23 jul
Les webutgaven av artikelen her
I papirutgaven slo VG opp ganske heftig en stor test som de kalte “Unngå smoothiefella” den 19. juli. Men hva var fella? Var det for mye kabohydrater, fett eller protein? Det var svært vanskelig å forstå. Grunnen til det er at de ikke var konsekvente nok med noen av næringsemnene.
På midtsiden har VG rangert forskjellige smoothie med terningkast etter kriteriene:
- Mengde kcal vektes 50%
- Andel bær og frukt vektes 30 %
- Pris vektes 20 %
Problemet med å rangere etter totalt kcal vil man ikke kunne skille mellom næringsemnene. Som kjent inneholder protein og karbohydrater 4,1 kcal pr gram mens fett inneholder 9,1 kcal. Testen skiller heller ikke mellom bær og frukt kun andelen av den totale mengden.
På neste side i avisen har VG sine enge anbefalinger av hjemmelagde smoothies. Disse har de hentet fra frukt.no. Mye tyder på at VG ikke helt har hatt tungen rett i munnen eller i riktig munn for her varierer alle verdier i alle rettninger.
Under har jeg laget et diagram som viser kcal innholdet av de innkjøpte i VGs test, VGs anbefalte hjemmelagde og to lavkarbo varianter (Moniques LCHF smoothie og min Ronnies Lavkarbo smoothie). Ser vi nærmere på de VG anbefalte, viser de seg i begge ender av skalaen (om du ser bort fra min og Monique sine smoothies).
Jeg har også sett nærmere på innholdet av de forskjellige næringsemnene. Først har jeg beregnet energi % av protein. Her spriker også VGs anbefalte smoothies veldig. Den mest markante av VGs anbefaler har nesten 20 energi % fra protein, mens den med minst har ikke mer enn 3,5 energi %.
Bildet under viser grafen av energiprosenten fra karbohydrater. Også her viser VGs anbefalinger seg på store deler av skalaen. Faktisk helt fra 34,4 energi % til svimlende 93,3 energi %.
Til slutt har jeg beregnet energiprosenten fra fett. Og her som før finner man VGs anbefalinger over store deler av skalaen. Faktisk helt fra 3,1 energi % til 61,3 energi % fra fett. Er ikke fett farlig i følge VGs vektklubb og helsedirektoratets anbefalinger?
Monique og min smoothie finner du helt til høyre i diagrammet. De med mest energi % fra fett.
Jeg hadde helt serisøt forventet et mer tydelig bilde på hva de mener er sunt og ikke. Ihvertfall når de har brukt så mye resurser på artikkelen. Men artikkelen viser bare nok engang at norges mest leste avis mangler kunnskap om mat og kosthod og er mer interessert i å selge aviser. Burde ikke avisen heller latt være å skrive om kosthold og helse, når de går i sine egne definerte “smoothies feller”
Under har jeg en detaljert liste over de hjemmelagde smoothies VG anbefaler. Jeg har også tatt med utregningen av protein, karbohydrater og fett samt energiprosenten av disse. Helt nederst finner du Monique og min hjemmelagde lavkarbo smoothies. Vel bekomme!
Ronnie W. Mathisen06) Lavkarbo i AVIS, 08) Lavkarbo på NETTET, 31) LavKarbo DRIKKE Lavkarbo, Smoothie, VG
22 jul
Les hele original artikkelen her
Etter å ha lest artikkelen stusser jeg litt på at man ikke har forsket på hva man spiser mens man er inaktiv. Er det selve inaktiviteten som utløser risikoen for disse sykdommene eller er det hva man spiser og drikker mens man er det som utløser risikoen?
Jeg liker fotografens fremstilling av inaktivitet. Det virker som han er mer opplyst enn doktoren bak studien.
Jeg sier ikke at alle som er inaktive drikker Cola og spiser potetgull, men sannheten er vel ikke så langt unna. Drikker man en stor Cola og spiser en stor pose potetgull mens man ligger i sofaen er jeg ikke i tvil om hva som øker risikoen for disse sykdommene. Sykdommer som er nevnt i artikkelen er for eksempel bryst – og tykktarmkreft, hjertesykdommer, hjerneslag og type-2 diabetes.
