forskning.no: Mange måltider kan gjøre deg feit
13 des
Forskning på mus antyder at mye insulin i blodet kan gjøre oss feite. Og mange måltider om dagen sørger for stadig høye insulinnivåer.
forskning.no: Advarer mot avhengigheten
10 jun
Les hele artikkelen hos forskning.no
Avhengigheten øker i hele Europa. Stadig flere unge mennesker klarer ikke kontrollere sitt forhold til rus, sex, spill, teknologi, shopping, kosthold og trening.
Nå roper ekspertene varsko. Hver tiende europeer lider av avhengighet til et lovlig eller ulovlig rusmiddel og nær en femtedel av dagens helsekostnader i Europa skyldes avhengighet, ifølge en oversikt fra et nytt forskningsprosjekt i EU.
– Stadig flere unge i Europa utvikler en livsstil preget av avhengighet.
– Avhengigheten blir en slags erstatning for deres deltakelse i arbeid og utdanning, i familien og i fritidsaktiviteter, sier professor ved Universitetet i Stavanger (UiS), Jan Erik Karlsen, som i EU-prosjektet forsker på hva slags typer livsstil vi kan forvente fra kommende generasjoner.
Den myke avhengigheten
– Framover vil vi særlig se mer av ulike former for vanemessig atferd som et resultat av endringer i måten å leve, kommunisere og samhandle på, forklarer professoren.
Han omtaler slike nye former for atferd for ”den myke avhengigheten”, i motsetning til avhengighet til harde narkotiske stoffer.
– For eksempel spiser og drikker ungdom over alt og til alle tider. Regelmessige måltider med familien fortrenges, sier Karlsen og nevner flere eksempler på atferdsmønstre i endring.
– Flere blir også avhengige av sukkerholdig mat og drikke, som leskedrikker, styrkedrikker eller konsentrerte matprodukter. Og avhengigheten til internett er økende. Flere og flere spiller og gambler på nettet og flere bruker nettet for å søke etter pornografi, sier han.
Karlsen peker også på at stadig flere unge blir avhengige av trening og det å vise fram muskler og perfekte kropper.
– Noen av disse formene for avhengighet kan komme til å sette spor i hele samfunnets samhandlingsmønster, fordi ungdom og deres levesett ofte anses å være idealer for gode liv, sier professoren.
Etterlyser ny strategi
UiS-professoren tar derfor til orde for at samfunn og myndigheter nå må gjennomgå sin strategi i kampen mot avhengigheten.
– Om et par tiår skal dagens ungdomsgenerasjon bære samfunnets byrder. Da må de være rustet. Selv om ungdommer i dag er politisk og teknologisk bemyndiget, må de også bli sosialt integrert og ansvarliggjort, sier Karlsen.
Han mener dagens mange forbud og restriksjoner, økonomiske sanksjoner og straffereaksjoner er lite effektive i kampen mot ulike typer avhengighet. For mange sterke krefter jobber i motsatt retning.
– Mafiarelatert rusomsetning, uformelle pillepushere, tobakks- og alkoholprodusenter, IKT- og spillprodusenter, lottoleverandører og ikke minst den farmasøytiske industrien, tjener på avhengigheten. Jo flere og jo mer avhengige kunder og brukere, jo vanskeligere er det å snu denne trenden, sier Karlsen.
Storsatsing i EU
EU definerer nå avhengighet som en av de største samfunnsutfordringene i Europa. Gjennom storsatsingen ”Addictions and Lifestyles in Contemporary Europe – Refraiming Addictions Project”, også kalt Alice Rap-prosjektet, skal 100 forskere fra nærmere 30 land utfordre Europas ruspolitikk.
Forskere fra universitetene i Stavanger, Bergen og Oslo deltar i prosjektet, som skal gå helt fram til 2016. Gjennom forskningen håper ekspertene blant annet å kunne legge føringer for Europas ruspolitikk fram mot 2020.
forskning.no: Amerikanerne blir feitere og feitere
30 mai
Les hele originalartikkelen her
36 prosent av voksne amerikanere er i dag ekstremt overvektige, og i 2013 vil andelen ha økt til 42 prosent, advarer forskere.
Andelen som havner i kategorien ekstremt feit, det vil si at de veier rundt 50 kilo over det som ansees for å være sunt i forhold til høyde og beinbygning, vil øke fra 4,9 til 11 prosent i samme periode.
Et lite lyspunkt er det likevel. Selv om amerikanerne blir feitere, øker andelen saktere nå enn tidligere. For flere år siden spådde forskerne at 51 prosent ville være ekstremt overvektige i 2030, men nedjusterer nå andelen til 42 prosent.
Forskerne ved Duke University Global Health Institute i Nord-Carolina har også sett nærmere på hva den økende overvekten vil koste det amerikanske helsevesenet i framtida.
I 2030 vil prislappen trolig være på hele 550 milliarder dollar, nærmere 3.300 milliarder kroner. Utgiftene vil først og fremst være knyttet til behandling av hjerte- og karsykdommer og diabetes.
