, fløte, fet ost og smør.
– Bearbeidet kjøtt som er røykt, saltet eller konservert med nitritt eller nittst.
– Begrens inntaket av rødt og bearbeidet kjøtt til 500 gram per uke.
Annonse: På den norske kostholdstjenesten Somebody kan du sjekke innholdet i alle norske matvarer, lage en kostholdsplan og lære om kaloribehov og kaloriinnhold.
Ronnie W. Mathisen08) Lavkarbo på NETTET Helsedirektoratet, Kjetil Retterstøl, Lene Frost Andersen, Rune Blomhoff, SiDE 2, WHO
29 apr
Vegar Lysne i LWmagazine skriver om: 10 gode råd som kan forbedre kostholdet ditt.
Les hele artikelen her
Hvordan er det med deg? Følger du disse rådene?
Ronnie W. Mathisen08) Lavkarbo på NETTET, 28) LavKarbo GRØNNSAKER, 31) LavKarbo DRIKKE LWmagazine, Vegard Lysne
24 apr
Siv Hauge i LWmagazine skriver om: Gir du barna dine riktig mat?
Les hele artikkelen her
Gir du barna dine riktig mat?
Ronnie W. Mathisen08) Lavkarbo på NETTET, 19) Barn og kosthold LWmagazine, Siv Hauge
08 mar
På e24.no kan man i dag lese at dagligvarebransjen tapte 43 millioner kroner på smørkrisen før jul, ifølge Hovedorganisasjonen Virke. Organisasjonen ber Landbruksdepartementet granske Tines rolle som markedsregulator.
Les hele artikkelen her
Ronnie W. Mathisen08) Lavkarbo på NETTET, 34) Matindustrien smør, Tine, Virke
05 mar
På forsiden av VGnett i dag kan man lese at legemiddelverket advarer mot kolesterolmedisiner. Mulige bivirkninger: Hukommelsestap, diabetes og muskelsmerter.
Les hele artikkelen her.
Tar du kolesterolmedisiner med statiner?
Ronnie W. Mathisen08) Lavkarbo på NETTET, 34) Legemiddelindustrien Statiner, VGnett
31 aug
Jøran Hjelmesæth trenger kanskje ikke lange introduskjonen. Men alikevel; han leder Senter for sykelig overvekt i Helse Sør Øst ved Sykehuset i Vestforld, leder i Norsk forening for fedmeforskning og lavkarbo fintlig.
Tidligere i år deltok han i et direkte sendt debat program på TV med bl. annet Annika Dahlqvist. Annika spurte han om hva han foreslo å gjøre med syktovervektige personer som ikke får til vektreduksjon, svarte han: “Vi har jo kirurger…”
Jeg har klippet ut fire spørsmål og svar fra dagens Tett på nett som har med lavkarbo og gjøre.
Ønsker du hele intervjuet? Klikk her
Burde han få studiepengene sine tilbake? Hva mener du?
Ronnie W. Mathisen08) Lavkarbo på NETTET Jøran Hjelmesæth, VGnett
07 jul
Ernæringsfysiolog dr. philos. Dag Viljen Poleszynski har blitt intervjuet av Line Kaspersen i Dagens Næringsliv 04.07.2011.
Les artikkelen
Bridra gjerne med kommentarer…
Ronnie W. Mathisen08) Lavkarbo på NETTET Dag Viljen Poleszynski, Dagens Næringsliv
27 jun
En halv millioner svensker går ned i vekt ved hjelp av ukonvensjonelle kostholdsråd. Idag er vitenskapen på vei etter. En revolusjon er på gang.
Av Andreas Eenfeldt
Publisert 14.06.2011
Forvirringen brer om seg. Hva skal du spise for å bli frisk og holde deg slank? Skal du holde deg til Middelhavskosthold, steinaldermat eller bør du følge den gamle tallerkenmodellen? Bør du velge et fettfattig kosthold eller kan du forsyne deg rikelig av ordentlig smør?
Det er ikke lett å vite hva man skal tro når kostholdsrådene i mediene varierer fra dag til dag, og med hver ny studie som publiseres. Men kanskje er det en mening med all denne forvirringen. Kanskje må det være slik i overgangsperiode.
I noen tiår har vi fått innpodet at fet mat er farlig. Da jeg studerte medisin på 1990-tallet, lærte jeg at fet mat høynet kolesterolet i blodet, som i sin tur kunne føre til avleiringer i blodårene og resultere i hjerteinfarkt. Det var den almene oppfatningen den gang. Men stemmer dette med virkeligheten?
Fettfattig kost er problematisk på grunn av følgende: Spiser man lite fett, må man spise mer av noe annet for å bli mett: Dette ?noe annet? er karbohydrater, for eksempel sukker og mel. Det resulterer i forhøyet blodsukker, og høyere konsentrasjoner av kroppens fettlagrende hormon, insulin. Spiser man mye karbohydrater, resulterer det i teorien i større insulinutskillelse og mer fedme. Det gjør det også i det praktiske liv.