Totalt 184 sukkerbiter
En 1,5 liter Coca cola inneholder ca 156 gram karbohydrater (78 sukkerbiter). En 400 grams potetgullpose inneholder ca 212 gram karbohydrater (106 sukkerbiter). Totalt blir dette 368 gram karbohydrater som tilsvarer 184 sukkerbiter.
Doktor i epidemiologi ved Brigham and Women’s Hospital i Boston og forsker bak studien, I-Min Lee sier til BBC at han ønsker at de som er spesielt inaktive skal få noe av det samme stempelet som røykere. Mitt spørsmål er til Lee, ” hvilket stempel burde personer som spiser tusenvis unyttige karbohydrater da få, Lee”?
Lee fortsetter med at “inaktive personer har høyere risiko for å få krefttyper som for eksempel bryst – og tykktarmkreft, hjertesykdommer, hjerneslag og type-2 diabetes”.
Det hadde vært artig om studien hadde delt sofagrisene i to grupper, en som spiste riktig mat av karbohydratfattig og fettrikt og en gruppe som spiste det vi kaller “normal mat” som består av karbohydratrik og fettfattigt. Jeg er ikke i tvil om hvilken gruppe som hadde fått flest sykdommer…
Ronnie W. Mathisen08) Lavkarbo på NETTET, 34) Helsemyndighetene Inaktiv, Sofagris, VG
05 jul
Jeg blir virkelig ikke overrasket. Overrasket over at fungerende avdelingsleder Arild Johan Myrberg ikke forstår sammenhengen mellom karbohydrater og fedme. Det er ikke så rart at vi blir fetere og fetere i dette landet. Han sier at vi trenger noen karbohydrater for å få optimal utbytte at fysisk aktivitet. Selv står jeg meg i to timer på sykkel med vann og du kosthold som består at 20 gram karbohydrater. Siste turen hadde jeg en snittpuls på 87 prosent av makspuls som er målt til 195 av melkesyrefabrikken. Men jeg skal berømme han for uttalelsen – et kosthold med mindre karbohydrater fra sukker og hvitt hvetemel kan absolutt anbefales. Da er det bare grove kornsorter, frukt, ris og fettfattig mat igjen. Men jeg føler Helsedirektoratet er på vei. Smiler
Ronnie W. Mathisen06) Lavkarbo i AVIS, 34) Helsemyndighetene Helsemyndighetene, VG
04 jul
I VG opplyser Helsedirektoratet at 2/3 av Norges befolkning er overvektige eller fete. I følge mine matematiske kunnskaper skulle det bli 5.000.000/3*2. Altså 3.333.333 mennesker. Og ingen i hverken helsedirektoratet eller helsemyndighetene ser sammenhengen mellom det økende inntak av karbohydrater og det reduserte inntaket av fett. Jeg blir opprørt!
Ronnie W. Mathisen34) Helsemyndighetene Helsedirektoratet, VG
02 jul
Jeg blir sprø av VG. Den ene dagen er lavkarbo livsfarlig, den andre dagen bruker de en forside og tre hele sider inne i avisen som forklarer hvor bra det er.
Forstår de virkelig ikke at de er med på å forvirre mer enn å opplyse? Jeg blir bare trist.
Men de gir vel egentlig blanke i folks helse. Det viktigste enn alt annet, er å selge aviser…
Ronnie W. Mathisen06) Lavkarbo i AVIS VG
15 jun
Et internasjonalt forskerteam har gjort et gjennombrudd i fedmeforskning på barn. Man har lenge visst at noen mennesker er genetisk disponert for å bli overvektige, men nå har forskerne lokalisert problemet til endringer i to spesielle gener.
Mens forskere bruker milioner av kroner på forskning av gener setter jeg meg godt tilbake i stolen og spiser det som er naturlig for mennesket å spise. På den måten trenger jeg ikke tenke på fedme, helse og vestlige sykdommer som skylder over oss…
Jeg deltar forrøvring livlig i kommentardebatten til artikkelen.