Selv om amerikanernes økende vekt bekymrer de fleste, er det også noen som vet å gjøre gode penger på fedmeepidemien.
Ett selskap kan nå tilby ekstra store likkister, forsterket med stål slik at de skal tåle vekten av dem som veier over 200 kilo.
forsknin.no Norske barn sunnest i Europa
22 mai
Mens mange greske barn sliter med overvekt og lite fysisk aktivitet, er norske 10–12-åringer blant de sprekeste, minst overvektige og sunneste i Europa.
Les hele originaartikkelen på forskning.no
Det viser resultatene fra det EU-finansierte forskningsprosjektet ENERGY, der Norge er med ved Universitetet i Agder og Universitetet i Oslo.
– 15 prosent av de norske barna var overvektige. Dette er et høyere tall enn ønskelig, men det er betydelig lavere enn flere av de andre landene i studien, forteller professor Elling Bere ved Universitetet i Agder (UiA).
I prosjektet er totalt 7200 barn i alderen 10–12 år fra sju land målt og veid og spurt om enkelte av sine livsstilsvaner. Landene som er med er Norge, Belgia, Hellas, Ungarn, Nederland, Slovenia og Spania.
40 prosent overvektige
I Hellas er bildet ganske annerledes. Der er over 40 prosent av barna overvektige, og i Slovenia, Spania og Ungarn var mellom 25 og 30 prosent av barna i undersøkelsen overvektige.
– Vi ser også en tydelig nord-sør gradient i forbindelse med dette, hvor Belgia og Nederland er mer på linje med Norge, sier universitetslektor Frøydis Nordgård Vik ved UiAs Fakultet for helse- og idrettsvitenskap.
Hvorfor det er slik, er det for tidlig å gi noen klar konklusjon om. I undersøkelsen rapporterte imidlertid de norske barna gjennomgående gode atferder i forhold til de andre landene.
Norske barn sykler mest til skolen, deltar mest i organiserte sportsaktiviteter, ser minst på TV (selv om forskjellene mellom landene her er små) og hopper sjelden over frokosten.
De norske barna drikker også forholdsvis lite brus, saft og juice, i forhold til de andre landene, og de sover i overkant av ni timer om natten, noe som er på det jevne i studien.
Sover mindre
De greske barna rapporterer derimot gjennomgående mindre gode kost- og aktivitetsatferder. De sykler så godt som aldri til skolen, flere dropper frokosten, greske jenter bedriver sportsaktiviteter kun halve tiden av hva norske gutter gjør, og de greske barna sover nesten en time mindre om natta enn de norske barna.
Av de andre landene skiller de nederlandske barna seg ut som høykonsumenter av brus, saft og juice, med nesten en liter hver dag (mot 0,4 liter i Norge). Barn i Ungarn har høyest skjermtid (TV, data, spill) med over 3,5 timer daglig (mot 3 timer i Norge).
– Disse spesifikke atferdene er ikke nødvendigvis den fulle forklaringen til de store forskjellene i overvekt, men indikerer hvordan ulike samfunn legger til rette for en sunn livsstil. Våre greske partnere sier for eksempel at det er livsfarlig å sykle til skolen i Hellas, sier Bere.
Tror skolen har mye å si
De to forskere sier at dette tyder på at noe er i alle fall blitt gjort en del riktig i Norge. Noe av forklaringen kan ligge i hvordan vi i Norge har fokusert på sunn ernæring og aktivitet, særlig i skolen.
– Norge var først ute i verden med en ernæringspolitikk og vi har lenge hatt et eget ernæringsråd, sier Vik.
– Vi har også retningslinjer for både mat i barnehagen og for skolemåltidet. Det har blitt jobbet hardt mot reklame for usunn mat rettet mot barn og det finnes ikke brusautomater i norske skoler. Vi har både melkeordning og gratis skolefrukt.
– Videre har det vært satset på trygge skoleveier og skolegårder som innbyr til fysisk aktivitet, samt at vi er gode på organisert idrett. Og målt i forhold til folkemengden er det ingen som tar så mange medaljer som oss i internasjonale mesterskap.
Vik forteller også at forskerne i ENERGY-prosjektet tok bilder av alle 199 skolegårdene de besøkte, og at norske skolegårder skilte seg klart positivt ut – blant annet med bilder av skolegårder fulle av ski og sparkstøttinger.
– Norske skoler har større areal, mindre asfalt, flere lekeapparater og er generelt i bedre forfatning enn skolegårder i de andre landene, sier hun.
Bildet av hvordan europeiske barn og unge har det i forhold til overvekt, tas nå inn i neste del av ENERGY-prosjektet, nemlig en intervensjonsstudie. Da skal forskerne se på hvilke tiltak som kan settes i verk for å redusere det europeiske fedmeproblemet blant barn og unge.