I Sverige har vi hatt nøkkelhullmerking av fettfattige matvarer siden 1989. Siden den gang er andelen overvektige svensker mer enn fordoblet. I USA er man enda reddere for fett enn i Sverige. I butikkhyllene der vrimler det av merkelige ?low fat?- og ?no fat?-produkter. Det naturlige fettet i disse produktene er erstattet med sukker, stivelse og ulike tilsetningsstoffer. Dette har ikke resultert i at amerikanerne er blitt slankere, tvert i mot. USA er blitt det landet i verden med flest fete innbyggere.
Fedmeepidemien i den vestlige verden setter stadig nye ?rekorder?, og ledsages av en epidemi av type 2 diabetes, en sykdom som karakteriseres av sykelig høyt blodsukker. Ekspertene er hjelpeløse. Råd om å følge et kalorifattig kosthold og drikke ulike pulverdrikker har sjelden mer enn kortsiktig virkning. Før eller senere blir de aller fleste mennesker lei av å gå rundt og føle seg sultne.
Kirurgene forsøker å avhjelpe situasjonen ved å operere bort størsteparten av titusenvis av magesekker, sik at fete er nødt til å spise mindre. Vær klar over at det er friske organer vi fjerner ad kirurgisk vei, når vi på denne måten prøver å tilpasse kroppen vår til industrielt fremstilt mat. Kanskje burde det heller være på tide at vi tilpasset maten vi spiser til kroppene våre og hvordan vi er bygd?
Noe stort og viktig er i emning. Gjennomgang av tilgjengelig forskning viser nemlig at naturlig mettet fett er uskadelig. Mennesker som spiser mye mettet fett blir ikke sykere enn mennesker som spiser lite mettet fett. En slik sammenheng finnes ikke. Fet mat kan føre til forhøyet kolesterol, men det er først og fremst det sunne kolesterolet som stiger. Det fører i sin tur til mindre risiko for hjertesykdom. Dette er revolusjonerende kunnskap. Den vitenskapelige begrunnelsen for gårsdagens redsel for fet mat er i ferd med å smuldre bort.
Denne kunnskapen gjør at stadig flere svensker, 23% i følge en fersk undersøkelse, i dag er påpasselige med hvor mye karbohydrater de får i seg. De forsøker å styre unna sukker, og å skjære ned på mengden stivelse de får i seg, for eksempel i form av brød. Et gjennomført lavkarbohydrat-kosthold, såkalt LCHF (low carb-high fat) følges av fem % av befolkningen. Det betyr i praksis en halv million svensker.
Da fettfobien var på sitt sterkeste, ble lavkarbohydrat-kosthold kalt for ekstrem-kosthold. Men er det grunnlag for å kalle det det? Å spise et lavkarbohydratkosthold innebærer at man spiser kjøtt, fisk, grønnsaker, bær, nøtter og ekte smør, istedenfor lettprodukter. Dette er opprinnelig, ikke bearbeidet mat.
Flere og flere nye studier viser at mindre sukker og stivelse i maten er den mest effektive måten å gå ned i vekt (uten å måtte gå rundt og føle seg sulten), og å bli bedre av type 2 diabetes. Dette ser jeg daglige eksempler på i møte med mine pasienter i min legegjerning.
Stadig flere svensker legger i dag ut på denne reisen. De spiser seg friskere og slankere ved hjelp av et sunt kosthold. Debatten vil fortone seg forvirrende enda en stund fremover, men fremtiden ser sunnere og sunnere ut.
Ronnie W. Mathisen08) Lavkarbo på NETTET Andreas Eenfeldt - kostdoktorn.se
22 jun
Artikkel i Dn.no 15. juni 2011:
Ernæringsprofessor Wenche Frølich er skremt over at så mange nordmenn kutter karbohydratrike matvarer.
– Å følge lavkarbokurer er som å kjøre bil uten olje. Det går bra en stund, men skjærer seg fort, sier Frølich til VG.
34 prosent av dem som har slanket seg, har prøvd lavkarbo-kurer, ifølge en undersøkelse i VG.
De som slanker seg på denne måten kutter ut klassisk norsk kosthold som brød, poteter og pasta. Istedet øker de inntaket av fett og proteiner.
– Farlig på sikt
– Det er farlig på sikt å kutte ut karbohytdrater. Du må ha karbohydrater for at kroppen skal fungere, og for å forbrenne fett og proteiner, sier Wenche Frølich.