Les originalartikkelen her
Ronnie W. Mathisen06) Lavkarbo i AVIS Fedme hos barn, VG
11 mai
Jeg klør meg i hodet når jeg ser VG. De tillater en helside annonse for pulver og piller som skal erstatte mat. Samtidig som de er motstander av et naturlig kosthold med naturlige ingredienser mennesket har spist i hundrevis av tusen år. Lurer på om de hadde akseptert en helside annonse om lavkarbo-/høyfett kosthold?
Ronnie W. Mathisen05) Annonser i media, 06) Lavkarbo i AVIS 30 days, Annonse, VG
10 mai
Jeg leser i papirutgaven av VG, onsdag 9. mai, om demens. Pr i dag er ca 71.000 nordmenn rammet av demens. Ifølge Helsedirektoratet vil antallet fordobles frem mot 2040. Omtrent 60 prosent av disse har Alzheimer. Studiets hovedforfatter, professor Aron Buchman ved Rush University Medical Center i Chicago påpeker at funnene tyder på at dagligdagse aktiviteter kan være fordelaktige for å bremse utviklingen av demens. Studiet sier ingen ting om kosthold annen enn å spise sunt som jeg tolker som Helsedirektoratets kostråd. Altså et fettfattig kosthold. Er det ikke rart at utviklingen av demens øker i samme takt som utviklingen av både fedme, kreft- og andre livsstilsykdommer de siste 40 årene? Når skal man åpne øynene for at et karbohydratfattig og fettrikt kosthold, vi har spist i 2.000.000 år, spiller en viktig rolle i kroppens ve og vel?
Ronnie W. Mathisen06) Lavkarbo i AVIS, 52) Sykdom: DEMENS Alzheimer, Demens, Helsedirektoratet, VG
05 mai
VG Nett skriver: Mer enn 17 millioner kroner må produsenten av sjokoladepålegget Nutella ut med til kunder som trodde pålegget var sunt.
Les hele artikkelen på VGnett.no her
Min kommentar: Hvis man kan saksøke produsenten til nutella for 17.000.000 kroner vil jeg tro at flere produsenter burde skjelve i buksene både i USA og i Norge.
Innholdet av karbohydrater i Nutella er “bare” 56,8 gram pr 100 gram. Jeg har tatt meg bryet å listet opp fem frokostblandinger under. Flere av frokostblandingene er til og med merket med nøkkelhull. Er disse sunne?
- Coco pops: 85 gram karbohydrater pr 100 gram
- Corn flakes: 84 gram karbohydrater pr 100 gram
- Nøkkelhull merket Mini Fras:67 gram karbohydrater pr 100 gram
- Nøkkelhull merket Havre fras: 61 gram karbohydrater pr 100 gram
- Fitness fruits: 75,3 gram karbohydrater pr 100 gram
Til sammenlikning har Melkesjokolade 53 gram karbohydrater pr 100 gram…
Ronnie W. Mathisen06) Lavkarbo i AVIS Coco pops, Corn flakes, Fitness fruits, Frokostblanding, Havre fres, Melkesjokolade, Mini fras, Nutella, Nøkkelhull merket, VG
15 jun
VG skriver onsdag 15. juni 2011:
Halve Norge vil ned i vekt! Jeg har skrevet hele artikkelen under bildet. Ronnie
VG undersøkelse: Halve Norge vil ned i vekt
Eksperter advarer: Ligg unna ekstremdiettene
Av Synnøve Åsebø og Ida Hanstad
SLANKESUKSESS PÅ LAVKARBO
Oddvar Sandvin (45) gikk ned 17 kilo da han endret fra høykarbo- til lav-karbokosthold.
– Det tok et halvt år å gå fra 97 kilo til normalvekten min på 80 kilo. Det siste halve året har vekten holdt seg helt stabil, sier Sandvin til VG.
I begynnelsen kuttet han all karbomat, og han spiser fremdeles ikke brød. Poteter er innført i mindre porsjoner, og juice holder han seg unna.
– Jeg gikk ut hardt i begynnelsen for å få fart på fettforbrenningen, forklarer han.
– Vil du anbefale dietten til andre?
