Forskerne ba barn om å rangere hvem de helst vil være venner med. Overvektige barn ses på som late, stygge, dumme og sjuskete, ifølge en tidligere utført undersøkelse fra Yale University.
Resultatene er hentet fra 40 år med psykologisk, medisinsk og sosial forskning rundt barndomsfedme. Til sammen er over 100 studier gjennomgått av klinisk psykolog Rebecca M. Puhl ved Yale og hennes kolleger ved University of Hawaii.
Vil ikke være venn med de tjukke
Testen har forskerne utført ved å vise et stort utvalg barn (en gruppe i 1961 og i en tilsvarende i 2003) seks ulike bilder, og bedt dem rangere bildene etter hvem de helst vil være venn med. Bildene viste ett barn i rullestol, ett med krykker, ett med amputert hånd, ett med vansiret ansikt, ett normalvektig barn og ett overvektig barn.
I begge utvalgene ble det overvektige barnet plassert på en klinkende klar sisteplass.
Har selv skyld
Ifølge leder for Landsforeningen for overvektige, Jørgen Foss er det ingen tvil om at overvektige barn og voksne er en stigmatisert gruppe, som det fremdeles er sosialt akseptert å rakke ned på.
– Mange ser på oss og tenker at det er vår egen feil, og at vi derfor bare kan ha det så godt, sier Foss til Foreldre & Barn.
Landsforeningen for overvektige opplever til stadighet å få henvendelser fra fortvilte foreldre som opplever at barna blir utsatt for grov mobbing.
– Det er vondt å høre om. Samfunnet krever at alle skal se ut som en gresk gud, og faller du utenfor det kravet blir du veldig utsatt. I tillegg er overvekt så utrolig synlig, noe som gjør det desto verre, påpeker Foss.
Den unge lederen mener det handler mye om håndtering og forebygging. Og han er klar over den enorme jobben som må gjøres for å endre tankesettet til folk flest.
– Er du tjukk tenker folk automatisk at du er dum og lat. Du bidrar ikke i samfunnet, og ligger inne på sofaen hele dagen og heller i deg cola, sier han og understreker at det selvsagt ikke er tilfellet.
Jørgen Foss er nå 22 år, og har skoletiden friskt i minne. Det var en vanskelig tid, men fra videregående har han blitt mer selvsikker, spesielt gjennom politikken. Og han mener at i et fungerende samfunn skal det vær plass til alle typer mennesker.
– Jeg er heller glad for at ikke alle ser like ut, det ville bare vært veldig kjedelig. Så nå håper jeg at vi kan endre stigmatiseringen mot overvektige gjennom holdningskapende kampanjer, på samme måte som vi jobber mot antirasisme, sier Foss.
For Foss har problemet med vekten vært noe han har stritt med hele livet.
– Jeg har vært overvektig så lenge jeg kan huske, og som barn var det et rent helvete, forteller Foss.
Mobbing varte i over fire år på barneskolen før noen tok affære.
– Det var hver eneste dag, og jeg turte aldri å si ifra til noen. Jeg ble spyttet på, og kastet ting på. Ordene tok heller aldri slutt, sier Foss.
Alle skoler har mobbing
Han synes det er trist at det fremdeles er så mye mobbing i skolen, og blir provosert når han hører rektorer som skryter av at de har en skole fri for mobbing.
– Ren løgn! Det finnes over alt, de legger bare ikke merke til det, understreker han.
– Hvordan påvirkes disse barna som blir utsatt for mobbing?
– Mange isolerer seg, noe som igjen fører til mer overvekt og dårlig selvbilde. De blir både fysisk og psykisk utslitt, og i verste fall kan de ta sitt eget liv, forteller Foss.
Nå ønsker han enda større fokus på forebygging og flere anti-mobbekampanjer i skole.
– Vi er nødt til å ta dette problemet på alvor, slik at vi kan få en reduksjon i antall mobbeofre, påpeker han.
Ikke de tykkes feil
Det er også seksjonsoverlege ved senter for sykelig overvekt Helse Sør-Øst, Samira Lekhal helt enig i. Hun møter daglig barn og unge som sliter med mobbing og trakassering på grunn av overvekt.
– Problemene for disse barna er ofte mer psykisk enn fysisk, og flere sliter med store depresjoner. Dette fører til isolering, som igjen påvirker skolegangen i en negativ retning, sier Lekhal til Foreldre & Barn.
Hun ser en enorm endring i barna som opplever vektreduksjon, ikke bare fysisk.
– Også psykisk gir det en høy gevinst når selvtilliten og livsgleden begynner å komme tilbake, sier Lekhal.
Ifølge overlegen er fagpersonell alt for dårlige til å anerkjenne overvekt som en kronisk sykdom. Mange av hennes pasienter har opplevd å bli møtt med manglende respekt og en simpel oppfordring om å begynne å trene.
– Fordi overvekt er knyttet opp mot livsstil kan de få inntrykk av at det er dere egen feil, og at de ikke blir tatt på alvor. Det er ikke greit, understreker overlegen.
Mens mange greske barn sliter med overvekt og lite fysisk aktivitet, er norske 10–12-åringer blant de sprekeste, minst overvektige og sunneste i Europa.
Det viser resultatene fra det EU-finansierte forskningsprosjektet ENERGY, der Norge er med ved Universitetet i Agder og Universitetet i Oslo.