Mange ernæringsfysiologer er bekymret for hva lavkarbo kan gjøre med hjertet og nyrer på sikt:
– Det normale for kroppen er å forbrenne karbohydrater fra kosten og lage energi til kroppens celler, funksjoner og bevegelser. Ved å kutte ut karbohydrater, vil kroppen gå over til å forbrenne fett fra fettreservene. Dette høres forlokkende ut, men det betyr at kroppen innstiller seg på “krisebluss”, har ernæringsfysiolog Ida Synnøve Grini fra forskningsinstituttet Norfima fortalt i et intervju med forskning.no.
Les om lavkarbo-tilhenger Bjørn Ferry: Går til gull på lavkarbo-diett
– Økt sykdomsrisiko
– Vi vet at et økt inntak av mettet fett vil øke risikoen for hjertesykdom, og vi vet at et høyt proteininntak over tid skal slite på nyrene. Det er en av grunnene til at helsemyndighetene ikke vil anbefale dette som en god måte å slanke seg på, sier Ida Synnøve Grini til forskning.no.
VGs undersøkelse viser også at 48 prosent av oss ønsker å gå ned i vekt.
Ronnie W. Mathisen08) Lavkarbo på NETTET DN, Wenche Frølich
21 jun
Avstanden er stor i kostholdsdebatten, viste et møte mellom “lavkarbodronning” Sofie Hexeberg og Diabetesforbundets ernæringsrådgiver Anne-Marie Aas.
Av Sven Grotdal
Publisert 10.06.11 hos www.diabetes.no
De to møttes til duell foran et par hundre leger og annet helsepersonell under konferansen Diabetesforum i Folkets Hus i Oslo. Hexeberg er privatpraktiserende lege, mens Aas er klinisk ernæringsfysiolog knyttet til Oslo Universitetssykehus Aker. Begge jobber med mange diabetespasienter, men de gjør det fra ganske ulike ståsted:
– Mye sukker og stivelse fører til mye insulin, som igjen fører til økt fettlagring, redusert fettforbrenning og økt sukkerhunger, argumenterte Hexeberg.
Hun mener at fedme og diabetes må møtes med lite karbohydrater, gjerne ned mot 5 % av det daglige energiinntaket. Hun viste dessuten til at flere studier ikke påviser noen sammenheng mellom hjerte- og karsykdom og mettet fett, som er hennes anbefalte erstatning for karbohydratene som fjernes.
Uenig
Ikke uventet var Aas ?grunnleggende? uenig, og hun trakk fram flere epidemiologiske studier som sier det stikk motsatte om mettet fett og hjerte/kar. Og:
– Fett inneholder over dobbelt så mye kalorier som karbohydrater og gir også minst metthetsfølelse. Karbohydratene inneholder dessuten mange viktige næringsstoffer, både fiber, vitaminer, mineraler og antioksidanter. Karbohydratene er dessuten kroppens viktigste drivstoff under fysisk aktivitet.
Med andre ord: Mens Hexeberg predikerer lavkarbo, er Aas tilhenger av lavfett, selv om også hun kan se fordeler med redusert inntak av karbohydrater for å oppnå vektnedgang. Et lavkarbokosthold over tid, hadde Diabetesforbundets ernæringsfaglige rådgiver derimot vanskelig for å støtte, av to grunner: Det finnes ikke studier som sier noe om den fysiologiske langtidseffekten, og en diett ?skal være til å leve med?.
– En stor amerikansk undersøkelse konkluderer dessuten med at en kaloriredusert diett gir effekt, uavhengig av sammensetningen av fett, karbohydrater og proteiner, viste hun til.
Kostholdsforvirret
Avslutningsvis, etter at møteleder Kathrine Hestø Hansen hadde lansert nyordet ?kostholdsforvirret?, var temaet ?Hva kan vi enes om??. Og nyordet ble bekreftet:
– Det må være balanse mellom mengde mat man spiser og hvor mye energi man forbruker ved å være fysisk aktiv?, det kan vi vel enes om, spurte Anne-Marie Aas.
– Fysisk aktivitet er greit, men insulinet er mye viktigere, svarte Sofie Hexeberg, som tidligere i debatten hadde hevdet at insulin har store skadevirkninger på kroppen.
Dette fikk Anne-Marie Aas til å reagere. Hun viste til at insulin er et livgivende hormon, og at ?du kan ikke lagre noe du ikke har spist?.
– Vi er veldig hormonelt styrt og ikke noen forbrenningsovn, var svaret fra Hexeberg.
Uenighet underveis også om blant annet LDL- og HDL-kolesterol, viste i løpet av det halvannen time lange møtet at svarene på hva som er et sunt og effektivt kosthold for personer med diabetes, er både mange og vidt forskjellige. Hexeberg har sine svar klare og spikret, og i løpet av høsten kommer Diabetesforbundet med sine konkrete kostholdsråd.
Ronnie W. Mathisen08) Lavkarbo på NETTET Anne-Marie Aas, Diabetesforbundet, Sofie Hexeberg
Newer Entries
Siste kommentarer