Tallene:
ENERGY-undersøkelsen ble gjennomført våren 2010 og inkluderte i alt 3398 gutter og 3727 jenter (minst 1000 barn i alderen 10-12 år i hvert land). Her er et sammendrag av resultatene:
| Overvekt (prosent) |
Brus/saft/juice (ml per dag) |
TV-titting (min. per dag) |
Sykle til skolen (dager per uke) |
|
| Norge | 19 | 225 | 101 | 3,3 |
| Belgia | 21 | 455 | 113 | 1,9 |
| Nederland | 22 | 630 | 110 | 3,3 |
| Ungarn | 31 | 550 | 120 | 0,3 |
| Spania | 34 | 185 | 103 | 0,1 |
| Slovenia | 34 | 330 | 114 | 0,3 |
| Hellas | 50 | 115 | 123 | 0,1 |
forskning.no: Undervektige barn kan bli overvektige
20 mai
Les hele artikkelen hos forskning.no
Barn med lav fødselsvekt kan bli overvektige. Rottestudie viser at årsaken kan ligge i mekanismer som regulerer matlyst.
Barn med lav fødselsvekt har en tendens til å utvikle fedme dersom de får fri tilgang på så mye mat de vil, går det fram av en pressemelding fra University of California (UCLA) i USA.
Forskere mener nå å ha funnet en årsak.
Forsøk på dyr viser at unger med lav fødselsvekt som følge av begrenset tilgang på næring under svangerskapet kan ha høyere nivåer av matlystregulerende forbindelser i hjernen.
Dette gir en naturlig tendens til at ungene vil ta til seg flere kalorier.
Appetitt
Hypothalamus er den delen i hjernen som regulerer matlyst, kroppstemperatur, forbrenning og mange andre faktorer.
Rotteforsøkene tyder på at denne delen av hjernen er programmert til å kompensere for lav næringstilgang til fosteret i mors liv.
– Så den naturlige tendensen for et barn med lav fødselsvekt er å spise mer og prøve å ta igjen veksten. Men dersom dette ikke begrenses, kan resultatet bli overvekt hos barnet, sier Sherin Devaskar ved Mattel Children’s Hospital ved UCLA i pressemeldingen.
Devaskar er professor i barnemedisin. Hun har ledet den nye studien, som er publisert i tidsskriftet Journal of Neuroscience Research.
Ubalanse
Under rotteforsøkene ble rottemors næringsinntak begrenset, noe som ga små nyfødte rotteunger. Ungene ble undersøkt for å sjekke for hvor mye melk de konsumerte og energiforbruk videre i livet.
I tillegg undersøkte forskerne prosessene i hjernen. Kjemiske forbindelser kjent som nevropeptider styrer matlysten.
Nevropeptider som øker matlyst var høyere i hypothalamus hos disse ungene, mens andre nevropeptider som reduserer matlyst og øker energiforbruket var lavere.
En ubalanse i reguleringen av appetitt kan føre til at organismen styres mot å konsumere så mange kalorier som mulig, uten en tilfredsstillende følelse av metthet.
Begrenses
I en annen studie, publisert i tidsskriftet Diabetes, har Devaskar og kollegaene hennes sett at tendensen til å utvikle overvekt kan motvirkes ved begrense tilgangen på mat for de nyfødte rotteungene.
Forskningen kan på sikt få betydning for behandling av barn med lav fødselsvekt.
Mødre med barn med lav fødselsvekt advares imidlertid mot å begrense inntak av næring til barna sine på bakgrunn av de foreløpige resultatene. Forskningen er i en tidlig fase og kun basert på dyreforsøk.
Uansett bør man snakke med fastlege eller spesialist før man gjøre noe med kostholdet til barnet.
Referanse:
Bo-Chul Shin, Yun Dai, Manikkavasagar Thamotharan, L. Caroline Gibson, Sherin U. Devaskar: “Pre- and postnatal calorie restriction perturbs early hypothalamic neuropeptide and energy balance”, Journal of Neuroscience Research, juni 2012. Se sammendrag.
12) Studier/forskning forskning.no, Lav fødselsvekt No Comments
forskning.no: Hvor mye sol er sunt?
12 mai
Les hele artikkelen hos forskning.no
Tyve minutter i solen er bra, men bli for all del ikke solbrent.
Hvem drømmer seg vel ikke bort til strand og palmesus i løpet av det kalde halvåret vårt vakre vinterland har fått tildelt.
Nå som sommeren er rett rundt hjørnet, har vi spurt forskerne:
Hvor mye sol er sunt?
De kan fortelle at sol gir oss en lykkefølelse, og i tillegg kan solstrålene hjelpe mot en rekke sykdommer.
Hvis vi blir solbrent er det fare på ferde, men kroppen kan helbrede solskader hvis vi bare gir den tid til det.
Tåler bare tyve minutter i solen
– Helt lyse nordmenn tåler kanskje bare ti til tyve minutter i solen, sier Asta Juzeniene.
Hun er kreftforsker ved Radiumhospitalet i Oslo.
Hvor mye sol som er bra for oss avhenger av både årstid, tid på dagen og naturlig hudfarge.
– Mørkhudede mennesker tåler mye sol, og får sjelden hudkreft, mens hvite mennesker blir lettere solbrent, og må unngå solen, fortsetter kreftforskeren.
