Ronnie
 

Nrk Dagsnytt 09.07.2012: Vi spiser et lavkarbo kosthold, ingen diett

09 jul

 

Les hele artikkelen hos nrk.no her

Hør radioprogrammet hos Nrk-radio her

Mine kommentarer:

For det første var jeg svært klar å tydelig på at gutten min ikke går på noe lavkarbo-diett.

En diett kan defineres på flere måter:

  • Diett er normativ oppskrift, til forskjell fra kosthold, som er en deskriptiv beskrivelse.
  • Diett er for syke (med den hensikt at de skal bli friske), mens kosthold er for friske.
  • Diett er midlertidig, i motsetning til kosthold, som er en normalsituasjon.

Min gutt og jeg har et lavkarbo kosthold, ingen diett for å gjøre oss friske. Vi er friske og ønsker å fortsette med det.

Jeg lurer på hva leder for sykesøstre i sykepleierforbundet Astrid Grydeland Ersvik baserer utsagnet: «Barn er i vekst og utvikling og da trenger de også karbohydrater.»

Trenger virkelig barn i vekst og utvikling karbohydrater? Barn har både vokst og utviklet seg gjennom hele evolusjen uten tilgang til særlig mye karbohydrater, hvorfor skulle de plutselig trenge det nå? Var det slik at barn ikke utviklet seg for 100-vis, 1000-vis av år siden når karbohydrater ikke var tilgjengelig i de mangder som vi har i dag? Finnes det andre dyr i dyreriket som trenger sukker for å utvilke seg? Jeg bare spør…

Hennes største bekymring er at barna ikke får i seg nok næring.

Hovedproblemet er at media og helsemyndighetene fremdeles publiserer og omtaler lavkarbo som et karbohydratfattig og proteinrikt kosthold. Noe som ikke stemmer. Lavkarbo er et karbohydratfattig og fettrikt kosthold. Holder man seg til det, er man på god vei. Han kan ikke kutte karbohydratene samtidig som man lever fettfattig. Da vil kostholdet stå igjen med kun protein. Og det er det ingen som ønsker.

Jeg ønsker å utdybe hva gutten min kan spise på en normal dag:

Frokost:

  • Én grovere brødskive med smør/leverpostei/salami
  • 10-15 friske bær som jordbær, bringbær og blåbær i fløte
  • Vann, han elsker vann. I blant et glass H-melk

Skolemat:

  • Kjøttpølse
  • Friske bær av typen bringbær, blåbær og jordbær
  • Vann

Skolefritidsordning:

  • Jeg legger ingen føringer
  • Men at de serverer kornflakes med sukkerbiter synes jeg så lite om at jeg tok det opp med skoleledelsen.
  • Kornflakes inneholder 81,6 gram sukker pr 100 gram. (Til sammenlikning inneholder en Coca Cola 10,4 gram sukker pr 100 milliliter.)
  • Sukkerbiter. Elevene fikk i seg opp til seks sukkerbiter den dagen jeg kom litt tidlig for å hente han. Ikke rart han var hyper den dagen.

Middag:

  • Helst økologisk rent kjøtt, fisk fugl
  • Grønnsaker av typen som blomkål og brokkoli
  • Smør eller fet saus
  • Vann, iblant et glass H-melk

Dessert:

  • 10-15 friske bær som jordbær, bringbær og blåbær i fløte

Lørdagsgodt:

  • Jeg foretrekker å gi ren sjokolade enn smågodt pga fargetilsettnings- og smaksforsterkningsstoffer. Smågodt inneholder som reger over 90 % sukker, mens sjokolade rundt 50 %.
  • Godteri blir gitt på dagen hvor han er aktiv. Ikke på kvelden før han skal sove.
  • På stuebordet står det nøtter, baconkrisp og 70 % sjokolade. Ikke store potetgull poser, store sjokoladeplater og smågodt.