– 15 prosent av de norske barna var overvektige. Dette er et høyere tall enn ønskelig, men det er betydelig lavere enn flere av de andre landene i studien, forteller professor Elling Bere ved Universitetet i Agder (UiA).
I prosjektet er totalt 7200 barn i alderen 10–12 år fra sju land målt og veid og spurt om enkelte av sine livsstilsvaner. Landene som er med er Norge, Belgia, Hellas, Ungarn, Nederland, Slovenia og Spania.
40 prosent overvektige
I Hellas er bildet ganske annerledes. Der er over 40 prosent av barna overvektige, og i Slovenia, Spania og Ungarn var mellom 25 og 30 prosent av barna i undersøkelsen overvektige.
– Vi ser også en tydelig nord-sør gradient i forbindelse med dette, hvor Belgia og Nederland er mer på linje med Norge, sier universitetslektor Frøydis Nordgård Vik ved UiAs Fakultet for helse- og idrettsvitenskap.
Hvorfor det er slik, er det for tidlig å gi noen klar konklusjon om. I undersøkelsen rapporterte imidlertid de norske barna gjennomgående gode atferder i forhold til de andre landene.
Norske barn sykler mest til skolen, deltar mest i organiserte sportsaktiviteter, ser minst på TV (selv om forskjellene mellom landene her er små) og hopper sjelden over frokosten.
De norske barna drikker også forholdsvis lite brus, saft og juice, i forhold til de andre landene, og de sover i overkant av ni timer om natten, noe som er på det jevne i studien.
Sover mindre
De greske barna rapporterer derimot gjennomgående mindre gode kost- og aktivitetsatferder. De sykler så godt som aldri til skolen, flere dropper frokosten, greske jenter bedriver sportsaktiviteter kun halve tiden av hva norske gutter gjør, og de greske barna sover nesten en time mindre om natta enn de norske barna.
Av de andre landene skiller de nederlandske barna seg ut som høykonsumenter av brus, saft og juice, med nesten en liter hver dag (mot 0,4 liter i Norge). Barn i Ungarn har høyest skjermtid (TV, data, spill) med over 3,5 timer daglig (mot 3 timer i Norge).
– Disse spesifikke atferdene er ikke nødvendigvis den fulle forklaringen til de store forskjellene i overvekt, men indikerer hvordan ulike samfunn legger til rette for en sunn livsstil. Våre greske partnere sier for eksempel at det er livsfarlig å sykle til skolen i Hellas, sier Bere.
Tror skolen har mye å si
De to forskere sier at dette tyder på at noe er i alle fall blitt gjort en del riktig i Norge. Noe av forklaringen kan ligge i hvordan vi i Norge har fokusert på sunn ernæring og aktivitet, særlig i skolen.
– Norge var først ute i verden med en ernæringspolitikk og vi har lenge hatt et eget ernæringsråd, sier Vik.
– Vi har også retningslinjer for både mat i barnehagen og for skolemåltidet. Det har blitt jobbet hardt mot reklame for usunn mat rettet mot barn og det finnes ikke brusautomater i norske skoler. Vi har både melkeordning og gratis skolefrukt.
– Videre har det vært satset på trygge skoleveier og skolegårder som innbyr til fysisk aktivitet, samt at vi er gode på organisert idrett. Og målt i forhold til folkemengden er det ingen som tar så mange medaljer som oss i internasjonale mesterskap.
Vik forteller også at forskerne i ENERGY-prosjektet tok bilder av alle 199 skolegårdene de besøkte, og at norske skolegårder skilte seg klart positivt ut – blant annet med bilder av skolegårder fulle av ski og sparkstøttinger.
– Norske skoler har større areal, mindre asfalt, flere lekeapparater og er generelt i bedre forfatning enn skolegårder i de andre landene, sier hun.
Bildet av hvordan europeiske barn og unge har det i forhold til overvekt, tas nå inn i neste del av ENERGY-prosjektet, nemlig en intervensjonsstudie. Da skal forskerne se på hvilke tiltak som kan settes i verk for å redusere det europeiske fedmeproblemet blant barn og unge.
Tallene:
ENERGY-undersøkelsen ble gjennomført våren 2010 og inkluderte i alt 3398 gutter og 3727 jenter (minst 1000 barn i alderen 10-12 år i hvert land). Her er et sammendrag av resultatene:
Livsmedelsverkets film om bra mat för spädbarn. Filmen finns även för nedladdning på www.livsmedelsverket.se och visas på landets barnavårdscentraler. Del 1 Det första halvåret, Del 2 Pyttesmå smakprov, Del 3 Lära sig äta vanlig mat.
Dr Andreas Eenfeldt kommenterer på kostdotorn.se følgende: Livsmedelsverket har lagt ut en film på YouTube om ”Bra mat för spädbarn”. Jag såg den och blev chockad över att de gav just de råd som Klara (7,5 månad) äter efter. Bröstmjölk som successivt efter 6 månader ersätts med riktig mat, ungefär samma mat som föräldrarna äter. Inga sötsaker alls. Och inte ett ord om nyckelhålsmärkta lightprodukter.
Det är nog första gången jag inte hittar något att sucka över i deras råd. Kanske finns det hopp för Livsmedelsverket? dr Andreas Eenfeldt
Etter at jeg hørte at Vitaminbjørner inneholdt Aspartam kastet jeg hele boksen i søppla. I stedet reiste jeg til Sunkost og kjøpte Animal Parade. Den inneholder ingen kunstige tilsettningsstoffer.
Siste kommentarer