Å bli solbrent viser at huden har tatt skade av solen.
Har du for eksempel vært mye solbrent som tenåring har du større risiko for å få hudkreft, ifølge en studie forskning.no har skrevet om tidligere.
- Les mer: – Pass på i påskesola
Å ta pause fra solen er derfor lurt, men pausen må være ganske lang for at det skal hjelpe.
Kroppen leger solskader hvis du lar den
– DNA-skader, eller arvestoffskader, starter allerede de første minuttene i solen. Dette kan kroppen lege selv, men da må du ut av solen i flere timer, sier Juzeniene.
Hvis du soler deg lenge i flere dager rekker derfor ikke kroppen å reparere seg.
Det er dette som kan føre til hudkreft eller føflekkreft.
Kreftforskerens råd om ti til tyve minutter soltid er forøvrig for kropper uten solkrem.
Med en god solkrem som beskytter mot både UVA og UVB kan de lyseste av oss også tåle å være i solen en stund.
UVB gir oss vitamin D, men kan også gi oss hudkreft, mens UVA er det som gir oss rynker og pigmentflekker, i følge forskeren.
– Med en solkrem med faktor ti kan en lys person være i solen omtrent hundre minutter. Denne tiden går ned hvis man bader eller svetter mye, sier Juzeniene.
Lavere faktor krever hyppig smøring
Lav eller høy faktor har i prinsippet ikke så mye så si, i følge Juzeniene. Det går på hvor ofte du vil smøre deg.
– Med lavere faktor må du smøre deg oftere for å få god nok beskyttelse, sier hun.
Forskeren mener likevel at det kan være nyttig å bruke høy solfaktor, gjerne helt opp i femti, hvis du er lys i huden og skal reise på ferie til et solrikt land.
Det skyldes at UV-indeksen, eller strålingen, er betydelig høyere i sydligere strøk enn her i nord.
– På en fin sommerdag i Norge kommer UV-indeksen opp mot 5, mens i Spania kan vi se UV-indeks på over 10, forteller hun.
UV-indeksen avgjør
Noen værvarselsider på nett lar deg sjekke UV-indeksen før du går ut døra.
I skrivende stund er det en grå dag i store deler av landet vårt, og i følge yr.no er UV-indeksen på 1 omtrent over hele landet.
Dette betyr at du kan oppholde deg utendørs uten solbeskyttelse hele dagen uten å bli utsatt for skadelig UV-stråling.
Juzeniene forteller at UV-indeks på 1-2 er ufarlig. Når det bikker 3 og oppover mot 5, som det gjerne gjør om sommeren her i landet, da trenger de fleste solkrem.
Det er når UV-indeksen kommer over 5 at rådet om kun ti til tyve minutter i solen uten beskyttelse gjelder.
Sjekk UV-indeksen før du reiser
Hvis UV-indeksen går over 10 vil ikke forskeren anbefale noen soling i det hele tatt.
– Da bør man smøre seg inn med høy faktor før man går ut, sier hun.
Vi trenger ikke reise lenger enn for eksempel Spania eller Egypt før dette gjør seg gjeldende.
Kreftforskeren anbefaler derfor å sjekke UV-indeksen før du reiser.
I tillegg er strålingen sterkest mellom klokken 12 og klokken 15, og derfor rådes vi til å unngå solen midt på dagen.
Men selv om det er viktig å vite om skadevirkninger, er det også mye bra som kan komme ut av en tur i solen.
Noen minutter uten solkrem er bra
– Vi har underskudd på D-vitamin i Norge, forteller kreftforsker Juzeniene.
Hun vil derfor anbefale oss å være i solen i ti til tyve minutter før vi tar på solkrem.
Men det gjelder altså bare før den tidligere nevnte UV-indeksen nærmer seg 10.
Solkremen som beskytter mot skadelige stråler hindrer nemlig også opptaket av D-vitamin. I følge forskeren er solen vår største kilde til dette vitaminet.
– Nesten 90 prosent av all D-vitamin vi får kommer fra solen og vi får bare 10 prosent fra maten med kostholdet vi har her i Norge, sier Asta Juzeniene.
Sol mot sykdom
I en artikkel på forskning.no fra 2010 snakker lege og forsker ved radiumhospitalet, Alina C. Porojnicu, om konsekvensene av D-vitamin mangel.
Her sier hun blant annet at D-vitamin-mangel er sett hos pasienter med benskjørhet, reumatisme, hjertekarsykdommer og diabetes.
- Les mer: Det vidunderlige D-vitaminet
Juzeniene legger til at personer med hudsykdommen psoriasis kan få positiv effekt av å sole seg. Såkalt fototerapi.
– Vi vet ikke om dette skyldes D-vitaminene, eller om det er noe annet som skjer i kroppen, sier hun.
Lykkestråler
I tillegg til D-vitaminer har solen en annen festlig effekt på oss.
– Mennesker føler seg lykkeligere i solen, fordi solstrålene gjør at det frigjøres endorfiner i kroppen, forteller Juzeniene.
Oppsummert vil kreftforskeren derfor si at små doser sol gjør mye bra, mens store doser gjør mye skade.