– Det er vanskelig å si. Om du liker den type mat, så er det bra. Når man spiser mindre karbohydrat må en erstatte det med noe, og jeg har erstattet det med fett. Det går i mye egg, kjøtt og fisk.
Samtidig som han endret kosthold, har Sandvin gått til oppfølging hos lege og trent jevnlig. Riktignok er han ikke i tvil om at det er endringen i kosthold som har fått fart på vekten.
– Jeg kommer til å forsette å holde dette kostholdet, og spesielt fortsette å unngå sukker av helsemessige grunner.
– Er du rett for hjerte og karsykdommer?
– Det er klart jeg har tenkt på det, men jeg har lest mye om lavkarbo og satt meg inn i debatten. Her er det også sprikende oppfatninger, sier Sandvin.
KARBOKRIGEN
– Du må ha karbohydrater for å forbrenne fett og proteiner. Dette er ren biokjemi, sier ernæringsprofessor Wenche Frølich.
Juni er høytid for slanking, og bare uker før bikinisesongen setter inn for fullt er lavkarbo i vinden som aldri før.
I en undersøkelse gjort av InFact for VG svarer én av tre av de som har slanket seg at de har prøvd en lavkarbodiett, som innebærer å kutte ?vanlig norsk kost? som poteter, brød og pasta, og heller øke inntak av proteinrik og fettholdig mat.
Samtidig topper kokobøker med lavkarbo-oppskrifter bestselgerlistene i Norge.
ADVARER MOT KETOSE
Frølich advarer særlig mot å la kroppen gå i ketose ? en tilstand som oppnås ved å kutte bortimot alle karbohydrater.
– Å være i ketosetilstand er det samme som når en diabetiker får føling, sier Frølich.
– Dette er ganske farlig for kroppen på sikt, og jeg blir skremt av å se at dette er en del av enkelte slankekurer.
Hun presiserer at det bør ringe en bjelle når slankekuren krever at du tar kosttilskudd i tablettform.
– Karbohydratrike matvarer er de beste kildene for næringsstoffene som kroppen trenger for å fungere. Det får du ikke av fett og proteiner. For eksempel gir fullkorn mineraler, vitaminer og kostfiber, samtidig som det er vår viktigste kilde til antioksidanter. Poteter er også en fantastisk kilde til næringsstoffer. Det er triskt at folk blir lurt til åikke å spise karbohydrater, sier Frølich.
– Men enkelte oppnår jo raske resultater og stort vekttap på lavkarbo?
– Ja, det er mulig. Men det blir som å kjøre en bil uten olje. Det går en stund, men det skjærer seg fort, sier professoren. Hun får støtte av ernæringsrådgiver Ida Synnøve Grini i Nofima:
– Å anbefale alle å gå på lavkarbo diett blir helt feil. Dersom for eksempel unge jenter med normal BMI tor at de kan slanke seg ved å kutte ut vanlig mat, så er det betenkelig.
Også Birger Svihus ved Universitetet for miljø ? og biovitenskap advarer mot å gå for hardt ut.
– Slik jeg ser det, er det i dag to ekstremvarianter som er i vinden. Du har de offentlige kostholdsrådene som er ekstremt høykarbo og fettfryktende. På den andre ytterkanten finner du karbofibiske og høyfettelskende, forklarer han.
STØTTER SLANKING
– Dette er uheldig. Men det virker, og derfor er det ogsåå et budskap som er lett å kjøpe. For de fleste vil det ideelle kostholdet ligge et sted mellom lavkarbodiett og det som er statensråd, forklarer han.
I Infact-undersøkelsen svarer halvparten av de spurte at de ønsker å gå ned i vekt. At halve Norge vil slanke seg, mener Svihus er bra.
– Særlig med tanke på at omtrent halve Norge faktisk trenger å gå ned i vekt. Samtidig er det nok slik at mange av de som ikke har behov for det ønsker å slanke seg ? og omvendt, sier Svihus, som har liten tro på ekstremdiettene.
– Det orker man ikke i lengden.
Ronnie W. Mathisen06) Lavkarbo i AVIS Vektreduksjon, VG
Siste kommentarer