Lørdagskos:

  • Å være sammen han på hans premisser. Enten se på film i armkroken, se på TV med han, spille et spill eller leke med han. Jeg mener at familiekos ikke skal forbindes med mat eller godterier men foreldrene sitter på facebook. Familiekos skal forbindes med lek, morro og å være tilstedet.

Christine forteller at professor og overlege Haakon Meier ved folkehelsa fraråder at barn skal spise et lavkarbo kosthold. Han sier: «Vi vil svært gjerne at kostholdet inneholde gråve korn produkter, og mye frukt og grønnsaker».

Vi er enige om grønnsakene så lenge de har vokst over jorden. Ingen poteter, gulrøtter osv. Men å basere et kosthold til et menneske på gråve kornprodukter er helt på hodet. Korn har mennesket i norden kun spist i o,2 % av vår eksistens. Det betyr at vi har spist noe annet i 99,8 %. Noe forteller meg at korn ikke er naturlig for oss.

Journalisten fortsetter: «For et ektermt høyfett og lavkarbokosthold er et eksprement mener Meier». Meier svarer: «Våre kostråd er gitt for å forebygge kroniske sykdommer. Og da snakker vi om diabetes hjerte- og karsykdomer og kreft bl.annet. Dette er typiske sykdommer som kommer i middelalderen og hos eldre så det er langt frem for barna. Slik at det behøver ikke skje så mye umiddelbart men kostholdet hos barn legger grunnlaget for kostholdet i voksen alder. Det er klart også at prosesser i kroppen kan starte alerede på et tidlig tidspunkt selvom sykdommen kommer mange år etter på.»

Det er så trist at han, av alle, ikke forstår koblingen mellom inntak av stadig mer karbohydrater og stadig mer fettmagre produkter. Nå har helsemyndighetene rådet oss å spise fettfattig mat fra begynnelsen av 80-tallet. Og hvor har det først oss? Matindustrien hoppet på «bølgen» og fjernet fettet fra maten og erstattet energien med karbohydrater. Et  gram karbohydrater vet vi inneholder kun 4,1 kcal mens et gram fett inneholder hele 9,1 kcal. Når man fjerner fettet fra maten må man over doble karbohydratene for å få samme mengde kcal i maten. Slik jeg ser det, er dette et gigantisk eksperiment på folks helse. Hvordan kan det bli slik at vi som ønsker ren riktig mat er de som ekprementerer med våre helser? For en skrudd verden vi lever i…

Jeg skal forsøke å sette Norske kostråd i et større perspektiv. Vi har utviklet oss i 2.000.000 år. Spist korn i norden i 4000 år som utgjør 0,2 %, spist sukker i 200 år som utgjør 0,01 % og spist fettfattig i 40 år som utgjør 0,002 % av vår evolusjon. Finnes det noe annet dyr i dyreriket som plutselig finner ut at de skal begynne å spise korn, sukker og fettfattig?

Slik jeg ser det, er det endringen av kostholdet vårt som har ført til endring av helsestatusen i Norge.

Slik ser det ut i 2012:
1.000.0000 eller 20 % av alle nordmenn er overvektige (bmi 25-30), er i kraftig vekst og rammer statid yngre…
375.000 eller 7,5 % av alle nordmenn har diabetes type-2, er i kraftig vekst og rammer statid yngre…
350.000 eller 7,0 % av alle nordmenn har pri-diabetes, er i kraftig vekst og rammer statid yngre…
200.000 eller 4,0 % av alle nordmenn har eller har en kreftdiagnose, er i kraftig vekst og rammer statid yngre…
100.000 eller 2,0 % av alle normenn er sykelig overvektige (bmi på over 30), er i kraftig vekst og rammer statid yngre…
71.000 eller 1,4 % av alle nordmenn har demens, er i kraftig vekst og rammer statid yngre…

Hvordan så statusen for helsenorge ut for bare 50 år siden før fett ble farlig? For 200 år siden, 4.000 år siden? Ord til ettertanke, der altså…

Ronnie W. Mathisen08) Lavkarbo på NETTET, 09) Lavkarbo i RADIO, 19) Barn og kosthold , , , 3 Comments