– Vi må balansere.
forskning.no har tidligere skrevet flere artikler om sol og D-vitamin.
Blant annet har kreftforsker Johan Moan sagt at solarium kan være en fin måte å få opp D-vitaminnåvået, ettersom solen ikke stråler fra seg noe særlig UVB her i nord i vinterhalvåret.
Solarium mot kreft
Moan henviste i dette tilfellet blant annet til en studie gjort ved Radiumhospitalet, som tyder på at sola faktisk også kan hjelpe kreftpasienter.
Studien viste at de som får prostatakreft, brystkreft og andre typer kreft om sommeren, når D-vitaminnivået i kroppen er høyest, har en overlevelsesrate som ligger 20 prosent høyere enn de som blir diagnosert med kreft om vinteren.
- Les mer: Forårsaker og forebygger kreft
I den samme artikkelen sier en amerikansk forsker at soling er farlig uansett, og at de positive effektene av sol ikke er nok til å anbefale soling når de negative effektene også er store.
Dette ble riktignok sagt i 2008, men det er fremdeles uenigheter i forskermiljøene om det skal anbefales litt soling eller ingen soling.
De fleste er imidlertid enige om at det er viktig å beskytte seg mot solen, og at det aldri er bra å bli solbrent.
12) Studier/forskning D-vitamin, forskning.no, Sol No Comments
forskning.no: Professor Åshild Krogdahl tar feil av kostholdene…
10 mai
Les hele originalartikkelen her
Det er hypotesen til professor Åshild Krogdahl ved Norges veterinærhøgskole. Hun baserer seg på observasjoner av laks og kylling, og ønsker å gjøre forsøk på gris og etter hvert på mennesker.
Når vi fordøyer protein, blir aminosyrene i proteinet spaltet i fordøyelsen og kommer ut som ammoniakk i den andre enden.
Ammoniakk er en gift – det er jo ingen nyhet. Vi passer for eksempel på at barn ikke spiser vaskemidler med ammoniakk.
Det er velkjent at både akvariefisk og oppdrettsfisk blir forgiftet hvis det er for mye ammoniakk i vannet. Og dersom det oppstår for mye ammoniakkgass i et fjøs, blir dyrene evakuert umiddelbart.
Nå er det selvsagt en vesentlig forskjell på å puste inn ammoniakk, å drikke væske som inneholder ammoniakk, og å spise mat som gjør at kroppen produserer ammoniakk som et avfallsstoff. Men vet vi egentlig at det siste er ufarlig? Nei, ifølge Krogdahl.
Nesten ingen forskning
Ernæringsprofessoren synes det er underlig at det er forsket så lite på ekstremt høyt inntakt av protein – særlig i disse tider hvor selvoppnevnte kostholdseksperter forsøker å få hele befolkningen over på lavkarbo- og høyproteinkosthold.
– Alle vet at ammoniakkforgiftning kan være svært alvorlig. Vi vet også at de organene i kroppen som avgifter og kvitter seg med avfallstoffer – lever og nyrer – arbeider på høygir for å få ut amoniakken. Giften må svært fort ut, dette har høyprioritet for kroppen.
– Når vi får inn et dyr med lever- eller nyresykdom her på Veterinærhøgskolen, er det første vi gjør å sette dyret på en lavproteindiett. Det samme gjør leger med pasienter som har sykdom i lever eller nyrer, påpeker Krogdahl.
– Likevel roper vi ikke varsko når store deler av befolkningen, inkludert barn, legger om kostholdet drastisk slik at de spiser veldig mye mer proteiner og veldig mye mindre karbohydrater.
– Lavkarbobølgen et stortstilt medisinsk eksperiment med folkehelsa. Ingen vet hva følgene blir om tjue år, mener hun.
Dyr skygger unna
Krogdahl kontrasterer hvordan dyr og mennesker velger mat. Vi mennesker får bare vage signaler fra kroppen når det gjelder å velge den maten som er sunnest. Vi er påvirket av matkultur og matvaner vel så mye som av biologi.
Hvis vi hadde spist mest av det kroppene våre «har lyst på» eller «skriker etter», ville det blitt mye fet mat, sjokolade eller alkohol. Og det er det ingen som hevder er sunt.
De fleste dyr derimot plukker instinktivt ut det de trenger og lar resten ligge igjen i matskålen. Dyrene har instinktene i orden.
– Når jeg blander for mye protein i dyrefôret, slutter husdyrene å spise. Det tror jeg er dyrenes naturlig måte å begrense opptaket av proteiner på, sier Krogdahl.
Dette har hun selv observert med laks og kylling, og andre forskere har sett det samme med gris.
Krogdahl synes det er særlig interessant at selv laks nekter å spise fôr med for lite fett og for høyt proteininnhold. For laksen er kjøtteter i ekstrem grad og tåler ikke karbohydrater.
Laksens naturlig byttedyr er småfisk og små krepsedyr, den spiser overhode ikke plantekost, men reagerer likevel med å begrense fôropptaket når proteininnholdet blir for høyt. Det skal ikke så mye overskudd til heller før den reagerer.
Små mengder
– Vi mennesker er derimot både kjøtt- og plantetetere, og har behov for en svært begrenset mengde protein, understreker hun.
– Menneskekroppen trenger ca et gram protein per kilo per dag, og da er det tatt høyde for at proteinet ikke har helt perfekt aminosyresammensetning. Det vil si at en kvinne som veier 60 kilo har behov for 60 gram daglig, mens en mann på åtti kilo bør spise 80 gram protein.
Rent kjøtt består av 20 prosent proteiner og 80 prosent vann. Altså bør en kvinne med gjennomsnittlig vekt ideelt sett nøye seg med 300 gram kjøtt i løpet av dagen.
– En lavkarbodiett kan lett inneholde to eller tre ganger så mye protein. De mest ekstreme diettene anbefaler bare eller nesten bare proteiner. Bodybuildere kan få i seg 160–200 gram proteiner om dagen, tilsvarende 800–1000 gram kjøtt, sier Krogdahl.
Husk tradisjonsmat
Ernæringsprofessoren er også opptatt av at proteiner er mer enn kjøtt. Fisk er selvsagt et bra alternativ, men også planter inneholder proteiner – især bønner og linser.
– De knallrøde bønnene er ekstra bra, men glem ikke erter, særlig de ertene som er helt modne og har alle næringsstoffene i seg, slik som tørkede gule og grønne erter. Det er en type gammel norsk matvare som vi nesten har glemt i vår iver etter å innføre tradisjoner fra andre land, sier hun.
– Planteproteiner er ikke så riktig balansert med ulike typer aminosyrer som animalsk protein, men man kan spise planter i riktig blandingsforhold og slik få med seg de gode stoffene i ulike grønnsaker.
– Egg har svært god sammensetning av aminosyrer i forhold til menneskekroppens behov. Aminosyrene i proteinene i melk og brød utfyller hverandre fint, forteller Krogdahl.
Trenden mot å begrense både brød og melkeprodukter er Krogdahl særlig kritisk til.
– Jeg synes det er helt vilt at noen såkalte kostholdsrådgivere anbefaler at man unngår den tradisjonsrike kombinasjonen av brødmat med melk til! Melken er vår beste kalsiumkilde, og grovt brød har fiber, protein og karbohydrater.
– Men selvsagt må brødet være grovt. Ingen har noensinne anbefalt loff og kaker, kommenterer hun.
Stol på reell kunnskap
Krogdahl er bekymret for om hun og andre forskere kan ha tapt kampen om sunn mat i folks bevissthet.
– Vi overstrømmes fra alle kanter av teorier om mat og engasjementet er stort, men kunnskapsnivået er varierende, kommenterer hun.
– Vi tradisjonelle ernæringsforskere har ikke vært så flinke å markedsføre kunnskapen vår i det moderne mediesamfunnet og har fått mye dårlig presse. Det er visst et salgstriks for aviser nå til dags og stille spørsmål ved vitenskapelig velfundert og lenge anerkjent kunnskap.
– Men selvsagt er det mye vi forskere ikke vet ennå. Det er derfor jeg ønsker å forske videre innen dette området, for eksempel på sammenhengen mellom protein i maten, ammoniakk i blodet og sult og metthetsfølelse hos dyr og mennesker, sier Krogdahl.
Hun er svært kritisk til mye av det som finnes av råd og teorier på markedet i dag.
– Svært mye av det er ikke basert på uavhengig forskning overhode, eller det bygger på forskning som er utført med mangelfulle metoder. Noen ganger blir alternative kostholdsteorier spredd på grunn av naivitet, andre ganger fordi det er penger å tjene.
– Den alternative kostholdsbransjen er blitt en hel industri med bøker og dyre produkter, sier Krogdahl.
GI-tabeller verdiløse for friske mennesker
Ifølge Krogdahl er tabellene med ulike matvarers glykemiske indeks (GI) basert på feil bruk av forskningsresultater. Indeksen er ment som veileding for diabetikere.
Disse indeksene er laget slik: En forskningsperson blir bedt om i løpet av kort tid å spise en matvare i en mengde som inneholder 50 fordøyelige karbohydrater.
Det innebærer at personen må spise mye av denne matvaren, ofte mye mer enn det som er realistisk utenfor forsøkssituasjonen. Så måles sukkernivået i blodet, hvordan det stiger, og hvor lang tid det tar på å falle.
– For å finne glykemisk indeks på for eksempel gulrot, må forsøkspersonen spise nesten en hel kilo gulrot. Så mye er det ingen som spiser på en gang, sier hun og forklarer at man ikke kan overføre den GI man regner seg frem til ved slike forsøk til mindre inntak av den samme matvaren i et blandet måltid.
– Et hekto gulrøtter gir ikke en tiendedel utslag av en kilo. I et middagsmåltid er det mange ingredienser som påvirker blodsukkeret, så det er ikke mulig å forutse hvilken effekt en gulrot til middagen vil ha for blodsukkeret, sier Krogdahl.
____________________________________________________________________________________________
Vegard Lysne i fitnessbloggen.no har analysert artikkelen. Les hans analyser her
____________________________________________________________________________________________
Etter masse kritikk om at professor Åshild Krogdahl ikke vet forskjell på karbohydratfattig/fettrikt kosthold og et kosthol
08) Lavkarbo på NETTET, 12) Studier/forskning Åshild Krogdahl, fitnessbloggen.no, forskning.no, Vegard Lysne No Comments
forskning.no: Er steinaldermat sunt?
09 mai
Les hele artikkelen hos forskning.no her
Steinalderkosthold er i vinden, men er det virkelig så sunt?
Siden forfedrene våre tråkket rundt på jorden i eldre steinalder, for 10 000 år siden, har ikke menneskets DNA endret seg i særlig grad. Derfor bør matvanene våre bringes tilbake til steinalderen. Det mener tilhengere av steinalderdietten.
Alle matvarer som er kommet inn med landbruksrevolusjonen, er bannlyst. Man skal spise som et steinaldermenneske ville ha gjort.
Men kan det virkelig stemme at magene våre, etter så mange års kulinarisk utvikling, ikke er tilpasset melk og korn? Og er det sunnere å sverge til 10 000 år gammel kokekunst?
Steinalderen er i vinden
Som med så mange andre nye dietter, er meningene mange, men det er ingen tvil om at steinalderdietten får mye oppmerksomhet.
Tor Nørretranders skrev for noen år siden en hel bok om hvordan han gikk ned i vekt med steinalderdiett. I København har den danske stjernekokken Thomas Rode åpnet restauranten Palæo, som utelukkende serverer steinaldermat. Tilhengere skriver om erfaringene sine på blogger, og mediene følger dietten tett.
Steinaldermenneskets kostholdsråd
Ifølge steinalderdietten skal man:
- spise mye mer kjøtt, fisk og egg og mer frukt og grønt, bær, nøtter og sopp
- holde seg unna bearbeidede råvarer, alle kornprodukter, stivelsesholdige matvarer som ris, poteter og sukker, maisolje , solsikkeolje og druekjerneolje, bønner og salt. Noen mener også at melkeprodukter er forbudt.
Kjøtt var sunnere i steinalderen
Noe av det som er mest omdiskutert er at man skal spise mye mer kjøtt. Kjøtt inneholder proteiner og mineraler som kroppen trenger, og tilhengerne av dietten forteller at steinaldermenneskets diett besto av 65 prosent kjøtt.
Men kjøtt er ikke det samme nå som i steinalderen, ifølge forskerne: – Forfedrene våre levde av kjøtt fra ville dyr. Husdyr blir i dag fôret på korn og er mye fetere, poengterer Peter K.A. Jensen, som er overlege og klinisk førsteamanuensis på Klinisk Genetisk Afdeling på Aarhus universitetssykehus.
Derfor var kjøttet sunnere den gang. Det skyldes blant annet at det inneholdt flere omega 3-fettsyrer, og forholdet mellom omega 3 og omega 6 var bedre. Omega 6-fettsyrer hjelper med å ta opp omega 3-fettsyrer.
Forskere anbefaler at forholdet mellom omega 3 og omega 6 er 1:2, noe vår tids kjøttprodukter er langt unna.
Spis heller mer grønt
Førsteamanuensis Susanne Gjedsted Bügel fra Institut for Human Ernæring på Københavns Universitet forsker på ulike dietter. Hun er ikke noen stor tilhenger rådet om å spise mer kjøtt: – Man bør heller spise mer frukt og grønt, sier hun.
Hun framhever dessuten at det både er dyrt og vanskelig å leve av vilt. Hun anbefaler å spise fisk og kylling, snarere enn firbeinte dyr.
Hva med stivelse?
Stivelse er det lite av i steinalderdietten. Rotfrukt, poteter og mange andre grønnsaker inneholder stivelse, som består av kjeder av glukosemolekyler.
Inge Tetens, professor på Avdeling for ernæring på DTU Fødevareinstituttet i Danmark, mener stivelse er sunt: – Stivelse er en god energikilde. De inneholder ikke så mange mineraler og vitaminer, så stivelse i seg selv er ikke nok, men det gjør det ikke usunt, sier hun.
Men både Tetens og Bügel framhever at man bør kutte ned på stivelsen hvis man vil slanke seg.
Muskler trenger sukker
Sukker er også bannlyst i steinalderkosten, med mindre det kommer fra bær og frukt.
Man kan godt leve uten sukker. Men hvis man heller ikke får i seg stivelse, som kan omdannes til glukose, er Tetens bekymret for hvor musklene skal få energien sin fra.
Sukker er enkle karbohydrater som tas raskt opp i blodet – men Tetens påpeker at mange burde kutte ned på forbruket av tilsatt sukker.
Ut med grovbrødet – eller?
Susanne Gjedsted Bügel tror ikke man bør kutte ut kornprodukter, så lenge man holder seg til de grove variantene.
Imidlertid råder hun folk fra å spise de raske karbohydratene som hvit hvete, som raskt kommer inn i blodet og raskt går ut igjen: – Det får blodsukkeret til å gå opp og ned, men med fullkornsprodukter kan man holde blodsukkeret stabilt, sier hun.
Problemet med en rask blodsukkerstigning er at man raskt blir trøtt og får lyst på et «kick» av nye raske karbohydrater. Et svingende eller konstant høyt blodsukker kan føre til fedme og hjerte/kar-sykdommer.
– Tilhengere av steinalderdietten kutter ut kornprodukter, og dermed også fiber. Da må man passe på hvor man får kostfiber fra, påpeker Bügel.
Kroppen bruker lang tid på å bryte ned fiber, og derfor holder de oss mette lenge, samtidig med at påvirker blodsukkeret langsomt.
Kroppene våre er tilpasset melk
De to forskerne er enige om at man ikke bør utelukke melkeprodukter, men man skal velge fettfattige varianter.
Folkegrupper som i årtusener har vært avhengige av husdyr og melk for å overleve, kan gjerne drikke fettfattige melkeprodukter. Det gjelder blant andre folk i Nord-Europa. Naturlig seleksjon har tilpasset magene våre til melk og melkeprodukter.
– Men der det ikke har vært en tradisjon for husdyrhold, har ikke denne egenskapen blitt fremmet, og det gjelder faktisk de fleste mennesker i verden i dag. De kan bare drikke melk de første leveårene, sier Peter K.A. Jensen.
Susanne Gjedsted Bügel er dessuten bekymret for at man kan få i seg for lite kalsium hvis man kutter ut meieriprodukter.
Bønner og olje
Følger man steinalderkosten slavisk, skal man også utelukke bønner og visse oljer. Ifølge Inge Tetens er ikke det noen god idé:
– Jeg forstår ikke hvorfor de anbefaler at man dropper bønnene. Bønnene inneholder mye fiber og mange mineraler. Det er ikke noe i bønner som er usunt. Hvis bare man sørger for å koke dem, skulle det ikke være noen helserisiko.
Tetens kjenner ikke til undersøkelser som skulle indikere at noen oljer er bedre enn andre.
– Man vet at oliven- og rapsolje har mer flerumettede fettsyrer, men mais-, solsikke- og rapsolje inneholder også mange sunne fettstoffer, sier hun.
Forskerne er uenige
Det er vanskelig å avgjøre hva som er riktig og galt når det kommer til steinaldermat. Forskningsresultatene spriker.
En eldre studie av befolkningen på øya Kitava ved Papua Ny-Guinea viser at folk som lever på steinaldervis ikke hadde nevneverdige problemer med hjerte/kar-sykdommer og blodpropp. En annen mindre studie tyder på at en omlegging til steinalderkost er en effektiv slankekur og motvirker diabetes.
Andre studier tyder på at steinaldermat ikke er så fryktelig sunn.
Flere ernæringsfysiologer og eksperter er enige om at steinalderdiettens positive egenskaper aldri er bevist. For eksempel er den blitt rangert lavest blant 24 forskjellige dietter i en sammenligning gjort av 22 ernæringseksperter i onlinemagasinet U.S. News Health.
Genetikk som en steinaldermann
Meningene er mange når forskere og ernæringsfysiologer diskuterer dette.
Peter K.A. Jensen mener kroppen vår rent genetisk passer bedre til steinaldermat enn vår tids bearbeidede matvarer.
– Den livsstilen og de matvarene som var til rådighet for forfedrene våre før innføringen av landbruket, er vi genetisk programmerte til, sier han. – Normalt vil man forvente at en tilpasning til nye matvarer tar opp mot 50 000 eller 100 000 år, sier han.
Så det er sannsynlig at vi ennå ikke har vent oss til landbruksprodukter. I vår av verden har vi riktignok utvikle evnen til å drikke melk. Men det har gått usedvanlig raskt, ifølge Jensen.
Han forteller at uoverensstemmelsen mellom våre «gamle» gener og de nye betingelsene vi utsetter dem for, kan være skyld i livsstilssykdommer som fedme, åreforkalking og lignende.
Slike sykdommer var sjeldne for bare 100–200 år siden.
Sunnere enn vanlig kosthold
Susanne Gjedsted Bügel fremhever at det er mye i steinalderdietten som er bedre enn det gjennomsnittlige kostholdet.
– Jeg forstår godt at mange opplever positive resultater. Men det er bare fordi de tidligere har spist veldig dårlig, sier hun.
Hun mener helsemyndighetenes kostholdsråd er enda bedre.
Inge Tetens kan heller ikke se at er noe direkte usunt ved å spise som et steinaldermenneske.
– Man kan helt sikkert leve godt på den dietten, men det må være ganske vanskelig. Ikke umulig, men vanskelig, sier hun. – Det skader jo ikke å prøve. Det er jo alltid spennende å prøve noe nytt.
Men i dette tilfellet er det nye svært gammelt.
____________________
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard
12) Studier/forskning forskning.no, Steinalderkost No Comments
Siste kommentarer